LYDBØKER: Mange har spådd bokens endelikt. Vi skulle lese bøker på nett. Laste dem gratis ned. Eller lytte på cd-er.

Foreløpig foretrekker de fleste historier fortalt mellom to permer, lest i et tempo de selv bestemmer.

Men stadig flere tyr til lydbøker. Og «leser» i bilen, på bussen — eller på joggeturen. Det siste året har digi-boken erobret markedet. Da trenger du verken spiller eller bok. Digi-bok er «rett i koppen-bok». Alt du trenger for få lyden rett i øret.

Fordelene med «å bli lest for», er mange. Du kan gjøre andre ting. Du slipper å huske hvor du var. Du får proffe skuespillere rett i øret. Noen selvsagt proffere enn andre. Når Lasse Lindtner leser Dødens drabanter, så leser han ikke. Han spiller - alle bokens aktører får personlighet og sjel gjennom stemmebruken. Når Ane Dahl Torp leser Maria Gripes Skyggen over steinbenken, så er det behagelig, men bare det. Når Anette Hoff gir stemme til Fredagsstrikkeklubben, så er det bare kjedelig.

Ulempen med lydbøker er at de ofte kommer betydelig senere på markedet enn tilsvarende titler på papir.

Så ventet du på Ligge i grønne enger (fortsettelsen eller kanskje slutten på Ragdes fortellinger om familien på Neshov), så ble det lenge å vente. Det samme gjelder for krimelskerne som ville ha med seg hvordan det gikk med Stieg Larssons Lisbeth Salander.

Men det er nok å velge i. Det finnes langt over 1000 lydbøker på norsk. Bare Lydbokforlaget, som er den suverent største aktøren på markedet, ga i fjor ut over 200 titler.

Og det er krim som selger best.