SAARLAND: Ruinene nær Schloss Dagstuhl skriver seg fra 1200-tallet, der den opprinnelige borgen ble oppført av Ridder Boemund og hans slekt omkring 1270 e.Kr.
Gjennom århundrene vekslet kriger og stridigheter i området rundt borgen, som i dag ligger på grensen mot Frankrike.
Ruinene ved "Fleckensteiner Turm" må nok ha sett fryktinngytende ut i måneskinn.
På 1800-tallet vokste det frem en rekke grufulle historier omkring borgruinene, ifølge eventyrfortellere fra Waderns beretning til Saarbrücker Zeitung.
Haltet En av dem var altså om den ville — og halte - borgherren Reinert, som muligens kan ha gått med trebein, og således fått betegnelsen halt. Men derom tier sagnet, slik et godt og mystisk sagn gjerne skal.
Reinert, som skal ha levd på 1300-tallet, var ifølge sagnet så bøs mot sine undersåtter og tjenere at han ble forvandlet av djevelen til en hest, og spent for en vogn.
I årene som gikk spøkte Reinert med vogna rundt tårnruinene, og man kunne høre den karakteristiske halte gangen til en hest hvis man hadde ekstremt god hørsel - og fantasi.
Eksorsist
Til slutt tok en prest affære, etter at landsbybeboerne tryglet ham om å drive ut spøkelset fra borgen. Presten, som ikke er navngitt i sagnet, truet gespenstet etter alle kunstens regler inn i en flaske, som han deretter kastet i en sump like ved borgen.
Der nede i sumpen, innesperret i en flaske, trasker nå altså Reinert omkring. Visstnok. Så nå er borgen trygg, men sumpen ikke fullt så hyggelig å nærme seg i fullmåneskinn. Fortsatt kan man høre klikkingen fra hovene til Reinert. Vi antar det må enda mer fantasi til for å høre en miniatyrhest inne i en flaske, under metervis av gjennomtrukket mose.
Reddet mannskapet For de uinnvidde leserne: "Reinert med beinet" av Kåre Zakariassen er en av de aller mest kjente sørlandsvisene, og med " vår" Reinert gikk det altså langt bedre enn med hans tyske navnebror:
Sjøulken Reinert reddet faktisk hele mannskapet fra "de ville" , ved å kaste trebeinet sitt ut av gryta han satt i, og det smakte så vondt at "de ville" ikke orket å spise dem.