– Jeg husker klart øyeblikket første gangen jeg forsto jeg var tiltrukket av det samme kjønn. Ei jente i skolegården på videregående gikk forbi meg. Da jeg snudde meg etter henne kjente jeg et sug i magen og prikking i fingrene, forteller Eline Darki smilende mens hun ser på forloveden Marion Skogseth Bjørgsvik.

Når Eline tenker tilbake på øyeblikket da hun kom ut av skapet for 11 år siden, kjenner hun på en følelsesladet tid.

Marion Skogseth Bjørsvik (t.v.) og Eline Darki har vært kjærester i fem år og ble forlovet i mai. Foto: Privat

I anledning Skeive Sørlandsdager i august har KRSby snakket med to unge fra Sørlandet om sin opplevelse med å komme ut av skapet.

«Hvordan finner man ut at man er lesbisk?»

På videregående kjente hun seg forvirret og stresset over de nye følelsene som tok overhånd. Samtidig var Eline Darki i et forhold med en gutt. Derfor begynte hun å søke opp «hvordan man finner ut at man er lesbisk?» og tok flere tester på nettet.

Eline Darki er oppvokst på Grim i Kristiansand. Foto: Damares Stenbakk

Darki husker første gang hun klarte å innrømmet at hun var skeiv: Det var natt til første mai og russetida var i gang. Eline, som gikk på Kvadraturen, og vennene fra Vågsbygd videregående slo seg sammen i to russebiler, som festet og hygget seg sammen.

En kveld da Eline Darki og ei venninne gikk ut av russebilen for å snakke sammen hadde de begge noe på hjertet.

– Vi var begge sammen med gutter på den tiden. Plutselig sier venninnen min: «Jeg tror jeg liker jenter». Da svarte jeg: «Jeg tror jeg gjør det samme». Å ha bestevenninnen din i samme gjeng som også var lesbisk var en god støtte, forklarer Darki.

Like etter dumpet begge venninnene sine daværende guttekjærester, og understreker at hun og venninnen aldri var romantisk involvert med hverandre.

– Jeg vet at jeg liker jenter, mamma

Etter videregående vervet Eline Darki seg til militæret. Hun hadde holdt det hemmelig i to år for mora, stefaren og halvbroren at hun var skeiv.

Eline husker øyeblikket som om det var i går da hun kom ut av skapet til familien: Mora sto på soverommet for å brette tøy. Hun fiklet med ordene før hun til slutt klarte å si: «Jeg vet at jeg liker jenter, Mamma. Jeg er bifil».

Darki er glad hun ble mottatt med kjærlighet og aksept da hun kom ut av skapet. Foto: Damares Stenbakk

– Mamma svarer: «Å ja, det går fint». Jeg ombestemte meg og ville være helt ærlig: «Nei, vet du hva jeg er faktisk helt lesbisk». Også lo hun og sa: «Det går fint vennen min. Jeg elsker deg uansett», minnes Eline med et stort smil.

I etterkant fikk Darki flere støttende tekstmeldinger fra nær familie. Men det fikk henne også til å tenke over samfunnets heteronormative forventninger, som vil si at samfunnet tar ofte for gitt at alle vi møter er heterofile og at alle enten er menn eller kvinner.

I en holdningsundersøkelse av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er det én av fire som definerer seg som «ikke helt heteroseksuell», hvorav 30 prosent mener de at de færreste er helt heterofile eller helt homofile/lesbiske.

– Man blokkerer slike tanker fordi man blir oppdratt til å like det motsatte kjønn fordi det er slik våre foreldre, venner og miljøet rundt deg forventer av deg, mener 29-åringen.

Olav Dale (22) fra Gimlekollen er bosatt i Oslo og studerer på Westerdals høyskole. Foto: Damares Stenbakk

– Gøyere å danse enn å sjekke damer

Dette var en av grunnene til at Olav Dale (22) fra Gimlekollen ventet i seks år med å komme ut av skapet og leve som åpen homofil.

– Av og til angrer jeg på at jeg ikke kom ut tidligere, men samtidig hadde jeg guttevenner som kanskje ikke ville tatt beskjeden like godt da, som de gjorde når jeg kom ut for to år siden. Man må huske at tiden på videregående er en sårbar periode og at det kan være rart for både deg selv og kompiser når du kommer ut. Men det skulle jo helst ikke vært sånn. Kompisene mine tok det for øvrig veldig bra, forklarer 22-åringen.

Dale var 16 år og gikk på Vågsbygd videregående da han forsto at han ikke var like interessert i jenter som resten av kompisgjengen. Likevel prøvde han å benekte det hele for seg selv.

– Det var ikke like spennende å sjekke opp jenter på fest som de andre i kompisgjengen på videregående. Jeg var mer opptatt av å danse, og det var kanskje da det gikk litt opp for meg at jeg aldri kom til å bli sammen med ei jente, minnes han og ler.

De var en sammensveiset guttegjeng. Olav understreker han selv aldri har opplevd diskriminering, men ordet «homo» eller «homse» ble sett på som typiske «tulleord» på den tiden. Det gjorde at han kviet seg med å komme ut.

Ifølge Bufdir er det homofile og bifile menn som skjuler sin seksuelle orientering i størst grad, hvorav 24 prosent er bifile menn og 17 prosent homofile menn sammenlignet med andre legninger.

– Jeg benektet det ganske lenge og trodde alt ville ordnes av seg selv, legger Olav Dale til.

Olav Dale (22) kom ut av skapet under en familiemiddag. Foto: Damares Stenbakk

– Skal ikke glorifisere slike øyeblikk

Etter videregående fant Olav ut at han ville reise jorda rundt i et halvt år for å få perspektiv. Da han ferierte i Australia betrodde han seg til ei venninne han knyttet bekjentskap med. Han kjente på stor lettelse og frihetsfølelse, og var klar til å klare å komme ut offisielt til nære relasjoner hjemme på Sørlandet.

– Det var en helt vanlig familiemiddag da jeg sa jeg til foreldrene mine at jeg måtte fortelle dem noe. Man skal ikke glorifisere dette øyeblikket for det er keitete og kleint, heldigvis var foreldrene mine så glade og søte. De sa bare fine ting, forklarer han smilende.

Flere skjuler fortsatt egen legning

Leder i foreningen FRI, Ingvild Endestad, ser at flere unge skeive velger å komme ut av skapet i ungdomstida eller i senere tid. Hun hevder det er størst andel på Sørlandet som velger å skjule sin seksuelle orientering.

– Det kan handle om at det tar tid å finne ut hvem man er, at spørsmål om seksualitet og kjønn gjør seg gjeldende eller at videregående er et sted der man i større grad kan velge sin egen klasse og venner, forklarer Endestad til KRSby.

Ingvild Endestad, leder i FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold). Foto: Presse

Homofili ble avkriminalisert i 1972 og i 2010 ble transvetisme ikke lenger ansett som sykdom. Endestad mener holdningsendringer blant skeive fortsatt ikke er over – og trekker fram holdningsundersøkelsen til Bufdir hvor det vises til mer negative holdninger på Sørlandet og Vestlandet, sammenlignet med resten av Norge.

I levekårsundersøkelsen til skeive i Agder fra 2018 kommer det fram at lhbt-personer i Agder-fylkene har i større grad forsøkt å ta sitt eget liv enn den øvrige skeive befolkningen i Norge.

– Det vi i alle fall vet er at holdningene hos menneskene rundt deg påvirker livskvalitet og hvordan det kan være å leve åpent, sier Ingvild Endestad avslutningsvis.

Les lignende saker fra KRSby: