Mathilde (25): - Samfunnet pusher på babyer, bil, huslån og fast jobb

Er vi late? Vi orker ikke å jobbe så mye som våre forfedre, vi vil bare være lykkelige. Vi vil tjene penger på sosiale medier, reise verden rundt og leve livet. Late, late ungdommer nå til dags sier dem.

Publisert:

Mathilde Thrana (25) ønsker ikke å gi slipp på friheten hun har i sine beste år, men føler stadig vekk at samfunnet forventer A4-livet med barn, huslån, bil og fast jobb. Foto: Collage / Privat / Shutterstock

  • Mathilde S. Thrana (25), student og innleggsforfatter.

Kjæresten og jeg satt hjemme i leiligheten vår og kjedet ræva av oss da vi bestemte oss for at vi bare måtte reise. Det har vært sånn fra vi ble kjærester egentlig.

Lengselen etter å se mer av verden, skape minner og opplevelser som er dyrebare og unike har stadig blitt mer og mer reell. Mer livserfaring, mer kunnskap, mer å le av, mer å tenke tilbake på, mer å fortelle til barnebarna en vakker dag vi er gamle og grå.

  • Har du fått din første regning fra Lånekassen? Her er alt du trenger å vite!

Det er ikke uvanlig at folk reiser mye i dag. Jeg tror mange unge er redde for å få et A4 liv. Mange vil heller jobbe uforpliktet som barista for å få mer frihet til å kunne pakke en sekk og reise når som helst, enn det å binde seg til jobb 08-16 med fire ukers ferie i juli.

Jeg har hørt at vi unge i dag er late. Mange sier det. Vi vil gjøre akkurat som vi vil hele tiden. Vi vil ikke bytte timer mot penger, vi vil skape noe av oss selv. Nei til A4, ja til å bestemme selv.

Foto: Shutterstock

Før i tiden var det kanskje normen å måtte hjelpe foreldrene med gårdsarbeid eller andre plikter i hjemmet før man kanskje senere skulle få den perfekte jobben ved den høye utdanninga for å få det flotteste huset og bilen og det perfekte livet som man ønsket seg – som man skulle ønske seg. Og fortsatt i dag er det vel det man streber etter.

Men vi lever i en annerledes tid nå. En tid hvor unge ønsker å utforske, eksperimentere, skape et liv som man elsker og som man har designet selv.

– Er vi late?

Er vi late? Vi orker ikke å jobbe så mye som våre forfedre, vi vil bare være lykkelige. Vi vil tjene penger på sosiale medier, reise verden rundt og leve livet. Late, late ungdommer nå til dags, sier dem.

Ja kanskje er vi late. Eller kanskje vi rett og slett har kommet lengre enn de før oss noensinne kom. Kanskje vi har forstått noe om de før oss ikke forsto. For vi lever ikke lenger i et samfunn hvor man fødes inn i klasse og rang og et yrke man ikke kan komme ut av, ja slik man leser om i de naturalistiske litterære verkene - type født fattig, død fattig.

Kanskje er det slik noen plasser, men ikke i Norge. I Norge fødes vi inn i et samfunn som gir oss alle muligheter. Et samfunn som åpner alle dører, og hvor vi som unge blir stående midt i dette rommet full av åpne dører og klø oss i hue og grunde og pønske og spørre seg, hvor pokker skal jeg gå?

Foto: Shutterstock

Av og til er det lettere og bare glemme alt og kaste seg ut i det ukjente. Som for eksempel det å reise til Thailand med en ryggsekk å leve fra uten en eneste plan for oppholdet, fordi man trenger å kjenne at man lever og at man får lov til å leve livet sitt uten å måtte planlegge og svare for seg hele tiden.

– Skal være lov å reise bort

Det skal være lov å ta sommeren fri for å slappe av mellom semestrene. Det skal være lov å skippe forelesning for å ta en øl med klassekamerater eller en kopp kaffe med en gammel venn. Det skal være lov å reise bort en måned midt i oppstart av semesterstart fordi man ikke orker å ta del i kaoset av fadderuke og nye timeplaner.

Kjæresten min Daniel og jeg trengte en sånn tur, vi. Vi holdt på å råtne der i den leiligheten vår i de dagligdagse rutinene, timene og minuttene som stille kom og gikk. Plutselig var vi 25 år. Snart ferdig utdanna. Plutselig har man hus, bil, båt, hytte ved sjøen, to-tre barn som søler is og hyler og maser om å få en hund eller en katt - og Daniel som sikkert ikke klarer å si nei, så vi ender opp med å kjøpe en hund eller en katt som vi rett og slett angrer på at vi fikk oss, fordi ungene går lei og begynner å mase om å få en kanin i stedet.

Foto: Shutterstock

Nå er vi unge. Vi har friheten til å gjøre som vi vil, og den vil vi ikke gi slipp på. Samfunnet pusher stadig på huslån, bil, babyer og fast jobb. Vi må ha det. Vi trenger det. Vi ønsker det. Alle gjør det jo, så det må jo være sånn et lykkelig liv ser ut?

Den faste jobben med den faste inntekten med den faste ferieturen til Spania hver sommer og de faste vinkveldene en gang i halvåret med de faste venninne som alle har småbarn slik som du og derfor faste rutiner noe som gjør at vi tviholder på den faste dagen hvor vi kan leke ungdommer og prate drit og gossip.

Det er jo dette vi vil. Er det ikke? Jeg for min del er ikke lenger så sikker.

Innlegget ble opprinnelig publisert på innleggsforfatterens blogg.

Har du noe på hjertet du ønsker å dele i et leserinnlegg? Ta kontakt på tips@krsby.no, på Facebook eller Instagram.

Les flere leserinnlegg hos KRSby:

Publisert:

Les også

  1. – Du kan jo ta én øl?

  2. – Det er altfor lite kunnskap om sex mellom likekjønnede

  3. - Må min generasjon ta oss sammen?

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.