«Portrett av en kvinne i flammer»: Vakkert om kunsten og kjærligheten

Filmanmeldelse: Dette er kunstfilm i alle tenkelige betydninger av ordet.

Publisert: Publisert:

I den franske filmen «Portrett av en kvinne i flammer» blir maleren Marianne (Noémie Merlant) forelsket i Héloïse (Adèle Haenel) som hun skal portrettere. Foto: Arthaus

Grade: 5 out of 6

En gang mot slutten av 1700-tallet får den unge franske maleren Marianne (Noémie Merlant) et underlig og nesten umulig oppdrag: å portrettere en kvinne som nekter å la seg portrettere.

Héloïse (Adèle Haenel) er sint fordi hun skal giftes bort til en mann hun ikke kjenner. Marianne observerer henne mens de to går turer sammen og maler bildet sitt i smug. Og sakte, men sikkert skal historien om Marianne og Héloïse utvikle seg til å bli en kjærlighetshistorie.

«Portrett av en kvinne i flammer» er en film som gir publikum følelsen av å ha blitt ført 250 år tilbake i tid. Lyset er naturlig, fargene dempede og lyden ofte ikke annet enn knitringen fra en peis eller bruset fra havet. Det siste gjør at de få innslagene av musikk får en voldsom emosjonell kraft.

Filmen har dessuten et så avmålt tempo at man underveis rekker å gjøre seg mange tanker om både kunsten og kjærligheten – hvorfor har de alltid vært bundet av så mange regler og konvensjoner? – samt hvor vulgær vår egen tid oppleves i forhold til denne.

Vi snakker kort og godt om et sjeldent vakkert og sensitivt stykke filmkunst. Alle burde unne seg et slikt en gang i blant.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Film
  2. Filmanmeldelse