Ungdomscoach (20) holdt foredrag om psykisk helse: – Dette burde være på alle skoler

Onsdag holdt Ida Johanna Aaraas (20) foredrag på Teateret, hvor hun brukte sin personlige historie. Hun mener åpenhet rundt psykisk helse er helt nødvendig.

Publisert:

– Gøril på 55 år som har studert psykologi er sikkert veldig dyktig, men har kanskje ikke helt peiling på hvordan det er å være ung i dag, forteller Aaraas til KRSby, som kaller seg Norges første ungdomscoach. Foto: Julie Sørensen Molvik

  • Julie Sørensen Molvik
Denne artikkelen er over ett år gammel

– Jeg har holdt foredrag på en ungdomsskole hvor det var en trend å ikke spise lunsj. De ville gå ned i vekt. På en annen ungdomsskole var det en trend å filme at man har sex, og så sende det rundt. Det her var nede i 14-årsalderen. Hvor sykt er ikke det!

Ordene kommer fra tjue år gamle Ida Johanna Aaraas. Onsdag kveld holdt hun foredrag foran en haug med unge mennesker om psykiske helse på Teateret.

LES OGSÅ:

Les også

19-åringen fra Grimstad er del av en tabubelagt statistikk

Les også

Dette betyr statsbudsjettet for deg som er ung

Les også

Unge voksne slipper egenandel for psykiatrisk hjelp

Ungdom som hjelper ungdom

Foredraget ble arrangert av blant andre ABUP og Blå Kors i anledning verdensdagen for psykisk helse.

Aaraas (20) er coach og foredragsholder, og når ut til ungdom i hele landet gjennom sin Snapchat og Instagram, hvor hun har rett i underkant av 2000 følgere. Hun kaller seg selv Norges første ungdomscoach.

– Gøril på 55 år som har studert psykologi er sikkert veldig dyktig, men har kanskje ikke helt peiling på hvordan det er å være ung i dag. Det å ha den personlige erfaringen jeg har, og være en del av generasjonen, tror jeg er veldig viktig, forteller hun til KRSby etter foredraget.

Bruker sin personlige historie

Hun holder foredrag om ungdoms psykisk helse, sosiale medier, generasjon prestasjon og press. Hun snakker av erfaring.

Aaraas bruker nemlig sin personlig historie i foredragene sine, som innebærer en tøff oppvekst med blant annet mobbing, bulimi, depresjoner, angst og press. Det har ikke bare vært lett å være åpen om.

– Helt ærlig begynte ikke jeg å snakke om min egen historie før for et år siden. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke kan fortelle noen om hvordan jeg har det, for da vil ingen like meg og ingen vil forstå meg. Og det med bulimi nevnte jeg ikke før for et halvt år siden i foredragene mine. For meg har det hatt så mye å si, forteller hun.

Hun har troen på at åpenhet er nøkkelen.

– Det at én person er åpen om hvordan man har det, er med på å skape en «rippel-effekt» hvor kanskje flere tør. Kanskje det ikke lenger blir så skambelagt.

«Rekk opp hånda de som har hatt om psykisk helse på skolen?» spurte hun publikum. – Det var overraskende mange som rakk opp hånda, jeg har besøkt skoler hvor ingen har hatt det. Foto: Julie Sørensen Molvik

Burde være et eget fag om psykisk helse

En av dem som deltok på foredraget, var Susanne Nilsen (18) fra Kristiansand. Hun roser Aaraas sitt foredrag.

– Dette burde være på alle skoler! Jeg synes det var utrolig bra.

I foredraget snakker Aaraas om hvor lite man lærer om psykisk helse på skolen. Dette kjenner Nilsen seg godt igjen i.

– Det er drøyt hvor lite man lærer om det. Vi hadde kanskje to timer om det på ett år, mens politikerne mener vi har mye om det. Det er ikke sant. Jeg mener psykisk- og fysisk helse burde være et eget fag på skolen.

Hun tok turen fordi dette er et tema som står henne nært.

– Psykisk helse er noe jeg er veldig opptatt av. Spesielt hvordan andre rundt meg har det.

– Hva gjorde størst inntrykk på deg fra foredraget?

– All den ulike statistikken. Du får et så enormt tall på hvor stort det er, og hvor mange som sliter. Det blir så oversett, sier Nilsen.

Susanne Nilsen (18) likte veldig godt foredraget om psykisk helse, og mener det burde inn på alle skoler. Foto: Julie Sørensen Molvik

– Vi kan ikke slutte å snakke om det

Følgerne til Aaraas er alt mellom 12 og 25 år, men det er også foreldre og lærere som følger henne. Gjennom sosiale medier er hun daglig i kontakt med unge som sliter, og som åpner seg opp om problemene sine.

Støttende ord kan i mange tilfeller være nok.

– Av og til kan det være det viktigste et menneske kan gjøre, forklarer hun.

På spørsmål om hva politikerne kan gjøre for å skape mer åpenhet og forståelse rundt psykisk helse, mener også Aaraas at det må inn som et fag på timeplanen.

– Det burde være den største selvfølgen. Gjerne fra barnehagen.

– Det er mange som spør seg om det kan bli for mye åpenhet rundt psykisk helse. Hva tenker du om det?

– Det er bare «bullshit». Det å være åpen om psykisk helse er noe av det viktigste man som menneske kan gjøre. Vi kan ikke slutte å snakke om det før det er like normalisert og lite skambelagt som å brekke foten.

Allerede i åttende klasse ble hun sykemeldt på grunn av press og stress. Nå bruker hun sin personlige historie til å holde foredrag og coaching om ungdoms psykiske helse. Foto: Julie Sørensen Molvik

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Snapchat
  2. Debatt
  3. Instagram
  4. Generasjon prestasjon
  5. Selvutvikling