I spalten #NoFilter tar KRSby en ærlig og usminket prat med folk i sør om samfunnskritiske spørsmål, deres hverdag og andre spørsmål. Denne uka har vi intervjuet varaordfører Tove Welle Haugland, som snart har sine siste dager i den prestisjefylte jobben.
Jobb: Varaordfører, sitter også i KrFs sentralstyre
Alder: 28 år
Sivilstatus: I et forhold med lokalpolitikeren Theodor Barndon Helland (FrP)
Instagram: @tovewelle
Sørlandsgruppa Sofa passerte 1,5 millioner streams – Feirer med ny EP
Inspirert av lederen mot atomvåpen
– Hva har gjort mest inntrykk på deg den siste tiden?
– Å høre Beatrice Fihn, leder for organisasjonen mot atomvåpen, under likestillingskonferansen på UiA.
At en leder for en så stor organisasjon har så pass mange spennende tanker om kvinner i lederroller, gjorde inntrykk på meg.
Det var kult at hun kom til Kristiansand, noe som sier litt hvor vi er i Kristiansand når det gjelder likestilling. Vi er kjent for å være en by som er dårlig likestilt, men det tror jeg er feil inntrykk.
– Hva engasjerte deg mest under denne likestillingskonferansen, da?
– Jeg får mest ut av slike konferanser når man inviterer bredt. Vi har kommet langt med kvinnelige statsministere og andre viktige posisjoner, men vi har alltid en vei å gå.
For meg spesielt, er det ikke bare viktig å være likestilt blant kjønn, men også inkludere alle typer mennesker inn i arbeidslivet og politikken. Likestilling handler mye mer enn bare kjønn.
– Når vi først er inne på et viktig tema som likestilling: Har du opplevd å bli urettferdig behandlet i politikken?
– Jeg sitter som varaordfører og det er jeg takknemlig for, men jeg opplever at om man vil noe sted som ung kvinne, får man høre at man må stille seg i kø.
Man må ta dem inn når de er unge og engasjerte slik at vi ikke mister dem på seinere tidspunkt.
Spesielt unge kvinner, de har vi for få av. Jeg blir lagt merke til fordi jeg er en ung kvinne, det er unikt. Det bør ikke være slik.
Pål Rake: – Det har blitt for «jagete» kultur i samfunnet
– Hvis du kunne gått til valg og blitt statsminister, hva ville vært din kampsak?
– Ett ord ville vært førende i alt jeg gjorde og det er menneskeverd. Å kjempe for at alle menneskers egenverdi blir ivaretatt vil alltid være førende. For eksempel mennesker som er funksjonshemmede eller barn som opplever vold i hjemmet. Dette er grunnen til at jeg er i politikken.
– På hvilken måte hadde du utøvd menneskeverd i det norske samfunnet, om du hadde hatt makten som statsminister?
– Jeg håper jeg kunne vært mye mer radikal med å ta imot mennesker på flukt. Og jeg tror vi må ta imot enda flere. Vi har et ressurssterkt land og vi ser rekordantall med flyktninger.
Vi holder igjen fordi vi er redde! Jeg håper også at mennesker som opplever å bli satt utenfor fellesskapet, eksempelvis mennesker med funksjonsnedsettelser, kunne blitt inkludert bedre i videre utdannelse.
Mener sponset kirurgi er et samfunnsproblem
– Om du måtte forandre noe ved Sørlandet, hva hadde det vært?
– I disse dager er jeg så stolt over Sørlandet, fordi Kristiansand har nettopp blitt kåret til Norges mest attraktive by.
Vi er den beste sykkelbyen og vi jobber med likestilt arbeidsliv, men selvfølgelig har vi utfordringer. Vi vet jo at ungdom sliter med psykisk helse. Jeg skulle ønske jeg bare kunne gå til hver eneste ungdom og si at de er bra nok!
Thea Sofie Loch Næss: – Hvorfor må vi operere rumpe, pupper og lepper for å føle oss fin?
– Hva er det verste med dagens samfunn, da?
– At unge måler seg med urealistiske idealer. Jeg synes det er helt grotesk å lese om ungdom som gråter fordi de får for lite likes på grunn av at de måler seg med toppbloggere, som blir sponset for å markedsføre plastisk kirurgi.
Det at bloggere får fortsette å markedsføre disse urealistiske skjønnhetsidealene er et stort problem. Heldigvis tar likestillingsministeren tak i det, og jeg håper at influensere tar dette innover seg, for dette er ikke et samfunn vi vil ha.
– Apropos ungdomstid, hva skulle du ønske du visste da du var 15 år?
– Ikke streve etter å få bekreftelse av de populære, men heller slappet mer av. Jeg kjenner meg igjen i det ungdommene går gjennom. På Øvrebø, hvor jeg vokste opp var det ikke noe særlig politisk ungdomsmiljø, hadde det vært det hadde jeg nok gått inn i politikken enda tidligere.
– Hvordan er du i virkeligheten sammenlignet med deg selv på sosiale medier?
– På sosiale medier er jeg glad i å ta fine bilder og redigere dem, men på «stories» har jeg ingen problem med å vise virkeligheten.
Etter at jeg innså hvor preget jeg av jeg ble av å få «likes», slettet jeg hele Instagram-kontoen min. Nå har jeg ny konto og driter mer i hva andre synes, folk får like det om de vil. Sånn er jeg nok i virkeligheten også.
– Kan vi få en usminket selfie av deg?
– Det beste rådet du noen gang har fått?
– Å drite litt mer i ting! Jeg er ekstremt godt forberedt og opptatt av å prestere. Det er nok et symptom på kvinner i posisjoner tror jeg, sier hun smilende og ler.
Mistet landbruksministeren i Dyreparken
– Din tid som varaordfører er jo snart omme. Hvordan har det vært, egentlig?
– Det er som å gå opp til muntlig eksamen hver eneste dag! Jeg har fått sett byen vår på en helt annerledes måte og fått møtt mange fantastiske mennesker. Dette har gitt meg mersmak når det gjelder å være med på endring i samfunnet.
– Ditt mest minneverdige øyeblikk?
– Jeg mistet landbruksministeren i Dyreparken fordi han løp bort til surikatene for å ta bilde av dem. Og det var jo min oppgave å være med ham, men så klarte jeg å miste han! Det var litt vittig. I tillegg fikk vi se nyfødte grisunger.
– Mest rørende, da?
– Å være hos Vågsbyd skolemusikkorps, da seks år gamle aspiranter framførte et stykke for første gang. Da gråt jeg så mye at jeg nesten ikke klarte å holde talen etterpå.
– Og til slutt, hva jobber du hardest mot akkurat nå?
– Bli ferdig med master i statsvitenskap. Jeg har vært heldig med å få bruke mye tid i politikken, men det er viktig å ta utdannelse.
Jobber også mot å få løftet fram bedre psykisk helse for unge. Jeg vil aldri gi meg når det gjelder å få full dekning av helsesøster i skolen. Vi er ikke i mål før unge føler de mestrer hverdagen sin.