For et par uker siden klikket alle verdens nerder seg inn på en ny trailer til tv-serien «Watchmen».

Serien tar utgangspunkt i tegneserieromanen ved samme navn, laget av forfatter Alan Moore og tegner Dave Gibbons på midten av 1980-tallet, og handler om en alternativ virkelighet hvor superhelter er blitt gjort lovløse.

Moore og Gibbons' «Watchmen» er en uhyre kompleks affære. På ett nivå er den en politisk dystopi. På et annet er den en dekonstruksjon av superheltsjangeren. På et tredje er den en utforskning av ulike fortellertekniske muligheter bare tegneserien har. «Watchmen» skulle kort sagt være «umulig å lage film av».

Film ble det allikevel. I 2009 gjorde Zack Snyder («300», «Man of Steel») et forsøk på å presse hele sulamitten – krimplott, science fiction-elementer, filosofiske tankesprang, enormt persongalleri og alt sammen – inn i en nærmere tre timer lang spillefilm. Forsøket var ikke helt mislykket. Men det var ikke spesielt vellykket heller.

Alan Moore var i hvert fall ikke fornøyd. Men på dette tidspunktet hadde da også den legendariske fritenkeren og grinebiteren fra Northampton for lengst gjort seg til uvenner med både Hollywood og hele den amerikanske tegneserieindustrien.

Først hadde Moore sett sitt ambisiøse Jack the Ripper-epos «From Hell» bli til en simpel kriminalfilm med Johnny Depp. Så ble det ekstravagante eventyret «The League of Extraordinary Gentlemen» til en idiotisk kalkun med Sean Connery. Så ble anarkistfabelen «V for Vendetta» til en tannløs thriller med Natalie Portman.

Når filmstudioene og tegneserieforlagene i tillegg brøt avtaler og fortalte løgner – og en forsmådd manusforfatter attpåtil var frekk nok til å saksøke ham – fikk Moore til slutt nok og sa fra seg alle rettigheter til sine egne verk. Bare legg merke til det: Ikke noe sted i den nye «Watchmen»-traileren er navnet hans å se.

«Sett pris på den forbløffende og usannsynlige verdenen vi alle eksisterer i; prøv å leve med kjærlighet og uten frykt,» sier mannen som heller takker nei til millioner av dollar enn å fire på prinsippene sine. «Og alle som har noe med disse bedritne «Watchmen»-travestiene å gjøre, selv som del av publikum, vil bli dratt skrikende til helvete etter brystvortene. Peace out.»

Og derfor, kjære leser, er Alan Moore et av undertegnedes absolutte favorittmennesker på denne planeten.