Instagram skjuler likes: – Hvor ille må det bli før vi gjør noe selv?

KOMMENTAR: Instagram ønsker å beskytte oss mot vår egen skjøre selvfølelse. Men til syvende og sist er det innvendig at forandringen må skje.

Publisert: Publisert:

– Det er på høy tid at vi heller snakker om hva som gjør det skadelig, og hva vi selv bør gjøre for å hindre at det påvirker oss, skriver Solveig Eriksen fra Stavanger Aftenblad. Foto: Scanpix/Jan Inge Haga

  • Solveig Eriksen
Denne artikkelen er over ett år gammel

De fleste av oss har kjent på følelsen. Du trykker på «publiser»-knappen. Venter litt. Venter litt til. Når kommer det? Legger vekk mobilen litt. Sjekker igjen. Fem likes. Så 10. Kommer det til å bikke 50? 100? Hvor mange har andre fått? Hvor mange trengs for å være god nok?

Instagram håper at denne tendensen nå skal forsvinne. Fra og med torsdag 18. juli vil Instagram skjule antall likerklikk i en rekke land, i et forsøk på å fjerne press om å få likes. I stedet vil det nå stå at et tilfeldig brukernavn «og andre» har likt bildet.

Men brukeren selv vil fortsatt ha mulighet til å se hvor mange som har dobbelttrykket på bildet deres.

Personlig kjenner jeg ikke så mye press på Instagram eller sosiale medier generelt. Jeg blir glad når jeg ser at noen har likt bildet eller innlegget mitt, og det er det. Men selvfølgelig er jeg klar over at dette ikke er tilfelle for et skremmende antall unge verden over.

Jeg har lest artiklene og innleggene der både jenter og gutter, ofte bare noen få år yngre enn meg selv, fortviler over det ekstreme presset de føler når det kommer til sosiale medier, og da spesielt Instagram. Hva man spiser, hvor pen og veltrent man er, og hvor perfekt livet må se ut selv om man ikke har det bra i det hele tatt. Behovet for å få flest mulig likes ser ut til å kontrollere alle aspekter ved tilværelsen hos altfor mange.

«Normen for hva som er akseptabelt er ute av kontroll, og det «perfekte» er uoppnåelig for de aller fleste».

Jeg snakket en gang med en jente fem år yngre enn meg om nettopp dette. Hun gikk da i 9. klasse og hadde sluttet å legge ut bilder fordi hun var redd for å ikke få nok likes.

«Hvis man får mindre enn 100, er det bare flaut», sa hun. De andre jentene i klassen nikket og sa seg enige.

For meg, som alltid har brukt Instagram mer som et personlig fotoalbum enn noe annet, kjentes dette ekkelt og skremmende. Jeg visste at sosiale medier kunne bidra til dårlig selvfølelse, men jeg hadde ingen anelse om at det var SÅ ille.

«Hvis man får mindre enn 100, er det bare flaut»

Normen for hva som er akseptabelt er ute av kontroll, og det «perfekte» er uoppnåelig for de aller fleste. Det verste er kanskje at vi er fullt klar over det, og likevel fortsetter; vi vet hvor giftig og virkelighetsfjernt Instagram er, og likevel blir så mange blant oss fullstendig oppslukt og deltakende i en uvirkelig verden som får dem til å hate seg selv.

Hvor ille må det bli før vi skifter fokus og går inn i oss selv? Vi må slutte å klage på hvor skadelig sosiale medier kan være, for det vet vi allerede. Det er på høy tid at vi heller snakker om hva som gjør det skadelig, og hva vi selv bør gjøre for å hindre at det påvirker oss.

Så lenge behovet for bekreftelse og sammenligning eksisterer på innsiden, vil man kunne finne en måte å få fylt det fra utsiden. Så lenge sosiale medier fortsetter å være et sted man går til for å vurdere popularitet og verdi, så lenge antall «likes» kontrollerer egen selvfølelse og hvordan man lever livet, vil det ikke ha betydning hvorvidt andre kan se om du har fått 10 eller 100 eller 10,000 likerklikk.

Fordi du fortsatt er villig til å gjøre det du må for å bikke over den vilkårlige grensen som forteller deg at ja, du aksepteres og beundres av dine likemenn også denne gang.

Jeg er så uendelig glad for at jeg ikke bryr meg.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Instagram
  2. Sosiale medier
  3. Generasjon prestasjon
  4. Angst
  5. Psykisk helse