Olavi, er en kunsthandler som ikke direkte har tjent seg rik med årene og han må snart stenge sitt lille galleri, men han er på jakt etter et siste godt kjøp for å kunne pensjonere seg med stil.
Da han kommer over et usignert maleri han mener er verdt masse penger, satser han alt. Han har et anstrengt forhold til sin eneste datter, men han trenger hjelp for å finne ut hvem som har malt bildet og sier derfor ja til at barnebarnet kan jobbe hos ham i arbeidsuken. Den unge gutten er imidlertid den fødte selger, og blir en uventet ressurs for Olavi.
Klaus Härös filmer har vunnet mer enn 60 priser på filmfestivaler over hele verden og også denne gangen har han laget en fin film, men den flyter litt på det jevne og mangler de helt store høydene. Stemningen virker konstruert med mye føleri, og det er aldri noen overraskende, eller finurlige vendinger i plottet. Vennskapet mellom Olavi og barnebarnet er imidlertid rørende, og hovedrolleinnehaver Heikki Nousiainen leverer en troverdig og sjarmerende prestasjon. Filmen passer best for et voksent publikum, som liker mer saktegående filmer.