Kristiansandsdialekten inneholder flere elementer, som kan være vanskelig å tolke for en som kommer utenbys fra. For eksempel – når noe er «greit» for en sørlending, så er det egentlig veldig bra. Men hva med alle disse ordene, som av en eller annen grunn ikke har krysset kommune- eller fylkesgrensa?
Hva mener en kristiansander når han eller hun sier «Æ begynnår å gaule», eller snakker om at de er dødla lemstre? Hva betyr tean i tanga, som man ofte har på en smeigedag?
Når vi først er inne på språk og begreper, så kommer vi heller ikke unna nesten-banning. Fordi ukvemsord er tabu – særlig hos den eldre generasjon, har vi sørlendinger kommet opp med våre egne kraftsalver, som er en alternativ måte å banne på.
Alt dette kan fort høres veldig komplisert ut – men fortvil ikke. Vi har laget vår egen 911-hjelp til deg, som kikker rundt deg for å forstå hva du skal se på når en kristiansander bryter ut i «Javel, se det!»
Psst: Vi minner om at ordene fra denne listen er plukket ut på grunn av plassen de har i dagligtalen i Kristiansand, og vi åpner for at ikke alle trenger å være enige.
Her er vår «ordliste», som forklarer lokale ord- og uttrykk:
- Blaud – Våt, bløtt
- Blaudis – Bløtkake
- Dau – Død, men brukes ofte i sammenheng med andre ord, som sett under
- Dausliden – Dødssliten
- Dødla – Dødelig, brukes for å understreke at man er «veldig noe» – som i dødla sliden
- Fleibete – Når du tuller, eller fleiper. Noen kan gå så langt som å si «din fleibete abekatt», som betyr fleipete apekatt.
- Fua – Rumpa
- Fytti katta – Kraftsalve
- Gaule – Å gråte
- Gysli – Brukes for å understreke at man er «veldig noe», eller hvis noe er ekkelt
- Haue – Hodet
- Hellandussen – Mildere kraftsalve, eller noe man sier når man er overrasket
- Helsikke – Kraftsalve
- Herreli – Enten noe man sier når man er oppgitt, eller lettere irritert
- Javel, se det – Hilsen. «Javel» og «Se det» kan også brukes enkeltstående
- Just – Akkurat – som i «det skjedde akkurat»
- Kjesken – Når man er kjesken på noe, har man lyst på noe godt – enten snacks eller noe søtt
- Kjørr, kjørt – Kjedelig – en person er kjørr, og noe er kjørt
- Krekslig – Ekkelt
- Labbe – Gå
- Lemster – Støl
- Løg – Løk. Kan også brukes for å si at noen er dum
- Omforladels – Unnskyld
- Paltosk – Krabbe
- Rabagast – En rampete person, villstyring
- Rau – Rumpe
- Rauhål – Rumpehull – brukes som en fornærmelse
- Ronse – Huske – som i å huske på et huskestativ
- Rægår – Reker
- Sabla – Veldig
- Sava – Kraftsalve
- Sebe – Såpe, eller CB øl – se an konteksten!
- Segen – Sliten, søvnig
- Sjebbe – Rekke tunge
- Skit au – Brukes på samme måte som «shit»
- Smeigevær – Fantastisk sommervær. En dag med slikt vær omtales som en «smeigedag»
- Snøss – Røyte
- Tean i tanga – Tærne i tanga. Brukes om at man vasser/har føttene i sjøen. Gjerne på en «smeigedag»
- Tusle – Gå i rolig tempo
- Tustelig – At noe ikke er greit
- Vi bare ser – Vi tar det som det kommer
- Æ – Jeg/er
- Å – Hvor/hva
- Å henne æ det? – Hvor er det?
- Å i heiane – Brukes som utbrudd når noe er litt voldsomt
- Å mye æ o? – Hvor mye er klokka?
- Å ædde meddæ? – Hva er det med deg?
- Å æddu hen? – Hvor er du?
- Åffår – Hvorfor
Saken ble første gang publisert 26. juli 2016