Kristiansandsdialekten inneholder flere elementer, som kan være vanskelig å tolke for en som kommer utenbys fra. For eksempel – når noe er «greit» for en sørlending, så er det egentlig veldig bra. Men hva med alle disse ordene, som av en eller annen grunn ikke har krysset kommune- eller fylkesgrensa?

Hva mener en kristiansander når han eller hun sier «Æ begynnår å gaule», eller snakker om at de er dødla lemstre? Hva betyr tean i tanga, som man ofte har på en smeigedag?

Når vi først er inne på språk og begreper, så kommer vi heller ikke unna nesten-banning. Fordi ukvemsord er tabu – særlig hos den eldre generasjon, har vi sørlendinger kommet opp med våre egne kraftsalver, som er en alternativ måte å banne på.

foto
I boka "Blaude konsonanter" er 1000 sørlandsuttrykk samlet. Vi har samlet noen viktige i ordlista nedenfor. Foto: Maren Hald Bjørgum. Det er ikke alltid like lett å skjønne hva en som snakker «breidt» sørlandsk prøver å si. OBS: Saken er redaksjonelt uavhengig, og har ikke tilknytning til denne boken. Foto: Maren Hald Bjørgum.

Alt dette kan fort høres veldig komplisert ut – men fortvil ikke. Vi har laget vår egen 911-hjelp til deg, som kikker rundt deg for å forstå hva du skal se på når en kristiansander bryter ut i «Javel, se det!»

Psst: Vi minner om at ordene fra denne listen er plukket ut på grunn av plassen de har i dagligtalen i Kristiansand, og vi åpner for at ikke alle trenger å være enige.

Her er vår «ordliste», som forklarer lokale ord- og uttrykk:

  • Blaud – Våt, bløtt

  • Blaudis – Bløtkake

  • Dau – Død, men brukes ofte i sammenheng med andre ord, som sett under

  • Dausliden – Dødssliten

  • Dødla – Dødelig, brukes for å understreke at man er «veldig noe» – som i dødla sliden

  • Fleibete – Når du tuller, eller fleiper. Noen kan gå så langt som å si «din fleibete abekatt», som betyr fleipete apekatt.

  • Fua – Rumpa

  • Fytti katta – Kraftsalve

  • Gaule – Å gråte

  • Gysli – Brukes for å understreke at man er «veldig noe», eller hvis noe er ekkelt

  • Haue – Hodet

  • Hellandussen – Mildere kraftsalve, eller noe man sier når man er overrasket

  • Helsikke – Kraftsalve

  • Herreli – Enten noe man sier når man er oppgitt, eller lettere irritert

  • Javel, se det – Hilsen. «Javel» og «Se det» kan også brukes enkeltstående

  • Just – Akkurat – som i «det skjedde akkurat»

  • Kjesken – Når man er kjesken på noe, har man lyst på noe godt – enten snacks eller noe søtt

  • Kjørr, kjørt – Kjedelig – en person er kjørr, og noe er kjørt

  • Krekslig – Ekkelt

  • Labbe – Gå

  • Lemster – Støl

  • Løg – Løk. Kan også brukes for å si at noen er dum

  • Omforladels – Unnskyld

  • Paltosk – Krabbe

  • Rabagast – En rampete person, villstyring

  • Rau – Rumpe

  • Rauhål – Rumpehull – brukes som en fornærmelse

  • Ronse – Huske – som i å huske på et huskestativ

  • Rægår – Reker

  • Sabla – Veldig

  • Sava – Kraftsalve

  • Sebe – Såpe, eller CB øl – se an konteksten!

  • Segen – Sliten, søvnig

  • Sjebbe – Rekke tunge

  • Skit au – Brukes på samme måte som «shit»

  • Smeigevær – Fantastisk sommervær. En dag med slikt vær omtales som en «smeigedag»

  • Snøss – Røyte

  • Tean i tanga – Tærne i tanga. Brukes om at man vasser/har føttene i sjøen. Gjerne på en «smeigedag»

  • Tusle – Gå i rolig tempo

  • Tustelig – At noe ikke er greit

  • Vi bare ser – Vi tar det som det kommer

  • Æ – Jeg/er

  • Å – Hvor/hva

  • Å henne æ det? – Hvor er det?

  • Å i heiane – Brukes som utbrudd når noe er litt voldsomt

  • Å mye æ o? – Hvor mye er klokka?

  • Å ædde meddæ? – Hva er det med deg?

  • Å æddu hen? – Hvor er du?

  • Åffår – Hvorfor

Saken ble første gang publisert 26. juli 2016