Kristiansandsdialekten inneholder flere elementer, som kan være vanskelig å tolke for en som kommer utenbys fra. For eksempel – når noe er «greit» for en sørlending, så er det egentlig veldig bra. Men hva med alle disse ordene, som av en eller annen grunn ikke har krysset kommune- eller fylkesgrensa?
Hva mener en kristiansander når han eller hun sier «Æ begynnår å gaule», eller snakker om at de er dødla lemstre? Hva betyr tean i tanga, som man ofte har på en smeigedag?
Når vi først er inne på språk og begreper, så kommer vi heller ikke unna nesten-banning. Fordi ukvemsord er tabu – særlig hos den eldre generasjon, har vi sørlendinger kommet opp med våre egne kraftsalver, som er en alternativ måte å banne på.
LES OGSÅ: Vi har testet UiA-studentene i deres kunnskaper i sørlandsuttrykk
Alt dette kan fort høres veldig komplisert ut – men fortvil ikke. Vi har laget vår egen 911-hjelp til deg, som kikker rundt deg for å forstå hva du skal se på når en kristiansander bryter ut i «Javel, se det!»
LES OGSÅ: Sjekk forøvrig også vår survival-guide til deg som er ny i byen!
LES OGSÅ: Kage ellår kake – å siår du?
Psst: Vi minner om at ordene fra denne listen er plukket ut på grunn av plassen de har i dagligtalen i Kristiansand, og vi åpner for at ikke alle trenger å være enige.
Her er vår «ordliste», som forklarer lokale ord- og uttrykk:
Blaud – Våt, bløtt
Blaudis – Bløtkake
Dau – Død, men brukes ofte i sammenheng med andre ord, som sett under
Dausliden – Dødssliten
Dødla – Dødelig, brukes for å understreke at man er «veldig noe» – som i dødla sliden
Fleibete – Når du tuller, eller fleiper. Noen kan gå så langt som å si «din fleibete abekatt», som betyr fleipete apekatt.
Fua – Rumpa
Fytti katta – Kraftsalve
Gaule – Å gråte
Gysli – Brukes for å understreke at man er «veldig noe», eller hvis noe er ekkelt
Haue – Hodet
Hellandussen – Mildere kraftsalve, eller noe man sier når man er overrasket
Helsikke – Kraftsalve
Herreli – Enten noe man sier når man er oppgitt, eller lettere irritert
Javel, se det – Hilsen. «Javel» og «Se det» kan også brukes enkeltstående
Just – Akkurat – som i «det skjedde akkurat»
Kjesken – Når man er kjesken på noe, har man lyst på noe godt – enten snacks eller noe søtt
Kjørr, kjørt – Kjedelig – en person er kjørr, og noe er kjørt
Krekslig – Ekkelt
Labbe – Gå
Lemster – Støl
Løg – Løk. Kan også brukes for å si at noen er dum
Omforladels – Unnskyld
Paltosk – Krabbe
Rabagast – En rampete person, villstyring
Rau – Rumpe
Rauhål – Rumpehull – brukes som en fornærmelse
Ronse – Huske – som i å huske på et huskestativ
Rægår – Reker
Sabla – Veldig
Sava – Kraftsalve
Sebe – Såpe, eller CB øl – se an konteksten!
Segen – Sliten, søvnig
Sjebbe – Rekke tunge
Skit au – Brukes på samme måte som «shit»
Smeigevær – Fantastisk sommervær. En dag med slikt vær omtales som en «smeigedag»
Snøss – Røyte
Tean i tanga – Tærne i tanga. Brukes om at man vasser/har føttene i sjøen. Gjerne på en «smeigedag»
Tusle – Gå i rolig tempo
Tustelig – At noe ikke er greit
Vi bare ser – Vi tar det som det kommer
Æ – Jeg/er
Å – Hvor/hva
Å henne æ det? – Hvor er det?
Å i heiane – Brukes som utbrudd når noe er litt voldsomt
Å mye æ o? – Hvor mye er klokka?
Å ædde meddæ? – Hva er det med deg?
Å æddu hen? – Hvor er du?
Åffår – Hvorfor
Saken ble første gang publisert 26. juli 2016