«A Hidden Life»: Poetisk protest

For fans av regissør Terrence Malick er «A Hidden Life» et festdekket koldtbord med poesi, kunst og vakre bilder. For det «vanlige» publikummet er filmen vanskeligere å fordøye.

Publisert: Publisert:

Terrence Malick, regissøren bak «The Tree of Life», tar utgangspunkt i en sann historie for å filosofere rundt en rekke moralske spørsmål i «A Hidden Life». Foto: Reiner Bajo/SF Studios

Grade: 4 out of 6

Filmen er basert på den virkelige historien om Franz Jägerstätter, som nektet å sverge troskap til Hitler under 2. verdenskrig. Som forræder blir han fengslet og dømt til døden, men overbevisningen hans får også store konsekvenser for familien.

Filmen hyller Franz, og folk som ham, som har en urokkelige tro og kjemper for sine prinsipper. Men for meg er den egentlige helten kona, som må bære den aller største byrden på grunn av ektemannens overbevisning og stille protest. Franz fremstilles heller ikke med nok dybde til at hans person skal fenge meg i tre timer, og det føles som om historien gis større betydning enn den egentlig hadde. Det blir for mye poesi og filosofi, og ikke nok nerve. Filmteknisk er den likevel i særklasse.

Regissøren veksler mellom storslåtte naturbilder og nesten klaustrofobiske nærbilder som skildrer lengselen etter frihet fra håpløshet og tvang. Bøddelen med sort flosshatt og giljotinen bak det sorte sceneteppe er også virkningsfullt om enn noe teatralsk. Og budskapet er tydelig da sceneteppet går ned og jernøksa faller, mens verden og krigen går videre.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Biografi
  2. Film
  3. Protest
  4. Tyskland
  5. Poesi