«Transit»: Med livet på vent

Filmanmeldelse: «Transit» er en tidløs fabel om fascisme og kjærlighet og hvordan det er å leve et liv på flukt.

Publisert: Publisert:

I den tyske filmen «Transit» møtes Marie (Paula Beer) og Georg (Franz Rogowski) på flukt fra et totalitært regime. Foto: Another World Entertainment

Grade: 5 out of 6
  • Roy Søbstad
Denne artikkelen er over ett år gammel

Vi er i en alternativ virkelighet, en hvor året verken er 1940 eller 2019, men litt begge deler på én gang. Fascistene har tatt makten i Tyskland og okkupert Frankrike, det er razziaer, politi over alt og et evig mas om å ha papirene i orden, og i havnebyen Marseilles samles mennesker som prøver å komme seg over Atlanteren før utrenskningene setter i gang for alvor.

Det er her Georg (Franz Rogowski) møter Marie (Paula Beer). Han lever med en annens identitet, hun er på leting etter mannen sin.

Tyske Christian Petzold («Barbara», 2012, «Phoenix», 2014) er en sånn filmskaper som ikke forklarer mer enn absolutt nødvendig. Han forteller oss ingenting om Georgs bakgrunn, han forteller oss ingenting om samfunnsforholdene ut over det vi selv kan se og han lar det forbli uklart hvem som har den allvitende fortellerstemmen.

Men med sitt nøkterne bildespråk og velskrevne manus fanger han likevel følelsen av hvordan det er å være flyktning, en person uten hjemland og uten fremtid, og den følelsen er akkurat like relevant i 2019 som den var i 1940.

Og jammen skal ikke «Transit» bli ganske romantisk også.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Filmanmeldelse
  2. Film
  3. Tyskland
  4. Drama
  5. Frankrike