Hver uke denne våren og gjennom sommeren vil stipendiater og forskere fra Institutt for naturvitenskapelige fag dele med avisens lesere hva de arbeider med og hva de brenner for.
Flåtten har egenskaper som gjør at den er godt rustet til å klare seg gjennom vinteren. Den er vekselvarm; det vil si at temperaturen til flåtten styres av omgivelsene. Når været blir kaldere skrur flåtten ned metabolismen slik at den sparer på energien sin, og den tilbringer de kalde vinterdagene i dvale.
Før det blir for kaldt, krabber den ned i strølaget på bakken, hvor den er beskyttet mot kulda. Hvis det kommer snø, fungerer den som en dyne som gir et ekstra lag isolasjon. Flåtten lager også antifryseproteiner; små molekyler som hindrer at vannet i flåttkroppen fryser til is. Omtrent som kjølevæsken på bilen din.
De fleste flått klarer seg altså helt fint gjennom vinteren. Men ingen regel uten unntak. For eksempel, hvis flåtten suger blod sent på høsten, og ikke rekker å gjennomføre hamskiftet før kulda setter inn, vil den være mer utsatt for å fryse i hjel. De aller minste, «flåttbarna» eller larvene, er også mer utsatt for kulda, og en større andel av disse vil dø dersom vinteren er veldig kald og langvarig.
Flåtten trives godt i kystnære områder i Sør-Norge, hvor klimaet er relativt mildt. Det som ser ut til å være årsaken til at den ikke har etablert seg lenger inn i landet og lenger nord, er at sommersesongen der blir for kort. Studier gjennomført i Skandinavia har vist at på et år trenger flåtten minst 175 døgn med gjennomsnittstemperatur over 5°C for å kunne utvikle seg til fra egg til voksen.
Selv om flåtten har utviklet effektive teknikker for å overleve kulda, er den altså som folk flest: Den trives best i tempererte områder.
Den trives også best i områder med høy luftfuktighet. Flåtten drikker nemlig ikke vann ved å ta «slurker» av en væske, slik vi gjør. Istedenfor «drikker» den ved at den absorberer væske fra luften når det er høy nok luftfuktighet.
Og dessverre for flåtten: Hvis det er lav luftfuktighet i omgivelsene, taper den væske. Og hvis den taper for mye væske, dør den.
Dette gjør flåtten dårlig rustet for å takle sommerværet. På dager med sol og vind (altså høy temperatur og tørr luft) strever den. Da kan den søke ned i vegetasjonen på bakkenivå, og vente på bedre tider. Hvis varmen og tørken vedvarer, kan den stryke med. Heldigvis for flåtten er den norske sommeren vanligvis både kort og regnfull, og det gjør at den stort sett klarer seg greit.
For å finne et dyr den kan suge blod av, må flåtten klatre opp i vegetasjonen og vente på at noen skal komme forbi. Men den kan ikke bli værende der så lenge: Luftfuktigheten er lavere der, og flåtten må stadig krabbe ned til bakken igjen for å unngå for stort væsketap. Denne klatringen opp og ned koster masse energi, og hvis det tar for lang tid før det dukker opp et dyr, vil flåtten slite seg ut og dø.
Dette er en av årsakene til at det er mest flått i områder med løvskog, og i høyt gress i randsonen til løvskog. Under løvtrærne er flåtten godt beskyttet mot sol, vind og kulde året rundt. Vissent løv danner et tykt strølag som holder på fuktigheten på sommeren og gir isolasjon på vinteren, og det er rikelig tilgang på vertsdyr som flåtten kan suge blod av.
Selv om vi nok får et flåttår også i år, er det ingen grunn til å holde seg innendørs. Bruk mygg- eller flåttmiddel før turen, NYT naturen, sjekk deg godt etterpå, og fjern eventuelle flått kjapt. God sommer om litt!