Hver uke denne våren og gjennom sommeren vil stipendiater og forskere fra Institutt for naturvitenskapelige fag dele med avisens lesere hva de arbeider med og hva de brenner for.

Tjeld, den lille svarte og hvite fuglen med knallrøde øyne, er kanskje ikke folk flest sitt vårtegn, men for oss er det et sikkert tegn på vår, når den lille vadefuglen kommer inn til kysten som en av de første trekkfuglene i mars.

Tjelden har en enorm appetitt, og setter til livs snegler, kråkeboller og skjell tilsvarende 40% av dens egen kroppsvekt – daglig! Den norske bestanden overvintrer i østlige deler av England og langs kysten av Tyskland og Nederland. Tjelden er også Islands nasjonalfugl, så vet du det. Foto: Stian Borg-Stoveland

Trekkfuglene som i månedene frem mot sommeren vil fylle omgivelsene våre med vakker sang og fargerike fjærdrakter er et sikkert tegn på at våren er i anmarsj. De vender tilbake til sine hekkeområder her i Norge etter å ha tilbragt vinteren langs sørligere breddegrader.

God artskunnskap og våkent sinn er første steg for å få med seg et av vårens himmelske eventyr. Når våren igjen kaller, er det på tide å friske opp gammel fulgekjennskap og kanskje bli kjent med noen nye arter.

En av de første fuglene som ankommer er den umiskjennelig og sterkt truede Vipen. Med sin metalliske fjærdrakt og staselige hodepryd er den vanskelig å ta feil av ute på jordene. Den legger sine egg, gjerne ute på en åker og hardere dyrking av jorder utgjør en stor fare for vipene. Jordbruk i tillegg til storstilt jakt i Sør-Europa er noen av grunnene til den voldsomme nedgangen av bestanden på rundt 90% siden midten av 1990-tallet.

Umiskjennelig fugl som det er umulig å ta feil av. Du finner den tidlig på våren ute på jordene. Årosjordene i Søgne er en ypperlig lokalitet for å se den. Den er rødlistet som “kritisk truet”. Intensivert jordbruk regnes som en viktig årsak til vipas tilbakegang i Norge og ellers i Europa. Foto: Stian Borg-Stoveland

Linerla er en annen folkekjær art som gjerne melder sin ankomst i første halvdel av april. For mange er linerla synonymt med at sommeren er i anmarsj, der den småløper på gressplener og vipper med den lange stjerten sin.

Det nytter ikke å henge med hodet når du skal hilse Makrellterna velkommen i mai, selv ikke etter en lang vinter. Løft blikket og hilse dem velkommen. De hadde fortjent en klapp på skuldra etter ukesvis med reising. Det er en av de som reiser lengst for å returnere fra varme vintere på sørkysten av det Afrika til sine hekkeområder langs sørlandskysten. Ta deg tid til å observere denne når du ser den. Det er få som er så elegante i sin flukt og treffsikre i sine stup etter småfisk som vaker i overflaten.

Når pølser og is er fordøyd og 17-mai festen er over, begynner det virkelig å livne til, sett fra en fugletitters perspektiv. Hettemåke og Fiskemåke, Bokfink, Svarthvit fluesnapper, Svarttrost og Gråtrost, Steinskvett og Gjerdesmett – alle synger de for å tiltrekke seg en make, eller jage vekk en irriterende rival.

Odd Børretzen hatet måker, men vi elsker dem. Det mange sannsynligvis ikke vet, er at fiskemåka faktisk er rødlistet som “sårbar”. En av grunnene til at vi kanskje føler at de “er overalt” er fordi den har en rolle som naturens renovasjonsarbeider. De trives der mennesker er; vi forsøpler - de rydder opp. Så ikke hat måker. Foto: Stian Borg-Stoveland
Den svarte “hetten” er en del av sommerdrakten til hettemåka. I vinterdrakt er denne kun synlig som en liten svart flekk på siden av hodet. Foto: Stian Borg-Stoveland

Den siste gruppen av fugler som ankommer er sangerne. Blant dem finner vi Løvsangeren, som vi nesten kan garantere at dere alle har hørt uten å vite om det. Det er faktisk vår mest tallrike fugleart. Norsk Ornitologisk Forening anslår at det finnes mellom 4,5 og 11 millioner hekkende par. Av utseende er den rimelig anonym, men sangen er fortryllende.

Norges desidert vanligste fugl. Den trekker fra tropiske deler av Afrika og finner seg til rette stort sett overalt i hele landet. Fugler i sangerfamilien har jevnt over ganske kjedelige fjærdrakter, men det de mangler i utseende tar de igjen på nydelig sang. Lær deg løvsangeren sine strofer, og vi garanterer du vil høre den igjen ute i naturen. Foto: Stian Borg-Stoveland

For at det skal være attraktivt for trekkfuglene å fortsette å velge Norge som sitt ferieparadis, stedet de skal finne make, spise og se eggene klekke, må vi fortsatt gi plass til de tusenvis av fugler som nå kommer inn til Agderkysten fra fjerne strøk.

Hele 40 prosent av artene i Norge står på Rødlista og kan forsvinne om utviklingen fortsetter.

Trekkfuglene står overfor flere utfordringer.

Klimaendringer påvirker migrasjonsmønstre og tilgjengeligheten på mat. Varmere og tidligere vår fører til at insektene, maten, klekker tidligere, mens fuglenes tidspunkt for når de skal fly nordover er, blant annet, styrt av daglengde. Det kan føre til fuglene kommer for sent fram til hekkeområdene i forhold til når insektene klekker.

En annen, og kanskje hovedutfordringen, er nedbygging og fragmentering av habitater. Vi tar mer og mer plass, og da blir det tilsvarende mindre plass for sjeldne og mindre sjeldne fugler. Tendensen til å bytte skogholt med skole, våtmark med vei og myr med massedeponi, fjerner stadig viktige områder for fugl.

For å sikre at makrellterna, ærfugl og hettemåker fortsatt er en del av det marine økosystemet langs Agderkysten har flere bevaringstiltak blitt iverksatt. Et av de tiltakene er opprettelsen av verneområder og vern i noen områder gjennom hekkesesongen. Skal du ut på skjæra i sommer, husk å sjekk om holmen du skal ut på er omfattet av ferdselsforbud fra 15. april.

Selv den snilleste hund kan stresse en fersk Ærfuglmor, derfor er fugler på holmer og skjær og i skog og mark delvis beskyttet for forstyrrelser gjennom båndtvang fra 1. april til 20. august.

Det som derimot er fritt fram hele året er å nyte fuglenes dans, sang og skue. Kom deg ut og se opp!

Den svarte “hetten” er en del av sommerdrakten til hettemåka. I vinterdrakt er denne kun synlig som en liten svart flekk på siden av hodet. Foto: Stian Borg-Stoveland