Hver uke denne våren og gjennom sommeren vil stipendiater og forskere fra Institutt for naturvitenskapelige fag dele med avisens lesere hva de arbeider med og hva de brenner for.
Norge produserer hvert år rundt 1,4 millioner tonn laks. Det er mer enn halvparten av all laksen som blir produsert i verden. I dag oppdrettes omtrent all laks i sjøen i åpne merder, også kalt notposer, langs kysten vår.
Det er flere utfordringer knyttet til oppdrett i åpne merder i sjøen.
For det første kan plasseringen av slike anlegg skape kontrovers. Et eksempel er MOWI sitt ønske om å plassere tre oppdrettsanlegg i Søgne-skjærgården, innenfor Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde.
For det andre kan rømt oppdrettslaks utgjøre en trussel mot lokale villaksstammer ved at opprettlaksens gener blandes med villaksen, og fører til færre avkom og redusert overlevelse for villaks.
For det tredje blir havbunnen under og omkring merdene forurenset fordi det tilføres altfor store mengder av nitrogen og fosfor fra uspist fiskefôr og fiskens avføring. Dette kan føre til at livet under og rundt merdene fortrenges eller dør ut.
Fremtidens laks kan produseres på land
Landbasert oppdrett av laks i såkalte RAS-anlegg (Resirkulerende Akvakultur System) er på full fremmarsj i Norge. Og mer er på vei: Flere selskaper har søkt om konsesjoner for å kunne produsere til sammen rundt en million tonn laks årlig på land.
I et RAS-anlegg renses og resirkuleres vannet. Siden det er et lukket system, har man full kontroll på blant annet temperatur, oksygeninnhold i vannet og pH-nivå. Slike ting er viktige for å sikre god fiskehelse og et godt sluttprodukt.
I motsetning til de åpne merdene i havet, har landbaserte anlegg også full kontroll på slam –og avfallshåndtering. Det er et utfordrende arbeid, men skaper også store muligheter.
Verdifullt avfallsvann
Rensesystemene i fisketankene er effektive, og cirka 95% av vannet gjenbrukes, men noen stoffer omgår rensingen og hoper seg opp i vannet. For å unngå at disse stoffene når farlige nivåer for fisken, tilføres det hele tiden nytt vann i tankene. Det overflødige vannet, avfallsvannet, slippes ut i havet fra oppdrettsanlegget.
Selv om avfallsvannet er godt renset, inneholder det likevel visse mengder av de samme stoffene som skaper miljøproblemer under merdene i havet.
For at landbasert oppdrett skal kunne bli en bærekraftig industri, er vi nødt til å finne gode løsninger for avfallsvannet. I stedet for å forurense kystmiljøet vårt, kan det faktisk brukes til verdiskaping.
Oppdrettsbransjen trenger en ny fôringrediens
Dagens produksjon av fiskefôr er på ingen måte bærekraftig. Tradisjonelt fiskefôr er nøye sammensatt av ulike komponenter for å dekke fiskens næringsbehov. To av hovedingrediensene er fiskemel og fiskeolje fra villfanget fisk. Det er spesielt ansjos og sardin som fiskes utenfor kysten av Peru. Mange år med hardt fiske etter disse to artene har ført til lavere bestander. Et slik overfiske kan utgjøre en fare for at marine økosystemer forstyrres og i verste fall ødelegges.
Stadig mer av fiskemelet og fiskeoljen blir derfor erstattet av alternative ingredienser, som for eksempel soya. Men soya mangler mange essensielle fettsyrer og aminosyrer som fisken er avhengig av.
Om oppdrettsnæringen skal lykkes i å øke produksjonen, er den helt avhengig av å finne nye løsninger for hva fisken skal spise.
Vinn-vinn med mikroalger
Mikroalger er så små at vi trenger mikroskop for å se dem, men de har en rekke bruksområder. De er spesielt godt egnet som fiskefôr. Det finnes tusenvis av arter med mikroalger, og flere av dem inneholder vitaminer, omega-3 fettsyrer og antioksidanter.
For å vokse trenger mikroalgene lys, karbondioksid og næringsstoffer. Dette omdanner de til blant annet fett, proteiner og karbohydrater. I tillegg trenger de næringsstoffene nitrogen og fosfor. De samme stoffene som avfallsvannet fra landbaserte oppdrettsanlegg er så rikt på.
Siden RAS-anlegg er lukkede systemer, har vi muligheten til å dyrke mikroalger i avfallsvannet i et kontrollert miljø. På den måten vil avfallsvannet blir renset for næringsstoffer før det slippes ut i kystvannet.
Ved å bruke mikroalger til å rense avfallsvannet fra landbasert fiskeoppdrett, får vi en vinn-vinn-situasjon: Avfallsvannet blir renset, og vi kan benytte mikroalgene som en ingrediens i fiskefôr.
Når vi produserer mikroalger til fiskefôr av noe som ellers ville vært avfall, får det store, positive ringvirkninger. Ikke bare for bedriften, men også for miljøet.
Det er (re)sirkulær økonomi i praksis!