— Vi forsøker å utvikle en rømningsvei for oteren, som enkelt kan monteres på ruser og teiner, forklarer prosjektleder Arild Landa fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim til Fædrelandsvennen.
Et tresifret antall otere må bøte med livet hvert år, når de fanges i fiskeredskaper langs norskekysten og drukner. Det utrydningstruede mårdyret klarer seg bare et par minutter under vann før de må ha luft.
Et par forskere har tilbrakt noen dager i Kristiansand Dyrepark, som har stilt sine otere til disposisjon. De har blant annet testet ut ruser med rømningsvei montert i toppen.
— Skummelt å se på
Det viste seg at oteren ikke fant veien ut så lett som forskerne hadde forventet.
— Vi tenkte den skulle svømme rundt litt, spise av åtet og gå ut. Men den fikk panikk, pustet ut all luft og fikk problemer fra første stund. Det var skummelt å se på, forteller seniorforsker Anne Christine Utne Palm fra Havforskingsinstituttet i Bergen.
Den fikk panikk, pustet ut all luft og fikk problemer fra første stund.
Det betyr at forskerne må hjem og lage nytt patent, trolig en utgang som utløses ved oterens vekt eller krefter. Fiskeredskapet kan ikke være konstruert slik at torsken lett stikker av.
- Vi innser at det kanskje blir en noe større utfordring enn vi hadde sett for oss i utgangspunktet, sier Arild Landa.
- Men dere gir ikke opp?
— På ingen måte, svarer NINA-forskeren, som håper prosjektet fører til at produsentene leverer fiskeredskaper med velfungerende rømningsvei i løpet av et par års tid.
Han opplyser at torskerusa tar livet av de fleste oterne, fordi de settes fra 0 til 12 meters dybde - samme sone oteren jakter mat i.
Oterbestanden har gradvis tatt seg opp de senere årene, men kun nord for Bergen. Den kommer seg ikke lenger sør, fordi tettheten av «livsfarlige» ruser og teiner er så høy langs vestlandskysten.
- Fantastiske dyr
Til høsten vender forskerne tilbake til Dyreparken for å teste ut nye patenter. Et akvarium i Nord-Norge takket nei til besøk fra forskerne, men i Kristiansand ønskes de hjertelig velkommen.
— Det er veldig stort for oss at vi kan være med og hjelpe hundrevis av frittlevende otere til å overleve. Otere er fantastiske dyr, en bevaringsverdig art som er flott å se på og en viktig del av norsk natur. Det ville være kjempestort å få den tilbake til landsdelen, mener Rolf-Arne Ølberg, leder for dyreavdelingen i Kristiansand Dyrepark. Oteren er yndig, men også det mest effektive middel for å fordrive minken, en amerikansk art som ble innført til Norge for pelsdyroppdrett i 1927.
Minken rømte til naturen, der den er sterkt uønsket blant annet fordi den gjør stor skade på bestanden av en rekke sjøfugler.
Fra og med i år har også Fiskeridirektoratet innført nye regler for leppefiske, der teinene har fått mindre åpning slik at oteren ikke slipper inn i dem.
Utsetting neste år?
Fylkesmannen i Vest-Agder har, sammen med fylkesmenn langs kysten sør for Bergen, satt i gang et prosjekt for å reetablere oterbestanden.
Oteren ble jaktet og utryddet fra sørlandskysten tidlig på 60-tallet, grunnet høye skinnpriser.
— Der har vi vært pådrivere. Oteren ble jaktet og utryddet fra sørlandskysten tidlig på 60-tallet, grunnet høye skinnpriser. Den ble så fredet i 1972, men det er ikke mye hjelp i å frede noe som ikke er der, påpeker viltforvalter Tor Punsvik overfor Fædrelandsvennen.
Fylkesmannen ønsker å finne ut hvor oteren hadde sine siste skanser i landsdelen, steder som dermed kan være aktuelle for utsetting. De ønsker å komme i kontakt med eldre fiskere og kystbrukere som kan besitte slike kunnskaper.— Oteren er en fiskespiser som naturlig tilhører sørlandsfaunaen, i motsetning til minken. Vi har sammen med Statens Naturoppsyn drevet et minkbekjempingsprosjekt i fem år, noe som er veldig ressurskrevende. Oter er mye større enn mink, og vil kunne fordrive den fra sine leveområder, forklarer Punsvik.
I beste fall kan utsetting finne sted neste år, men det vil ta mange år å bygge opp en stor bestand.