KRISTIANSAND: — Hvis man våkner om morgenen og har vondt i hodet, tar man ei pille for å bli kvitt smertene.
Men selv om smertene er borte, er ikke selve problemet til hodepinen helbredet, sier psykologspesialist Mogens Albæk .
Sammen med kollega og psykologspesialist Heine Steinkopf forsøker han å illustrere det han mener er et problem i barnevernet og i barne— og ungdomspsykiatrien på Sørlandet og i Norge; at barn og unge får
behandling for adferdsproblemer gjennom diagnoser og piller og adferdskontroll og strenge grenser, fremfor å få behandling for selve årsakene til den dårlige adferden.
Eksperter på konferanse
Denne uka deltok Albæk og Steinkopf på en konferanse i Kilden, der temaet var "Bedre for barn", sammen med 300 fagfolk som er opptatt av hvordan barn kan behandles etter omsorgssvikt. Albæk og Steinkopf er ansatt i organisasjonen Rvts Sør, som blant annet arbeider med vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. De to er eksperter på nevrobiologi, som blant annet handler om hvordan omsorgssvikt påvirker hjernens utvikling.
— Barne- og ungdomspsykiatrien er opptatt av hvordan barn som lyver skal slutte å lyve, at barn som slår skal slutte å slå og at barn som er triste skal slutte å gråte. Men de er ikke så opptatt av årsaken til at et barn lyver, slår eller gråter. Det har vi tidligere manglet kunnskap om, forteller Albæk.
- Omsorgssvikt endrer hjernen
Heine Steinkopf sier at et barns hjerne blant annet blir formet av miljøet det vokser opp i, helt fra barnet ligger i mors mage. Hvis et barn vokser opp med utrygghet og redsel, vil det skje endringer i hjernen som gjør at barnet intuitivt beskytter seg mot omverdenen.
- Ønsker at flere institusjoner benytter metoden
— Et slikt barn møter verden med en holdning om at verden er et farlig sted, fremfor at verden er et sted hvor man kan leke og ha det gøy. Det at noen ser på barnet, kan barnet oppfatte som en trussel. Dermed kan det forsøke å forsvare seg med å dytte og slå. Årsaken er at hjernen gjennom oppveksten nærmest er programmert til å være i "krig", sier Mogens Albæk.- Barnevernet må ha fokus på at hjernen til barn med adferdsvansker har utviklet seg mangelfullt. For å "reparere" hjernen, trenger barnet å få tilført det som det manglet i oppveksten, nemlig trygghet og kjærlighet, fortsetter Steinkopf.
- Overdoser med kjærlighet
— Hvordan kan et barn behandles helt konkret?
— Løsningen er å flytte fokus fra barnets adferd til barnets følelser. Behandlere må få opplæring i å være tålmodige og ha kontroll over egne følelser, selv om barnet utagerer. En vanskelig 12-åring må overøses med den kjærligheten, omsorgen og forståelsen barnet skulle hatt som ettåring. Det vil endre koblinger i hjernen, sier Albæk.
Kort fortalt vil kjærligheten omprogrammere hjernen fra å være i "krig" til å være åpen for å ta imot kjærlighet, noe som vil endre adferden, ifølge psykologene. Nå håper de på at nye forståelsesformer, som er testet ut i flere land med lovende resultater, på sikt kan bli innført i barnevernet og i barne- og ungdomspsykiatrien på Sørlandet og i Norge.