AGDER: – Dersom man skal få opp slaktevekten på dyrene og økt vekt på kalvene som fødes må uttaket fortsatt vært stort og helst økes, sier Ole Roer i Faun Naturforvaltning.
De har på oppdrag fra fylkeskommunene i Vest— og Aust-Agder tatt for seg situasjonen for elgbestanden på Sørlandet. I Vest-Agder har de kommet fram til at antall elg er redusert med 30 prosent siden toppårene i starten av 1990-årene. I Aust-Agder, der bestanden er høyere enn i vest, har ikke nedgangen vært like markert.
På 1970- og 80-tallet var det en målsetting å få opp antall elg i Norge.
Bomskudd for namsmannen
– Det ble derfor skutt færre kyr (hunn-elg, red anm.). Det var en strategi som lyktes godt og som fikk bestanden til å øke dramatisk, sier Roer.
Konsekvensen var en stor bestand som beitet ned fôr av høy kvalitet.
– Fortsatt er det lav tilgang på mat til elgen og det er den mest sannsynlige årsaken til den dårlige kondisjonen til elgen på Agder, sier Roer.
Det er de enkelte kommunene som fastsetter hvor stor kvote det skal være. Roer og hans kolleger har tatt for seg hver enkelt kommune og kommet med anbefalinger om hvor mange elg som bør skytes.
Må redusere
Ifølge rapporten bør elgbestanden reduseres i de aller fleste Agder-kommunene. For eksempel heter det om en innlandskommune som Åseral at slaktevekten på elg har vist en tydelig negativ tendens. I nettopp Åseral anbefaler forskerne en merkbar reduksjon av antall elg. Også i Birkenes og Bygland vil de redusere antall elg betydelig.
Men det er også kommuner der forskerne mener elgbestanden bør bestå som i dag. Det gjelder Farsund, Sirdal, Bykle, Valle og Vegårshei.– Jeg vet godt at mange jegere misliker en anbefaling om å øke uttaket enda mer. Men skal vi få opp kvaliteten må det til, sier Roer.
Lav vekt
Ifølge rapporten var slaktevekten rekordlav i 2009 og 2010. – Det er ingen grunn til å tro at det blir noe bedre i år, sier han.
En annen viktig grunn til å fortsette å redusere elgbestanden, er for å få ned antall elgpåkjørsler.
– I Agder-fylkene har det vært en tydelig sammenheng mellom tettheten av elg og trafikkulykker. Mens man tidlig på 1990-tallet hadde rundt 200 årlige påkjørsler av elg, er tallet i dag rundt 80, sier Roer.
Vil ikke tilbake
En som er helt enig med Roer i at bestanden fortsatt må ned, er Kurt Jerstad i Jerstad Viltforvaltning. Også han har forsket på elgbestanden. Heller ikke han vil tilbake til slik det var i begynnelsen av 1990-tallet da det stod en elg "bak hvert et tre".
– Mange jegere synes jo bestanden er lav alt i dag. Men elgen er av veldig dårlig kvalitet, sier han.
Han sier at en viktig grunn til at det er slik var at det lenge var alt for mye dyr på 1990-tallet.
– Vegetasjonen ble beitet ned på et nivå den ikke har klart å komme seg tilbake til. Samtidig vokste det opp kalver med dårlig tilgang på godt fôr noe som fortsatt preger elgstammen, sier han.