Telemarksforsking slår rett og slet t fast i sin ferske rapport om operaen i disktrikts-norge at Opera Sør fremstår som svakere etter at institusjonen ble fusjonert med teater og orkester i Kilden. Nå er det konserter og musikkteater som gjelder, den storslagne operaoppsetningen med alle mulige sceniske virkemidler er på vikende front. Og forskningsrapporten slår fast — operaen må strykes hvis den fortsatt skal ha stauts som regionteater. Det vil si at Opera Sør må skjerpe «operaprofilen» for fortsatt å være i samme klasse som Bergen Nasjonale Opera, Trondheim musikkteater/TSO og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. For de andre operaorganisasjonene i Norge defineres som distriktsoperaer, som i Nordfjordeid, Kristiansund og Østfold.
Nå har Opera Sør og Kilden fått en utfordring - for de vil vel være i toppsjiktet? Kilden skulle jo nettopp være et regionalt kraftsentrum på teater, musikk og opera? Men nå hører vi altså ikke operaen godt nok lenger. Har den betalt prisen for at orkesteret og teateret skulle blomstre?
Det handler selvfølgelig om økonomi, det gjør det alltid. Å lage gode operaforestillinger er dyrt. I motsetning til de andre regionoperaene som får direkte bevilgninger, får Kilden en stor pott som igjen fordeles til institusjonene som er under Kilden-paraplyen. Det har vært lite snakk om operaen, den har mer inngått i teaterprofilen som har hatt store publikumssuksesser med sine musikaler. Opera som selvstendig uttrykk har druknet.
Opera er en vanskelig kunstform. Den er opplagt vanskelig å synge, men kan være vanskelig å høre på også. Det syntes i hvert fall norsk publikum. Ingen annen kultur i Norge har så stort gap mellom bevilgede kroner og faktisk publikumstall. SSB-tall fra 2012 viser at operaen er minst besøkt av elleve kulturtilbud. Det er tungt sponsede billetter fra det offentlige. Ingen annen kultur i Norge er så elitistisk. Det er faktisk som myten forteller oss - det er eldre og høyere utdannede mennesker som mest oppsøker operaoppsetninger og de hører for det meste på de aller mest kjente klassikerne. Lite nytt, lite utenlandsk nytt og lite norsk nytt. Det er en form og et uttrykk som langt på vei pleier de gamle øvelsene og ariene.
Så gjør det egentlig noe om operaen forvitrer og vi i stedet for fulle hus på musikaler og mindre konserter? Klassiske svisker med bare high lights og god stemning?
Å spre god scenekunst landet over er en politisk målsetting. Detter operaen ned en divisjon, kan fort ambisjoner og budsjetter synke også. Da vil målsettingen om kvalitet i distriktene ikke nås, og for eksempel vil ikke sørlendinger få tilgang på denne kulturarven - som nesten er for en verdensarv så utbredt og kjent som den er. Det er vårt felleseie.
Opera Sør må trekke pusten dypt og synge ut. Fra scenen og - på ledelsesmøter i Kilden.