— Også her er bestanden under press på grunn av sur nedbør, ulike menneskeinngrep som blant annet lukking av bekker og elvekraftverk. Dersom man ikke er oppmerksom på hva slikt gjør med fisken, vil det gå ut over bestanden.

Følg FVN Mandal på Facebook!

Det sier forsker Tormod Haraldstad fra Norsk institutt for vannforskning. Sammen med sin medhjelper Jim Gutturp fanger og merker de sjøørret i Sjølingstadbekken i Mandal som fostrer opp hundrevis, ja kanskje tusenvis, av fisketypen hvert år.

Samarbeid

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i samarbeid med UniResearch Miljø i Bergen startet opp et overvåkingsprosjekt som kalles «elvenettverket». Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet.

Fisken får en sender rett under halefinnen som vil fortelle når den går ut i sjøen og når den kommer tilbake. Foto: Jarle R. Martinsen

— Vi skal finne ut hva som er situasjonen for bestanden og hva som skal til for å sikre arten fra Agder og opp langs Vestlands-kysten, forteller Haraldstad. Fædrelandsvennen er med når de fanger fisk i bekken som ligger kloss inntil E 39 vest for Mandal. Med en innretning på ryggen, bruker Haraldstad strøm for å slå ut fisken i svim, mens Guttrup fanger dem med hov.

Deretter blir en sender satt under skinnet ved halefinnen. På den måten kan de finne ut når fisken svømmer ut i havet og når den kommer tilbake.

Sjøørretklubben

Med på prosjektet er nær sagt naturligvis Sjøørretklubben i Mandal. Det er en gjeng entusiastiske unge menn som har som hobby å gjøre livet best mulig for fiskearten.

Forsker Tormod Haraldstad slipper sjøørreten ut i bekken. Nå er den utstyrt med sender. Foto: Jarle R. Martinsen

— Fantastisk artig å hjelpe til med det praktiske, sier Rådmund Steinvåg i klubben.At bestanden har gått slik tilbake på Vestlandet, skyldes et komplekst samspill mellom lakselus, dårligere næringstilgang i havet og klimaendringer.

— Fortsetter utviklingen i oppdrettsnæringen og tettheten av lakselus på Vestlandet vil det ikke være fiskbar bestand av sjøørret i denne delen av Norge ti år, sier Haraldstad.

Lite oppdrettsvirksomhet

I motsetning til resten av landet har Sørlandet så liten oppdrettsvirksomhet at lakselus ikke er noe tema her.

— Her er derimot sur nedbør fortsatt en trussel mot både denne arten og laksen. Derfor er det viktig å passe på og følge med, sier Haraldstad.

Forsker Tormod Haraldstad sammen med Kjetil Sjøingstad og Kenneth Bringsdal fra Sjøørretklubben. Barna heter Tala og Ronja. Foto: Jarle R. Martinsen

Ikke minst gjelder det å være på vakt nå som den nye E 39 vil komme tvers gjennom innlandet av Vest-Agder. Det betyr at en rekke viktige gytebekker vil bli berørt.— Vår opplevelse er likevel at Statens vegvesen er veldig oppmerksom på denne type problematikk. Verre er det med kommunene og lokalpolitikere som ikke har kunnskap nok til å vite hvor viktig vårt nettverk av bekker har å si for oppforstringen av sjøørret, sier Kjetil Sjølingstad i Sjøørretklubben.

Ber folk si fra

Haraldstad ber oss formidle at folk gjerne må fortsette å fiske sjøørret ved Mandal, også de som er merket.

— Jeg hadde likevel satt utrolig stor pris på om fiskerne tar kontakt om de finner et merke etter sløying. Jeg ønsker å avlese merket og gjerne få informasjon om hvor lang fisken var og hvor den ble fanget, sier forskeren.