Som ordfører i Lillesand kommune representerer jeg 2,27 prosent av aksjene i Agder Energi (heretter AE). Derfor har det vært viktig for meg å finne ut hvilket mulighetsrom vi som eiere har til å påvirke prisene som både husholdningene, hytteeierne og bedriftene sliter med i landsdelen vår.

Først vil jeg avlive en myte om at kommunene tjener «rått» med penger på de ekstremt høye strømprisene. Av 1000 kroner du eller ditt selskap betaler i strømregning, tar staten det aller meste av dette. De tar en forbruksavgift, en energifondsavgift og støtte til el- sertifikatordningen. Du må betale 25 prosent moms til staten av totalbeløpet. I tillegg tar staten en grunnrenteskatt på 37 prosent, og en inntektsskatt på 22 prosent. Til sammen 59 prosent. Som om ikke det er nok, så eier Statkraft 45 prosent av Agder Energi, så de tar halvparten av det som blir betalt ut av utbytte selskapet gir. Veldig forenklet kan man si at når du betaler en strømregning på 1000 kroner, tar staten rundt 800 kroner av disse og cirka 70 kroner går til kommunene, som igjen fordeles på 25 kommuner etter eierandeler. Til sammenligning ville hele det ekstraordinære utbytte Lillesand kommune får på grunn av høye priser, knapt nok dekke bedriften Slakter Eides ekstra strømkostnader.

Så flere ordførere vil heller selge for en rimelig, fornuftig pris fremfor ekstrempriser. Mesteparten av pengene går jo ut av husholdningene og selskapene og inn til staten, ikke kommunene.

På bakgrunn av bekymringene for situasjonen i landsdelen og usikkerheten rundt hva vi som eiere av AE faktisk kan gjøre med prisene, sendte arbeidsutvalget for eierkommunene i begynnelsen av august et brev til statsministeren, energiministeren og næringsministeren og utfordret dem på hva vårt handlingsrom er. Statsministeren hadde noen dager tidligere uttalt følgende: «Jeg forutsetter at kommunene som er eiere av kraftselskap, også sender sine beskjeder. Dette er offentlig eide selskaper»

Ett av spørsmålene vi stilte var:

«Som vi alle vet strupes vårt næringsliv med dagens strømpriser. Som eierkommuner skulle vi ønske vi kunne gjøre mer, men vi vet ikke hva. Hva kan og bør vi som kommunale eiere eventuelt gjøre?»

Vi har enda ikke fått et svar på dette. Men det blir tydeligere og tydeligere at vi som eiere ikke har noe handlingsrom i det hele tatt. Vi er per nå prisgitt Regjerningens og Stortingets handlekraft. Det er ingen god følelse.

Tidligere presenterte jeg i denne avisen et ønske om at Agder Energi skal tilby rimelige langtidsavtaler til husholdninger og små- og mellomstore bedrifter etter samme lest som det de tilby kraftkrevende industri. Det er kjent at REC Solar fikk senest i april tilbud om priser på 50-60 øre over flere år.

Det viser seg at det ikke er realiserbart med dagens regelverk. AE må betale en grunnrenteskatt til staten på 37 prosent for hver kWh de selger, og denne skatten er knyttet opp til markedsprisen (spot-prisen). Det vil si at om Agder Energi (LOS: privatmarked, Entelios: bedriftsmarked) inngår avtaler på for eksempel 60 øre/kWh og markedsprisen er 4 kroner, må AE betale (4 kr x 37%) 1,50 kroner til staten for hver kWh de selger. Det sier seg selv at det blir vanskelig å sette prisen til 60 øre da. Det er andre regler for avtaler med kraftkrevende industri.

Derfor venter vi nå på hva Regjeringen kommer med til Stortinget i det ekstraordinære møte i september. Det kan være nærliggende å tro at de endrer regelverket slik at grunnrenteskatten blir beregnet ut fra hvilke avtaler som er inngått, og ikke til enhver tid markedsprisen.

Det åpner opp for muligheter. Og det er med glede at jeg leser følgende i en kommentar fra styreleder i Agder Energi i avisen på onsdag: «Forutsatt en slik lovendring vil Agder Energi selvsagt tilby slike fastpriskontrakter til private forbrukere og næringsdrivende som ikke faller inn under dagens ordning med langsiktige industriavtaler.»

Dette kan bli bra. Og da er det viktig for meg å signalisere at fokuset på disse avtalene bør være å kunne tilby fornuftige og forutsigbare priser for våre små og mellomstore bedrifter fremfor å søke å maksimere profitten for AE i et allerede overopphetet prismarked.

Det er en fortvilet situasjon vår landsdel er kommet i. Fordi akkurat vårt geografiske område er knyttet til kontinentet med kabler, smitter kraft- og gasspriser over til oss. Familier, hytteeiere og selskaper får svi. Vi er fortsatt bare i august, og det er av mange analytikere spådd enda høyrere priser frem til april, kanskje opp mot 10 kroner kWh. Det blir spennende å se hvilke løsninger Regjeringen og Stortinget kommer opp med. Men jeg frykter det verste. «Klatt-løsninger» og løsninger som ikke er tilstrekkelige. Det er ikke godt nok når flere sentrale politikere sier vi må aksepterer konkurser og høye priser i landsdelen vår. Bedriftene våre må kunne forvente like konkurranseforhold som tilsvarende bedrifter i Midt- og Nord-Norge. Situasjonen med høye strømpriser kan vare i mange år. Det påligger derfor Regjeringen og Stortinget et stort ansvar å sikre gode løsninger og forutsigbarhet for vår region.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.