Takket være hjelpen fra frivillige norske kvinner får mange nyfødte barn i Norge en unik start på livet. Donasjon av morsmelk skjer gjennom distribusjon i såkalte melkebanker.
Per i dag finnes det tolv melkebanker fordelt utover landet.
Årlig leverer 350 kvinner til sammen 6000 liter morsmelk, det plasserer Norge på verdenstoppen. Til sammenligning er det 16 melkebanker i USA og Canada til sammen. På det meste har vi hatt 19 melkebanker i Norge.
— Det var helt naturlig og dessuten en dyd av nødvendighet. Etter hvert kom morsmelkerstatningene på markedet. Da man ble klar over morsmelkens unike sammensetning, ønsket man å tilby human melk til de syke barna. Slik oppsto melkebankene, den første i Norge var det faktisk tyskerne som åpnet ved Ullevål sykehus i 1941, forteller Anne Hagen Grøvslien, ammehjelper og melkebankansvarlig ved Oslo Universitets Sykehus.Tidligere kunne det være praksis at en mor med mye melk ga litt til en annen, men etter hvert som vi kom utover på 80- og 90-tallet ble det mer regulert.
Melkebankene selger ikke melk til private, det gis kun til premature og syke barn på sykehus.
Mandag skrev vi om bloggeren Vilde Bojang alias «Mumsemamma» som tar et oppgjør med det hun kaller Norges siste puppetabu.
«Får jeg amme barnet ditt?», spør hun og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Derfor spurte vi også leserne: «Kunne du ammet noen andres barn?» 15.000 har svart, 7 av 10 ville ammet en annens barn. Resten svarer «Nei, ikke under noen omstendighet».
Giverne testes
— Det er en helt klart fordel at disse syke barna får morsmelk. Det vokser frem stadig flere melkebanker rundt om i verden, WHO dokumenterer at spedbarnsdødeligheten og sykdomsforekomsten hos premature barn går ned når disse får morsmelk, sier Grøvslien og fortsetter:
De immunstoffene som morsmelk gir kan de aldri få i et morsmelkerstatningsprodukt. Det er ikke snakk om å få melk fra melkebank i lang tid, ofte er det bare snakk om dager før moren selv får produksjon, men disse første dråpene gir en god start og hjelper immunforsvaret hos barnet, det er uvurderlig.
Giverne testes hver tredje måned for sykdommer som HIV og hepatitt.
— Vi tar ikke imot melk fra kvinner som ammer barn eldre enn åtte måneder, dette fordi melkens sammensetning til enhver tid er optimal for mors eget barn. I melkebankene trenger vi mest melk fra den første tiden. Giverne får en godtgjørelse som skal dekke utgifter til transport og lignende, sier hun.Det kan være en risiko forbundet med melkebankmelk, slik det også er ved blod som gis. Kvinnen som gir melk kan ha en infeksjon eller det kan være mangel på vask av utstyr. Melkebankene tester derfor all melken for bakterier og er underlagt strenge retningslinjer slik at melken skal være trygg.
Salma Hayek skapte overskrifter
- Opplever dere at noen foreldre er skeptiske til å ta imot melk fra en annen kvinne?
— Det skjer noen ganger. Men som regel endrer de mening når de blir forklart at det er det beste alternativet for barnet deres, vi ser på det som medisin og ikke mat. Men det er enkelte som av personlige grunner ikke vil ta imot. Amming og morsmelk blir sett på som noe veldig naturlig og ikke som noe ekkelt. Vi har heldigvis ikke den «æsj-faktoren» her til lands som finnes i USA og enkelte steder i Europa, sier hun.
— Etter melkepulverskandalen i Kina for noen år siden der flere titusener barn ble syke og noen døde av skadelige kjemiske stoff, har melkebankene i landet fått et oppsving, sier spesialsykepleier Elisabeth Tufte ved Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
I mange kulturer er det høyst vanlig at bestemødre ammer barnebarn.
— Også kjendiser har gjort seg bemerket. Jeg husker det skapte overskrifter da skuespilleren Salma Hayek under et besøk i det krigsherjede Sierra Leone for noen år siden instinktiv la et sultent, afrikansk barn til brystet sitt, rett foran øynene på verdenspressen, sier hun.
FAKTABOKS:
En amme er betegnelsen for en kvinne som ammer andres barn.
Når to eller flere kvinner ammer hverandres barn kalles det gjerne kryssamming.
Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet finnes det ingen undersøkelse r i Norge på hvor utbredt fenomenet er.
Historisk har det vært svært vanlig med både ammer og kryssamming.
Amming ble ofte valgt bort av overklassens kvinner , de satte ut den jobben til fattige ammer av flere grunner.
Blant folk flest var det også vanlig å tre støttende til for sine medsøstre dersom en kvinne manglet melk eller døde i barsel.
I dag er norske kvinner blant de mødrene i verden som ammer egne barn lengst.
Omtrent 80 prosent av alle barn får morsmelk når de er et halvt år gamle, og det er ikke uvanlig å amme til barnet er mer enn halvannet år.
(Kilder: Folkehelseinstituttet, Wikipedia, Store Norske Leksikon)
Les også:
- Å amme andres barn er et enda større tabu enn å amme store barn