— Om vi merker noe til kuttene? Ja, det kan vi trygt si. Yvan mistet jobben i januar, sier Caroline Lagoutte.

1.januar avsluttet Statoil kontrakten med it-leverandøren Caverion og utsourcet tjenestene til India. Fra den dagen fikk Yvan Lagoutte plutselig mer fritid enn han ønsket.

Denne formiddagen har han kjærkomment selskap av både kone, barn og svigerforeldre. Aftenposten treffer dem i vårsolen blant oljeskrotet som er blitt til lekeplass utenfor Oljemuseet i Stavanger.

— Det er deilig med litt mer tid sammen, men jeg skulle gjerne sluppet uvissheten om når det dukker opp en ny jobb. Vi tror og håper at det ordner seg, men det er så klart kjipt å gå hjemme og føle at ingen har bruk for kompetansen din, sier Caroline.

- Ikke få panikk, ikke få panikk.

Det var budskapet fra olje- og energiminister Tord Lien under meglerhuset Swedbanks energiseminar i Oslo før påske. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, når 11.000 jobber er kuttet i oljebransjen bare siden kalenderen bikket 2014, ifølge DnB. Tallknuserne i SSB har regnet seg frem til at rundt 15.000 jobber vil være forsvunnet på grunn av lavere oljeinvesteringer o g lavere oljepris innen 2018. På sikt vil dobbelt så mange jobber forsvinne - tilsvarende hver femte jobb i hele næringen, ifølge byrået.

— Det tilsvarer jobbene i en middels stor by og er ikke noe å kimse av. Det er et betydelig sjokk, sa SSB-forsker Ådne Cappelen da tallene ble presentert.

I Stavanger er rundt regnet 20 prosent av jobbene direkte eller indirekte knyttet opp til oljeindustrien, mot cirka 10 prosent ellers i landet. Det setter sitt preg på byen der innbyggerne heier på hockeylaget Oilers, supplyskipene er en like naturlig del av bybildet som de gamle, hvite trehusene og enorme oljerigger med jevne mellomrom forstyrrer den ellers så idylliske utsikten over Byfjorden. På Forus et stykke utenfor sentrum ligger de store oljeselskapene på rekke og rad og kappes om å ha de kuleste signalbyggene. Statoil leder an racet med sine planer om et 80 meter høyt nytt hovedkvarter - 17 meter høyere enn det høyeste bygget i Oslos berømte Barcode. Et steinkast unna åpner Porsche i år sin nye flaggskipbutikk i Skandinavia.

På Forus, mellom Stavanger og Sandnes, åpner Porsche snart sin nye flaggskipbutikk, midt mellom hovedkvarterene til de store oljeselskapene. Foto: Tommy Ellingsen

Samtidig er oljeprisen nesten halvert siden i fjor sommer. Og allerede før prisfallet hadde oljeselskapene og leverandørindustrien begynt å kutte stillinger for å få kontroll med sine galopperende kostnader. Oljeinvesteringene faller etter år med rekordhøy vekst — en vekst som blant annet har ført til at Stavanger-regionen har hatt landets høyeste boligpriser, en av de feteste bilparkene og høy tetthet av millionlønninger.

Så hvordan merkes det i Oljehovedstaden når spareknivene slipes? Når olje- og gassnæringen går på sparebluss og tusener med gode inntekter innen "oljå" ser at de kan gå trangere tider i møte?

— Vi merker ikke så mye i det daglige. Men vi ser det i vår omgang med folk, at det stadig er flere som kjenner noen som er rammet av dette. Vi merker skepsisen øker når det gjelder boligmarkedsutviklingen, og jeg tror de fleste av oss ser i øynene at lønnsutviklingen fremover neppe blir den samme som den har vært, sier siddis og professor i petroleumsøkonomi ved byens universitet, Klaus Mohn.

— Men jeg ser mer på dette som en korreksjon og er ikke helt i stand til å male de store skremselsbildene basert på hva vi har sett hittil, legger han til.

Han understreker at oljeinvesteringene økte med 50 prosent i løpet av de tre årene fra 2010 til 2013. Da er det ikke unaturlig at tempoet slakker av litt. Samtidig peker han på at kuttene man har sett i bransjen til nå stort sett er resultater av grep selskapene tok allerede før oljeprisen begynte å falle og lønnsomheten fikk en ytterligere knekk.

— Med andre ord: Det skal bli verre?

— Ja, Statoil har blant annet sagt at de tar sikte på å redusere egne investeringer med 10 prosent på toppen av kuttene de tok i fjor, og vi ser en tilsvarende tendens for andre oljeselskaper, sier han.

Å gå fra en tilstand med sterk vekst til stagnasjon er en stor omstilling, bare det.

— Kan Stavanger rett og slett ha godt av å kjøle seg ned litt?

— Det går godt an å si. Med unntak av et lite avbrekk under finanskrisen har bransjen vært i kontinuerlig vekst siden årtusenskiftet. Nå må vi innstille oss på en ny fase der næringen vokser sakte eller kanskje ikke i det hele tatt. Men å gå fra en tilstand med sterk vekst til stagnasjon er en stor omstilling, bare det, sier Mohn.

Men hvor blir det av alle oljearbeiderne som mister jobbene? Kontrasten mellom rapportene om masseoppsigelser og tallenes tale har så langt vært sterk. På landsbasis var ledigheten i desember lavere enn samme måned året før. Men i Stavanger-regionen var det i mars i år 1443 flere helt arbeidsledige enn i samme måned i fjor, før selskapene for alvor begynte å slipe spareknivene.

Ifølge Norsk Industri er trolig en del av forklaringen på at ledigheten ikke øker mer at den største støyten tas av de drøyt 20.000 innleide i oljenæringen. En god del av disse er utlendinger som reiser fra landet når det ikke lenger er jobb å få, andre er konsulenter som settes inn i andre næringer. Mange av ingeniørene som blir overflødige får seg raskt jobb i andre sektorer som lenge har slitt med å tiltrekke seg nok ingeniører på grunn av det høye lønnsnivået i oljebransjen.

Flere av de mange personene Aftenposten har snakket med i forbindelse med denne artikkelen forteller imidlertid om beinhard kamp om de få stillingene som lyses ut. På de neste sidene kan du lese om hvordan folk i og utenfor oljebransjen i Stavanger opplever de nye tidene.

De siste månedene har Yvan Lagoutte søkt det som har vært av relevante jobber. — Det var en del å søke på i januar, men nå har det stilnet veldig, sier han.

Også på jobben til Caroline hos Norsk Petroleumsforening merkes nedturen. Foreningen organiserer konferanser for bransjen, og disse utgiftene er noe av det første som ryker når selskapene skal spare. I vennegjengen er de tøffe tidene i bransjen et gjennomgangstema.

— Alle kjenner noen som er berørt. Jeg hører folk sier at dette er en krise på mikronivå. Men det føles litt verre enn det, sier hun.

afp000852038-lbNTgOu9CI.jpg

— Vi hadde nok godt av komme oss ned på jorda

Navn: Ingve Nilsen

Tilknytning til «oljå»: Nyutdannet oljeingeniør. Måtte gå fra traineejobb i Subsea 7 i november.

Om fremtiden i Stavanger: Jeg håper å skaffe meg ny jobb i oljebransjen i byen. Jeg tror fortsatt det er gode muligheter for det.

Da jeg studerte følte vi oss veldig ettertraktet hele tiden. Det kom stadig bedrifter på besøk for å presentere seg for studentene. Jeg tror nesten halvparten av ingeniørene på kullet mitt hadde sikret seg jobb før de gikk i gang med masteroppgaven. Selv fikk jeg traineestillingen i Subsea 7 i november i forfjor.

Da avisene begynte å skrive om kutt utpå våren var jeg lettet over at jeg hadde fått jobb og følte jeg var sikret. Men allerede i september, bare en måned etter at jeg startet, fikk vi beskjed om at det ville komme oppsigelser. To måneder etter ble jeg kalt inn på sjefens kontor. Han sa han var lei seg for å si at jeg måtte slutte. Jeg fikk to dager på å avslutte arbeidet og et halvt års sluttpakke. Så dro jeg hjem og prøvde å tenke på noe annet.

Jeg hadde tenkt til å kjøpe meg leilighet, men nå er jeg glad for at jeg utsatte det litt. Nå bruker jeg tiden til å søke jobber og stelle kyrne hjemme på gården. Det er fint å ha noe å drive med - når man er oppvokst på gård er man jo vant til å jobbe mye.

Foreløpig har jeg søkt rundt ti jobber, og vært på ett intervju. Det er mange søkere til stillingene, og ofte ønsker de seg senioringeniører med lang erfaring. Men jeg håper og tror at dette skal ordne seg.

Jeg er overrasket over hvor fort ting kan snu, at man kan gå fra å ha sikker jobb til ingen ting på så kort tid. Vi hadde nok godt av å komme oss litt ned på jorda. Det er en grei erfaring å ha - nå vet jeg i alle fall at man skal sette skikkelig pris på jobben sin.

- Jeg sier til meg selv at nå har jeg ferie en stund, sier Lise Gro Ekholt. Inntil for tre dager siden jobbet hun hektiske dager på tradinggulvet til Statoil. Pakken hun fikk med sammen med tulipanene fra Statoil gir henne 66 prosent av lønnen frem til hun er 67. Men hun har for mye krutt igjen til å slutte å jobbe Foto: Tommy Ellingsen

— Jeg føler jeg er med på nachspielet

Navn: Lise Gro Ekholt

Tilknytning til «oljå» : Jobbet som oljetrader i Statoil siden 1977

Om fremtiden i Stavanger: Det kommer en ny dag og mange spennende prosjekter fremover

— F**n! Det var første tanken som slo ned i hodet mitt da de annonserte på allmøtet at alle fra min generasjon og oppover fikk tilbud om gavepensjon. Jeg fikk et valg jeg ikke ville ta, men det var også et tilbud det var umulig å si nei til. Jeg har alltid sett for meg å jobbe til jeg blir 67, da blir jo 58 år for tidlig å gå av, men uansett så er det jo ikke synd på meg!

Jeg har jobbet i oljebransjen hele mitt liv, mesteparten av tiden innen kjøp og salg av olje i Statoil, både i Stavanger og i London, og de fleste årene som eneste kvinnelig trader i miljøet. Da jeg kom inn i bransjen på slutten av 70-tallet kunne fikk man jobb rett fra videregående. Jeg gjorde det og har og fått hele min utdanning gjennom Statoil.

Jeg har alltid elsket jobben min, men de måtte jo nedbemanne, og hvis ikke jeg hadde gått, måtte kanskje noen yngre som ikke fikk like bra betingelser gå i stedet. Jeg opplevde imidlertid ikke noe press for å ta pakken. Jeg er helt sikker på at jeg skal finne meg en ny jobb, men først skal jeg ha litt ferie, lande litt og tenke ut hva jeg vil gjøre. Jeg håper jo at jeg med min erfaring og kompetanse vil kunne gjøre nytte for meg et annet sted enn Statoil. Jeg har inntrykk av at de fleste finner seg jobb igjen - det tar kanskje bare litt mer tid nå.

Om det er slutt på oljefesten i Stavanger? Jeg føler på en måte at jeg er med på nachspielet - men det kommer jo en ny dag og det er jo mange spennende prosjekter i de kommende årene. Det har vært en vanvittig opphausing av økonomien i området de siste tiårene så en nedkjøling må vi nok forvente oss. Man kan jo nesten håpe på det - da tenker jeg spesielt på boligmarkedet.

- Det er bare fint for meg at boligprisene faller, sier Mats Wietfeldt (t.v). Han er førstegangskjøper, og var den eneste som stakk innom visningen megler Tor Øyvind Grov hadde på leiligheten i Storhaug i Stavanger denne tirsdag ettermiddagen. Foto: Tommy Ellingsen

— Mange selger boligene sine med tap

Navn: Tor Øyvind Grov

Tilknytning til «oljå» : Har solgt boliger i oljehovedstaden i 15 år

Om fremtiden i Stavanger: Boligmarkedet kommer til å holde seg helt stabilt i flere år fremover. Jeg tror hverken på særlig fall eller vekst.

— Det er ikke mer enn to år siden det var dyrere å bo i Stavanger enn i Oslo. Men nå har boligprisene flatet ut, og tiden det tar å selge en bolig har gått markant opp. Nå tar det opp mot 50 dager i snitt å selge bolig i Stavanger, mens de for noen år siden gikk unna på 16-17 dager.

Vi har ikke sett så stor effekt av oljeprisfallet ennå, men markedet er litt kjøligere. Det er lengre mellom de gode salgshistoriene og flere selgere er skuffet over prisen de oppnår.

Mange må nå selge boligene sine for en lavere pris enn de kjøpte dem for 1-3 år tilbake i tid. Når boligprisene har hatt en kraftig positiv utvikling de siste 10 årene, har folk en forventning om at de skal selge med gevinst. Men nå ser vi mange eksempler på at folk har kjøpt leiligheter i byen, pusset dem opp, og selger med tildels store tap.

Boligmarkedet begynte å roe seg litt ned allerede i 2013. Nå er det mange boliger til salgs, og det hoper seg litt opp. Oljemarkedet er ikke like sprekt som det var, og bankene stiller strengere krav til egenkapital. Folk får ikke like lyst til å kjøpe bolig når de ser at prisene faller. Da tenker man seg om en ekstra gang før man både selger og kjøper.

Det har vært veldig gode tider i Stavanger over lang tid. Med så mange med millionlønn i oljebransjen er det klart det blir litt spesielt. Når man leser om folk som bruker Porschen til å kjøre grus til hytta med henger, er det kanskje litt talende?

Lyset i tunnelen er Johan Sverdrup, sier hotellsjef Sigurd Lindland på det flunkende nye Clarion Hotel Energy i Stavanger. Bare uker etter åpningen var det bråstopp i rombestillingene. Mens han venter på at tidene skal bedre seg, huser han blant annet tilreisende håndballag fra Canada. Foto: Tommy Ellingsen

— Vi traff midt i orkanen

Navn: Sigurd Lindland

Tilknytning til «oljå»: Direktør for Clarion Hotel Energy, som åpnet i Stavanger i august i fjor.

Om fremtiden i Stavanger: Lyset i tunnelen er Johan Sverdrup

Jeg har vært med på mange motbakker, men dette er en av de brattere. Det kom så utrolig overraskende. 1. august i fjor var ingen i nærheten av å tro at dette skulle skje. Vi åpnet 14. august, og en uke etter hadde vi fullt hus her med åpningsseremonien for oljemessen. Mandag 25. august satt jeg på kontoret og oppdaget at det nærmest var bråstopp i den individuelle trafikken. August og september var ganske begredelige. Så tok det seg heldigvis opp litt igjen med julebordsesongen.

Oljen utgjør omtrent 30 prosent på all aktivitet i Stavanger, så det sier seg selv at når oljeprisen halveres på bare noen måneder, merkes det i hele byen. Taxibransjen merker det, og en stor andel av vårt belegg er knyttet til oljen. Hver eneste tirsdag og onsdag de siste 10-15 årene har det vært problemer med å oppdrive hotellrom i Stavanger. Nå er det ledige rom her alle ukedager.

Vi måtte redusere 15-20 årsverk, og har måttet se oss om etter annen virksomhet enn vi planla for. Vi har fått flere konferanser fra andre bransjer til byen og har også satset en del på idrettsarrangementer. Nå har vi for eksempel et canadisk håndballag her. Vi drar nok også fordel av at vi er et nyåpnet og spennende hotell.

Vi økte hotellkapasiteten i Stavanger med 18,5 prosent da vi åpnet, samtidig som totalmarkedet gikk drastisk ned. Det kommer nok til å bli småtøft i år og i 2016, lyset i tunellen er når Johan Sverdrup-prosjektet kommer i gang med fullt trykk fra 2017. Men dette får vi til, det er jeg ikke i tvil om.

- Boligmarkedet er et helt annet enn det var da vi kjøpte, sier Stian Molvik og Karema Toledo Molvik. De fikk solgt leiligheten på Storhaug til slutt - med tap. Foto: Tommy Ellingsen

— Vi hadde håpet å tjene 300.000. Nå taper vi penger

Navn: Stian Molvik og Karema Toledo Molvik

Tilknytning til «oljå» : Jobber i oljebransjen. Strever med å selge leilighet i Stavanger sentrum.

Om fremtiden i Stavanger: Det står ikke så dårlig til her som man kan få inntrykk av når man leser avisene.

— Vi har bodd i leiligheten i fire år. Nå selger vi fordi vi har fått en datter og trenger mer plass. Vi har kjøpt oss inn i et nytt byggeprosjekt i Sandnes. Heldigvis overtar vi ikke før til neste år, så vi har god tid. Vi tenkte det var lurt å starte med salget allerede nå, for vi har hørt det går tregt om dagen. Så kan vi heller ta en pause om det ikke går slik som vi ønsker. Siden vi har bodd her såpass lenge, hadde vi håpet å tjene litt på den, men nå taper vi penger.

Dette er andre visningsrunde, og vi har hatt tre privatvisninger etter første visning. Da kom det fem personer, og alle satte seg på liste. Men budet som kom var for lavt. Vi vil nok gå noen runder før vi føler oss trygge på at vi har fått riktig pris. Vi hadde håpet å tjene rundt 300.000 - vi kunne egentlig trengt det til neste bolig.

Vi jobber i Statoil og i Norled, og merker jo at det er mye besparelser i alle bauger og kanter, og at folk ikke blir erstattet når de slutter. Men bortsett fra det og at boligmarkedet ikke går så bra, merkes det ikke noe særlig på byen at det er dårligere tider. Da jeg skulle feire bursdagen min ute på restaurant, var flere av stedene for eksempel fullbooket - på en tirsdag. Det viser vel litt at det ikke står så dårlig til her som man av og til kan få inntrykk av. Men fyren fra Viking som tauet bilen vår fortalte at de har mer å gjøre i nedgangtider. Da beholder folk bilene lengre og sparer inn på service og reparasjoner.

- Jeg tror alle nå er innstilt på å brette opp ermene og finne tilbake til dugnadsånden som vi er kjent for i denne regionen, sier ordfører Christine Sagen Helgø. Kommuneøkonomien i oljehovedstaden ble overraskende hardt rammet da oljeprisen falt som en stein i fjor høst.  Foto: Jonas Haarr Friestad

Vi må brette opp ermene

Navn: Christine Sagen Helgø

Tilknytning til «oljå»: Ordfører for Høyre i Stavanger siden 2011.

Om fremtiden i Stavanger: Jeg er optimistisk. Men vi må brette opp ermene og omstille oss.

— Vi er utvilsomt inne i en krevende tid og som energihovedstad er vi spesielt sårbare for konjunkturer. Vi så tydelig i 2014 at fallet i oljepris påvirket kommuneøkonomien vår direkte ved at skatteinntektene våre ble betydelig lavere enn forventet. Aktivitetsnivået i regionen er lavere, og vi ser flere selskaper som lager pakker, permitterer eller sier opp folk. både det sterke fokuset på kostnadene og synkende oljepris fikk en mye større virkning på kommuneøkonomien i 2014 enn de jeg hadde forventet.

Jeg tror også året vi er inne i vil være et krevende år for oljebransjen. Arbeidsledigheten kommer nok til å gå noe opp i 2015, men vi må huske på at utgangspunktet var veldig lavt.

Jeg er optimistisk, spesielt med tanke på aktiviteten på norsk sokkel. Nyheten om at Statoil skal være operatør for Johan Sverdrup i alle faser betyr en sikkerhet for arbeidsplasser i denne regionen spesielt. Noe av det viktigste framover er at vi bruker tiden godt på å omstille oss slik at vi får et bredere næringsgrunnlag enn det vi har i dag. Det finnes mange gode muligheter til å overføre kompetansen fra denne bransjen til for eksempel IKT, medisin, sikkerhet og beredskap.

Vi har hatt sterk vekst i mange år, og jeg tror alle nå er innstilt på å brette opp ermene og finne tilbake til dugnadsånden som vi er kjent for i denne regionen. I Stavanger har vi lange og gode tradisjoner for et tett samspill mellom det offentlige, næringsliv og forskning. Det skal vi fortsette med.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!