KRISTIANSAND: «Det kan være farlig for de å reise til landet de kommer ifra. Hun har fått så mange venner. Jeg håper familien ikke blir sendt ut av landet», skriver John Martin Olsen Sandell (8).I går satt han og de andre klassekameratene til Tilija (8), Girik (7) og Roslan (10) Derbitchev og skrev brev til utlendingsmyndighetene. De vil så gjerne at familien skal få bli i Norge, og håper brevene skal hjelpe. Ble lei seg
Fædrelandsvennen fortalte lørdag om barna som har bodd fire år i mottak og må reise ut av landet. Det til tross for at de så å si er norske — har norske venner, snakker flytende norsk og er godt integrert i nærmiljøet.- Jeg ble veldig lei meg da jeg hørte at hun måtte reise og husket alle de gangene vi har hatt det gøy sammen. Jeg orket ikke sove eller spise kvelds den dagen. Og så ber jeg for henne hver kveld, sier Tilijas klassevenninne Benedicte Elgvin Jakobsen (8).«Jeg vill at Tilija skal være her», skriver en av elevene.«Hun har vert min beste venn. Ver så snill ikke reis», skriver en annen.Tilija begynte nettopp på fotball sammen med flere av guttene i klassen, og mange av dem nevner dette i brevene sine.«Det er trist at de skal reise til et land der det er uro og utrygt», skriver en av klassekameratene til eldstebror Roslan.«Jeg visste ikke at dere var så hensynsløse. Det er krig i Tsjetsjenia og familien Derbitchev vil ikke miste flere i familien. Jeg greier ikke la dem dra», skriver Kristin Junker Jensen i Roslans klasse.- De vet jo at det er krig der. Om de hadde tenkt at det var dem selv som skulle reise, hadde de ikke sagt det, sier hun.«Jeg er sint og kan bli enda sintere», skriver en elev.«Dere burde skamme dere», skriver en annen.«Jeg begynner nesten å grine når jeg tenker på det. Hvis dere ikke sier ja så blir jeg veldig lei meg. Please please please», skriver en annen.«Det er trist hvis Girik må reise», skriver klassekameratene til Girik i første klasse.«Vi vil at Girik skal bli fordi Girik er vennen vår», skriver de videre. Ville gjøre noe
— Jeg synes ikke jeg kunne forsvare overfor egne unger å ikke gjøre noe med dette, sier Line Sandell. Sammen med andre foreldre i klassen tok hun initiativet til at barna skal sende brev til utlendingsmyndighetene.- Det er vondt for meg som forelder å ikke kunne gjøre noe, men det å kunne si at vi har prøvd. Det er vanskelig å forklare dette for barna, sier hun.De siste dagene har hun og andre foreldre til barn på skolen fått telefoner fra utenforstående som gjerne vil skrive under på protestbrev mot at familien må dra.- Det er veldig fint at de skriver brev. Jeg ble veldig glad og tror det kommer til å hjelpe, sier Tilija selv.hilde.moi@fvn.no