— Problemet er ikke det store antall asylsøkere, men at byråkratiet ikke klarte å planlegge. UDI begynte året med å si opp opsjonsavtalene med alle mottak, sier Morten Jørgensen.

Morten Jørgensen har jobbet i mottakssystemet i 27 år. Han mener UDI burde forutsett flyktningstrømmen som nå kommer til Norge. -Alle varsellamper blinket i mai, men UDI fortsatte å planlegge for nedgang, sier mottakseieren. Foto: Kjartan Bjelland

Han er styreleder og medeier i Norges nest største eier av asylmottak, Link AS, med hovedkontor i Kristiansand.

— Skjer hver vår

Også asylmottakernes forum mener mottaksapparatet ble bygd for mye ned i vår.

— Vi får lite forutsigbarhet. UDI opptrer irrasjonelt, men det er på grunn av kravene de har på seg. De er satt til å forvalte et regime der alt skal driftes billig. Justisdepartementet krever at de har høy kapasitetsutnyttelse. Hvis ikke må de avvikle mottak, sier Tore Vaagen, som leder driftsoperatørforum for asylmottak.

Han sier det var tydelig å se at det ville bli økning av flyktningstrømmen, men ikke at den skulle bli så voldsom som det ble i august og september.

— Det blir alltid flere flyktninger på sommeren. Likevel må UDI bygge ned mottaksapparatet hver vår, sier Vaagen.

Bygd ned

Inntil i vår forberedte hele bransjen seg på nedgang. Belegget i mottakene sank med 2000 i fjor høst og vinter.

Det forventes at ankomstene vil være noe lavere enn tidligere år

I fjor måtte både Link og den største aktøren, Hero AS, legge ned to mottak hver. Heros mottak i Stavanger og Bærum forsvant.

«Det forventes at ankomstene vil være noe lavere enn tidligere år», skrev Heros styre 16. mars i år.

I Flekkefjord pakket mottaket Progreso sammen 1. april. Noe av det siste de sa til kommunen var dette:

«Nedbygging av mottakskapasitet for asylsøkere er en av hovedgrunnene til at Progreso AS ikke fornyet avtale om drift av asylmottak i Flekkefjord».

— Ingen snakket om at det kunne komme en ny asylbølge da, sier styrelederen Andreas Kolaas.

Fædrelandsvennen har lest flere årsrapporter for mottak som forbereder seg på et lavere nivå i år, etter signaler fra UDI.

Dyre plasser

Dette står i kontrast til situasjonen nå. UDI leter desperat etter nok plasser. Link AS har i løpet av sommeren økt fra sju til 12 mottak, og de har ansatt 100 nye personer. Et av mottakene er for mindreårige i Tvedestrand. Her åpnet Link akkurat for 40 beboere i et gammelt aldershjem og pensjonat.

Biljardbordet i kjelleren er en populær fritidssyssel for guttene fra 15 til 18 år som bor på Links mottak i Tvedestrand. Foto: Kjartan Bjelland

Guttene fra 15 til 18 år lager middag, spiller biljard og spiller fotball etter å ha vært på skolen.

— Det er mange utfordringer her. De kommer fra forskjellige land og forskjellige folkeslag og skal leve sammen. Noen har blitt forfulgt, andre har flyktet i to år mens andre igjen har kommet i gummibåter over Middelhavet. De kom alene. De vet ingenting om Norge, norsk kultur eller vestlig væremåte. Dette må vi lære dem før de blir overlatt mer eller mindre til seg selv i kommunen der de blir bosatt, sier Jørgensen.

På mottaket jobber det 20 personer.

1. september etterlyste UDI midlertidig overnattingsplasser for en stor mengde asylsøkere. 7. september hadde det inngått avtaler om 555 midlertidige plasser til en døgnpris fra 765 til 1350 kroner. Ordinære mottak drives ifølge Link generelt innenfor en døgnpris på 175 kroner.

UDI leter etter flere nødmottak. Bemanningen blir på et minimum.

— Jeg ville ikke hatt ansvaret der, sier Jørgensen. Han mener det hadde vært mye bedre for flyktningene om det fantes nok ordentlige mottak.

I mai eksploderte tallet på mindreårige flyktninger som kom alene til Norge. Flere av dem har flyktet i to år før de endte opp på et nedlagt aldershjem og pensjonat utenfor Tvedestrand. Foto: Kjartan Bjelland

— Sier du dette for å bedre vilkårene for egen bransje og bedrift?

— For å drive en stabil virksomhet over tid, så er det best å drive mottakene så billig som mulig. Da blir det mer allment akseptert. Forutsigbarhet gagner både de økonomiske og humanitære interessene, svarer Jørgensen.

- Burde forutsett

Mottakslederen hevder økningen burde vært forutsett i vår. Både Frontex og mediene meldte om store flyktningstrømmer sør i Europa.

— Hvis de hadde lyst ut anbudene i mai og juni hadde plassene vært der i dag, sier Morten Jørgensen.

— Nå blir det i stedet dyre og dårlige nødplasser, legger han til.

Alle varsellamper blinket hos UDI

Link merket at trykket mot deres eget mottak for enslige mindreårige i Mysen økte betraktelig mandag 4. mai. Før det kom det to-tre om dagen. I løpet av helgen 2. og 3. mai kom det 21 mindreårige asylsøkere.

— Alle varsellamper blinket hos UDI - men anbudene om nye mottak har vært mindre enn ankomstene, sier Jørgensen.

Ifølge tall fra UDI var det omtrent 15.000 asylsøkere i Norge ved utgangen av august i år, det samme som i fjor.

— Tallene er ikke spesielt høye. Det er fortsatt er cirka 5000 færre enn i 2010. Etter alle bølger har UDI sagt at de skal evaluere, og stå styrket til neste gang. Det har ikke skjedd. Mottaksapparatet bygges ned etter hver topp, sier Jørgensen.

Varslet flere ganger

Organet som overvåker grensene for EU, slo alarm om asylbølgen både i fjor høst og vinter.

— Økningen av illegale innvandrere har økt med 160 prosent fra året før. Presset mot EUs yttergrenser er det høyeste i et fjerdekvartal siden registreringene begynte i 2007, skrev EU-organet Frontex i sin rapport fra fjerde kvartal i fjor. Rapporten ble skrevet i april 2015. Parallelt med dette meldte mediene om farefulle ferder over Middelhavet og tusenvis av døde flyktninger.

I februar skrev Frontex i sin riskrapportat tallene på asylsøkere hadde steget i fire kvartal på rad, og var da på det høyeste de har målt. Fra andre til tredje kvartal steg tallene fra 100.000 asylsøkere i Schengen til 164.000. ## Vurderte å kutte mer

UDI bekrefter at de var med på å bygge ned mottaksapparatet helt fram til våren.

— UDI sa opp alle opsjonsavtalene. Det var rundt 2000 plasser. Så sa vi opp noen mottak rundt nyttår. Det var vi nødt til for belegget var ikke høyt nok, sier regiondirektør Tormod Stavenes i UDI Sør.

Vi vurderte å bygge ned mottakene videre i sommer

Han sier at de er pålagt å styre mot minimum 85 prosent belegg i mottakene. Hvis ikke fjerner de plasser.

— Det kom mange mindreårige i mai, men av ordinære asylsøkere var det fallende tall helt til august. Vi vurderte å bygge ned mottakene videre i sommer, sier Stavenes.

Han sier det er lett å være etterpåklok og si at de burde ha forutsett bølgen av asylsøkere.

— Frontex har meldt om mange asylsøkere i flere år, uten at det har gitt noen stor økning i Norge. Derfor kunne vi ikke vite at det ville komme så mange til Norge nå, sier Stavenes.

- Kan ikke ha så mye ledig

UDI-direktør Frode Forfang skrev i januar på sin egen blogg at det ikke var noe som tydet på at antallet asylsøkere som kom til Norge ville endre seg vesentlig. Han påpekte at det sto i kontrast til bølgen ellers i Europa.

Jeg tror ingen land i Europa var forberedt på den situasjonen vi er kommet i

På spørsmål om de bommet på antakelsene, svarer han nå:

— Jeg tror ingen land i Europa var forberedt på den situasjonen vi er kommet i. Det vi nå ser i Norge er et resultat av det vi ser i resten av Europa.

— Dere sier at kapasiteten er sprengt både på mottakene og i bemanning. Har dere reagert for seint?

— Nei, jeg tenker at vi kan ikke ha en bemanning som tar høyde for flere tusen flere asylsøkere enn det vi faktisk får. Vi kan ikke ha et mottakssystem med tusenvis av ledige plasser over tid, svarer Forfang.