— Det er naivt å tro at UPs fartsmålinger alltid er riktige, sier advokat Jon Swensen.
— Det utsagnet får stå for hans egen regning. Vi står inne for våre målinger. De er meget habile, og vi har gode rutiner, repliserer Øystein Krogstad, distriktsleder for Utrykningspolitiet i Agder og Rogaland.
UP målte feil – lyngdøl fikk redusert fartsdommen
Vant fram etter anke
Mandag skrev Fædrelandsvennen om lyngdølen Vidar Gabrielsen (23) som anket fartsdommen sin, fordi han mente det var feil at UP målte farten hans til 151 kilometer i timen i en 60-sone på E 39 og riksvei 43 i Lyngdal.
Han ble først dømt av Lister tingrett. Etter at en ingeniør simulerte den aktuelle kjøreturen, fikk Gabrielsen gjennomslag for at fartsmålingen var feil.
Dermed reduserte Agder lagmannsrett dommen hans.
— Politimannen som gjennomførte målingen gjorde en feil i forhold til instruksen. Derfor ble målingen feil. Vi legger oss flate i dette tilfellet, men det å påstå at UP gjør mange feilmålinger blir ikke riktig, sier Krogstad, som understreker at det tilhører sjeldenhetene at det er slike rettssaker i Agder og Rogaland.
— Normalt sett og i de aller fleste tilfeller er det god grunn til å stole på målingene til UP. Men i noen tilfeller kan man ikke stole på det politiet kommer med. Jeg har holdt på med slike saker i mange år. UP gjør feil. Det bør man ikke være overrasket over, selv om det høres ut som om politiet er det, fortsetter advokat Jon Swensen, som forsvarte Vidar Gabrielsen i retten.
- Vanskelig å nå fram i retten
Advokaten sier at han har vært involvert flere hundre rettssaker hvor bilister har ment at UP har målt farten deres feil. Han påpeker at det i enkelte tilfeller har blitt lagt fram bevis i retten for at UPs målinger er gale, blant annet gjennom simuleringer, men at retten likevel ikke har akseptert bevisene og at bilisten har blitt dømt.
— Det er fryktelig vanskelig å nå fram i retten når UP har gjort en feil. Retten har ofte en kraftig tillit til at gjennomsnittsfart, lasermålinger eller andre former for fartsmålinger er riktige. Det er en tøff belastning for en bilist ikke å bli trodd av retten, påpeker advokaten, som forteller at advokatkontoret hans også får en mengde henvendelser fra bilister som vil gå til sak mot UP på sviktende grunnlag.
— Men det finnes altså noen unntak som det er fornuftig å gå videre med, understreker advokaten.
- Mener du at man kan stole på rettssystemet i Norge?
— Et godt svar er nei, men hovedmengden av saker behandles ryddig og bra. Det er naivt å stole blindt på rettssystemet.
Ikke kamera i UP-bilen
I tilfellet hvor den 23 år gamle lyngdølen ble tatt av UP, hadde ikke politipatruljen videokamera i bilen. Det medførte at video ikke kunne brukes som bevis i saken.
— Det var synd det ikke var videokamera i bilen. Da kunne man bare spilt av videoen, og saken hadde vært grei, forteller Øystein Krogstad.
Han sier at de aller fleste fartssyndere innrømmer at de har kjørt for fort når de blir stoppet av UP.
— Sjåføren blir umiddelbart presentert for hvilken måling som er foretatt, om det er video- eller laser- eller snittmåling. Min oppfatning er at våre målinger er noe folk ikke trenger å være skeptiske til, sier distriktslederen.