— Kristiansand må tilbake på offensiven. Byen var bra på miljøpolitikk med bygging av kollektivfelt og sykkelstier for et par tiår siden. Det engasjementet må byen ta med over i klimapolitikken, sier Sundtoft.
Sammen med et hoff av rådgivere besøkte hun nylig København og Freiburg i Sør-Tyskland. To byer som har vært fremoverlente i kampen mot utslipp og energisløsing.
— Konsekvensen av god klimapolitikk er at vi må bo tettere og høyere. På denne måten kan Kristiansand ta skrittet fra å være en stor småby til å bli en storby med en bevisst klimapolitikk. Vi har ikke vært tydelige nok på dette, sier Sundtoft.
I København utgjør syklister 36 % av den daglige trafikken. I Freiburg har fotballaget dekket hele stadiontaket med solceller. I løpet av to hektiske dager fikk statsråden høre om bevisste satsinger som har gitt resultater.— Det står ikke på mulighetene, sier Sundtoft.
Må ikke fire
Selv mener hun Kristiansands største utfordring blir å holde seg tro mot det planverket som allerede er vedtatt.
Hovedtrekket i planene er at ny bebyggelse og næringsvirksomhet skal legges så tett inntil bussmetrolinjen som mulig.
Sundtoft reagerte umiddelbart da hun leste at de ansatte ved NOV mente det var for få parkeringsplasser ved det planlagte nybygget på Støodden.
— Den saken er en veldig god illustrasjon på utfordringene byens politikere har. Begrensninger på parkeringsplasser er et svært viktig virkemiddel for å få ansatte til å parkere bilen hjemme og bruke andre transportmidler. Dersom politikerne gir etter i denne saken, bli det vanskelig å bruke dette virkemiddelet i fremtiden.
— Det er en utfordring å ikke bli for kortsiktig. Det er viktig å ha et perspektiv på ting. For Kristiansands del gjelder det som sagt å være tro mot areal - og transportplanen, sier statsråden.
Kan ikke kreve buss
Det betyr blant annet at det ikke skal være en menneskerett å ha et busstilbud på utsiden av hjemmet.
— Et busstilbud har til nå blitt definert som en rettighet. Folk kan ikke bosette seg hvor de vil og fortsatt forvente at det finnes et busstilbud. Målet er å få bosatt flest mulig folk i nærheten av bussmetroen slik at vi får ned utslippene og øker volumet på kollektivtrafikken. På denne måten kan flere familier klare seg med én bil, sier statsråden.
Tilhenger av rushtidsavgift
For halvannen uke siden kalte Sundtoft inn til en stor klimadugnad. Flere av regjeringskollegene deltok. Et av budskapene var at CO2-utslippet skal ned med åtte millioner tonn i året innen 2020. For å få dette til må privatbilismen reduseres.
— Hva tenker du om at den nåværende politiske ledelsen ønsker å fjerne rushtidsavgiften som er innført i Kristiansand?
— Som fylkesrådmann var jeg for å innføre rushtidsavgiften. Som klimaminister er jeg fortsatt tilhenger av den. Som høyrepolitiker mener jeg det må være opp til de lokale politikere å avgjøre hvordan man vil nå klimamålene.
— Er det naivt å tro at det går an å nå klimamålene dersom man fjerner rushtidsavgiften?
— Du kan spørre meg så mange ganger du vil om det. Du får meg ikke til å svare annet enn at det er de lokale politikerne som må bestemme virkemidlene.
— Hva gjør du hvis det viser seg at virkemidlene ikke er gode nok?
— Da vil det gå ut over tilskuddene. Det igjen vil fort gi dårligere busstilbud og da er man inne i en ond sirkel. Hvis ikke virkemidlene fungerer i 2014, så vil vi oppleve at det må gjennomføres andre, mer drastiske restriksjoner i fremtiden, sier Sundtoft.