— Spør du mange kvinner og menn om hva som er drømmejobben, tror jeg svært få kvinner vil svare at de ønsker å bli toppledere. Vi må akseptere at vi er to ulike kjønn som tenker ulikt. Sånn vil det alltid være, sier eier og gründer av Netthandelen, Einar Øgrey Brandsdal.
Mandag presenterte Fædrelandsvennen en oversikt som viste at i landsdelens 15 største bedrifter er kun sju prosent av toppledelsen kvinner, mens samtlige toppledere er menn.
- Intet problem
— Ikke noe problem i det hele tatt, sier Brandsdal.
Det samme standpunktet ga han uttrykk for i kommentarfeltet under artikkelen mandag:
At det sitter sju kvinner og 95 menn i konsernledelsene på Sørlandet er ikke negativt.
«Hvis det i fremtiden skal bli påbudt å velge kandidater som ikke er den beste for en stilling, så har vi et problem. Det kan få katastrofale konsekvenser for bedriftens økonomi og ødelegge arbeidsplasser,» skriver blant annet gründeren i kommentarfeltet.
Fire av ni ledere kvinner
— Hvordan er kjønnsfordelingen i Netthandelens ledergruppe?
— Fire av ni ledere er kvinner, men jeg har aldri vært opptatt av kjønnsfordeling. Vi velger den beste kandidaten uansett. Så lenge alle i ledergruppen vet at det er derfor de har fått jobben, så er det mye mer motiverende enn å få en jobb basert på kjønn, svarer Brandsdal.
I mandagens artikkel hevder også sosiolog og forsker May-Linda Magnussen at mye av problemet med skjev kjønnsfordeling i konsernledelsene, bunner i at arbeidsgivere ansetter folk som er like seg selv; i kjønn, alder og fra samme nettverk. Det er Brandsdal uenig i.
- Ikke negativt
— Vi må slutte å si at dette er uheldig. At det sitter sju kvinner og 95 menn i konsernledelsene på Sørlandet er ikke negativt. Det viktigste er å velge den beste kandidaten. Feministene vil kjempe gjennom at alt skal være likt, men det er det ikke. Du får meg for eksempel aldri til å bli frisør. Man må velge det man har lyst til, sier Brandsdal, og viser til programmeringsavdelingen i egen bedrift.
— Vi har ingen kvinnelige programmerere, rett og slett fordi det ikke er så stor interesse for å velge disse yrkene. På samme måte tror jeg ikke drømmejobben for en mann er å bli frisør. Når det er sagt hadde det vært ufattelig morsomt å få en kvinnelig programmerer inn hos oss, men hvis ikke de søker, kan vi ikke gjøre noe med det, mener Brandsdal.
- Menn og kvinner forskjellige
— Så kvotering driver du ikke med?
— Nei, jeg er for å velge den beste kandidaten uansett. Generelt tror jeg ikke toppledere velger menn fremfor kvinner, men at de velger den beste kandidaten for stillingen. Det er ikke særlig smart å investere i en bedrift som ikke har til hensikt å ansette de beste hodene. Jeg synes synd på de bedriftene som velger kjønn før kompetanse, sier Brandsdal og avslutter:
— Vi er alle forskjellige, og det er på høy tid vi aksepterer at menn er fra Mars og kvinner er fra Venus.
— Gammeldagse holdninger- Kvinner fra Venus og menn fra Mars? Ja, hva så? Det har jo ingenting med kompetanse å gjøre, sier Regiondirektør i NHO Agder, Siri Mathiesen.
Hun er sterkt uenig i Einar Øgrey Brandsdals synspunkter og synes det er et stort problem med så få kvinnelige ledere på Sørlandet.
— Men det som forundrer meg mest er at aksepten for at det er sånn er så stor. Slike gammeldagse holdninger sender ut en signaleffekt som gjør at vi ikke tiltrekker oss de beste kandidatene, sier Mathiesen.
Bør stille spørsmål
Hun er derimot enig med Brandsdal i at man skal velge den beste kandidaten.
— Det er klart at man skal velge den beste kandidaten, men at den nesten utelukkende er en mann mellom 30 og 60 med lyseblå skjorte kan man sette et stort spørsmålstegn ved, sier Mathiesen.
Savner modighet
Hun tar opp GE Healthcare i Lindesnes som et eksempel.
— De har en plan og en policy for å skape mangfold og diversitet. Resultatet? De er best i verden på det de driver med.
Hun savner guts fra sørlandsbedriftene og påpeker at kvinner troner på toppen av akademiske ytelser.
— Jeg håper at bedriftene kan være modige visjonærer som tør å satse på et moderne lederskap, sier Mathiesen.