KRISTIANSAND: – Pappa bygde i 1963. De første 35 årene hadde vi aldri vann inne, bortsett fra en gang det var helt uvanlig uvær. Men de siste seks, syv årene har vi hatt vann høyt opp på veggen tre, fire ganger, sier Vige.

Den kjente politikeren i Venstre ligger under hytta og styrer jekkene som skal få det lille byggverket på 20 kvadrat 30 cm høyere over havflaten.

– Pappa bygde av gamle materialer fra de gamle tyskerbrakkene ved Idda. Det er allerede mye historie her. Og nå blir det visst litt klimahistorie også, sier han.

Vige hadde aldri trodd han skulle oppleve dette. Men han innser at han er Sørlandets første klimaflyktning, og at han vil bli fulgt av mange, mange flere i årene som kommer.

Oftere springflo Klimaforsker Hans Olaf Hügen i klimadivisjonen ved Meteorologiske institutt sier Vige gjerne kan kalles klimaflyktning:

– Alle prognoser viser at vi vil se store konsekvenser i løpet av et par tiår. Lavtrykkene blir ikke flere, men de blir stadig sterkere. Dette betyr ekstremt høy vannstand oftere og oftere. Det er dette vi de siste årene har sett begynnelsen på, og som eksemplifiserer seg ved Viges hytte, sier Hügen til Fædrelandsvennen.

Foreløpig hever havet seg med mellom to og fire millimeter i året. Det samme gjør land. Men etter hvert vil sjøen stige mer og mer på grunn av issmelting. Og når det kombineres med tøffere vær, blir konsekvensene voldsomme.

Én meter FNs klimapanel snakker om opp mot én meter havstigning de kommende 100 år, og de vurderer å oppjustere anslaget. Miljøvernsjef Øystein Holvik i Kristiansand kommune sier mange de neste tiårene vil oppleve at hytter og brygger må flyttes eller bygges om langs sørlandskysten.

– Etter hvert kan dette bli veldig dramatisk. Det første vi må gjøre er å endre på byggeforskriftene. Vi er nødt til å endre en del på hvordan vi tenker og planlegger. Det jobber vi med, sier Holvik.

Bygging nær vannet Hügen undrer seg over hvor lite nordmenn tar inn over seg de store klimautfordringene

– Å bygge opera i vannkanten i Oslo, er ikke veldig lurt, for å si det forsiktig. Folk vil bygge nær havet eller på utsiktshøyder. Å bygge sånn, kan ikke fortsette. De som gjør det, må i så fall regne med at byggene ikke lever så lenge, sier han.

Dag Vige gjør seg tanker der han ligger under hyttegulvet og justerer sine ti jekker. I hele sitt politiske liv har han vært opptatt av miljø. Og nå er han klimaendringenes første «offer» på Sørlandet. Det hjelper godt på humøret at kona Karin har stekt vafler og serverer bringebærsyltetøy. Vige fleiper med at vi kan dyrke fersken og druer ute i hagene våre om noen år, før han alvorlig sier at vi må tenke mer på de mørke skyene som bokstavelig talt truer oss.

Må tenke – For meg er det jo et luksusproblem med hytta, men det betyr at verdens utfordring kommer nær. Vi må begynne å tenke skikkelig gjennom det etiske i vårt levesett med ekstremt forbruk. Norge er bratt, vi kan flytte innover landet. Det kan de ikke på øyene i Stillehavet, sier Venstre-mannen ettertenksomt.

Direktør Pål Prestrud i Cicero, senter for klimaforskning, sier at klimaendringene er i ferd med å akselerere.

– På Vestlandet har allerede nedbøren øket med 15 til 20 prosent i året, sammenlignet med for ti år siden.

Prestrud sier at havet vil stige med syv meter hvis all is på Grønland smelter:

– De siste fem årene har isen på Grønland doblet hastigheten på sin vei mot havet. På fem år! Etter hvert kan dette bli veldig dramatisk. Det første vi må gjøre er å endre på byggeforskriftene, sier Presterud.

FAKTA

  • De siste årene har middeltemperaturen på Sørlandet ligger 1,1 til 1,4 grader over normalen.

  • Fram til 2010 er det ventet at temperaturen vil stige ytterligere en eller to grader, mest på Sørlandet.

  • Sørlandet vil få i snitt åtte flere dager i året med vind sterkere enn sterk kuling, med dertil hørende høy vannstand.

Kilde: Kristiansands klima— og energiplan