— Tallet har vært høyt lenge, men aldri så høyt som nå. Før har det ligget på rundt 40, sier fosterhjemskonsulent i Bufetat, Håkon Skaar.

— Vi får gode henvendelser fra de som vil være fosterfamilier, men den andre køen vokser fortere, sier han.

Han har ingen tydelig forklaring på hvorfor køen vokser så fort.

— Det kan være mange grunner til dette. Vi ser for eksempel en kraftig økning av barn med annen kulturell bakgrunn. I tillegg bruker vi institusjoner i mindre grad, fordi vi mener fosterhjem er en bedre løsning for barna, sier han.

Les også:

Flest fosterbarn mellom 8 og 12 år

Pr. dags dato er ca. 400 fosterfamilier i Vest-Agder, som tar seg av rundt 450 fosterbarn.

— Her er det ulike ting som skal passe sammen, både geografisk plassering og ønske fra familien om alder og hvor store oppdrag de ønsker å ta på seg, sier Skaar.

Barna som trenger fosterfamilier er i alle aldersgrupper, men den største gruppa av barn som trenger fosterhjem er mellom 8-12 år. Skaar forteller at Bufetat ønsker seg familier som har tid, overskudd og plass.

— Vi ser etter rause og romslige familier som mener de har det bra, og som har et godt og stabilt hjem som de vil dele. Den eneste aldersgrensen er at de må være over 25 år, men etterspørselen er størst på familier i 40-50 åra som har egne voksne barn som kanskje har flyttet ut, sier Skaar.

Ingen gunstig situasjon

Monica Brunner, barnevernsleder i Kristiansand, sier at en situasjon hvor så mange barn må vente på fosterhjem ikke er gunstig, og mener at et mer egoistisk samfunn kan være noe av grunnen til at fosterfamiliene lar vente på seg.

— Jo fortere et barn kan bli plassert i et fosterhjem, jo bedre. Å vente på fosterhjem er slitasje på barna, og det er slitasje på foreldrene, sier hun.

— Det er nok en sammensatt grunn til at vi mangler så mange fosterfamilier i år. Samfunnet er i endring og vi ser nok tendenser til at idealisme ikke er så stor drivkraft lenger. I noen sammenhenger ser vi at idealismen fremdeles er sterk for eksempel i kirke eller andre trossamfunn. Kanskje har vi nå et mer egoistisk samfunn, der man har mer enn nok med seg selv og sin familie og ikke ønsker eller har kapasitet til å stille opp som fosterfamilie, sier hun.

Hun er bekymret for at det blir flere minoritetsbarn i køen.

— Det er vanskelig å skaffe fosterfamilier med minoritetsbakgrunn som passer den kulturen barnet har. Barn med minoritetsbakgrunn har det ofte bedre når de får vokse opp i et fosterhjem som er lik sin opprinnelige kultur, men det kan også være motsatt. Det handler både om språk, religion men også noe så enkelt som mat, sier Brunner. Vi har for øvrig samarbeidet med somalisk forening over noe tid. Vi ser allerede muligheter og potensiale ift fremtidig rekruttering av fosterfamilier, sier Brunner.