KRISTIANSAND: — Vi var kanskje litt for tidlig ute, sier Frank Reichert (55), professor i mobil kommunikasjon ved UiA og dekan ved institutt for teknologi og realfag.
For 13 år siden var han en av 500 ansatte i Ericssons forskningsavdeling. Han ledet kontoret i Singapore som jobbet med å utvikle nye produkter. Bransjen var full av optimisme og full av penger.
— Det krevdes ikke så mye fantasi for å tenke seg til hvordan utviklingen ville gå. Spørsmålet vi stilte oss var om man i fremtiden bare ville sitte framfor en pc, eller om man ville lage en enhet man kunne ta med seg. Så vi tenkte: La oss prøve et konsept med en bærbar skjerm som kan kobles til internett.
Vakte oppsikt
Reichert viser fram det som ble resultatet av forskningen: Ericssons Delphi Pad fra 1999. En prototype som det finnes mellom 50 — 100 av i verden.
— Denne var ferdig utviklet etter sju måneder. Det var utrolig krevende å få laget en maskin med en slik skjerm, sier Reichert.
I 2000 kom Ericsson Web Screen. Brettet hadde touchscreen og du kunne blant annet lese mail, koble deg til internett, skrive håndskrevne beskjeder og chatte.
— Og så kunne du ringe til dine venner. Det var ganske uvanlig på den tiden. Senere lagde vi modeller der du kunne fjernstyre din musikksamling og ditt hjem, sier Reichert.
Ericssons Web Screen som ble vist fram på teknologimessen Cebit i Hanover i 2000. — Mange forsket på internett, og vi var selvsagt ikke de første som tenkte i disse baner, men vi var blant de første som bygde en slik trådløs enhet, og jeg tror vi var de første som bygde den og viste den på en messe, sier Reichert.
Messen ble bredt omtalt i en rekke norske medier. Dagbladet skrev at du nå kunne ha både kredittkort og kjøpesenter i lomma hvis du var villig til å betale et par månedslønner til Ericsson.
— Ericsson var tidlig ute med nettbrett, men om de var først ville jeg nok ha sjekket grundig. Det ble laget veldig mye kult på den tiden, men til liks med de andre, klarte heller ikke Ericsson å ta teknologien i bruk. Det er ganske vanlig i teknologihistorien, sier fysiker Eirik Newth som blant annet har spesialisert seg på teknologiske nyvinninger.
Boblen sprakk
Nettbrettet ble nemlig introdusert like før internettboblen sprakk og investorene flyktet til eksempelvis boligmarkedet. Det var ikke penger igjen til å satse.
— Planen var å sette den i produksjon, og det var også en forretningsavdeling i Ericsson som hadde planene klare. Men da internettboblen sprakk, var vi tvunget til å satse på det som sikret inntektene til Ericsson og det var å bygge infrastruktur, sier Reichert.
Han tror heller ikke markedet var klart. Mye av det vi i dag bruker nettbrett på, var utopisk i 2000. I tillegg var nettet svært ustabilt.
Noen år senere kom både Microsoft og Nokia med forskjellige typer nettbrett. Apple introduserte sin ipad først i 2010, og den ble umiddelbart en suksess. Bare i Norge var det 150.000 ipader samme år.
— Jeg er utrolig imponert over det Apple har fått til. Det er utrolig at de har klart å få inn så mye teknologi i en så tynt brett. Det er ekstremt vanskelig, sier Reichert.
Hadde forsprang
Frank Reichert forlot Ericsson i 2005 og ble professor i telekommunikasjon da Høgskolen i Agder ble universitet. I dag er han dekan ved fakultet for teknologi og realfag.
— Hva tenker du i dag om nettbrettet du var med å lage?
— Jeg ønsker vi hadde fortsatt. Vi hadde hatt 12 års forsprang på Apple på markedet, og jeg tror ikke de hadde hatt noen sjanse. Vi jobbet med de beste folkene. De ville lage teknologi som skulle bli en naturlig del av folks hverdag, sier Reichert.
I dag leder han et fakultet som blant annet forsker på hvordan nettbrett kan brukes innen helseteknologien.
— Jeg er veldig takknemlig for at Apple kom på markedet med sin ipad, så kan jeg konsentrere meg om andre ting som er viktig
Var for tidlig ute
Ericsson lanserte sitt nettbrett på et tidspunkt da det var vanskelig å bruke dem ved tusenårsskiftet.
— Et nettbrett har en vesentlig forutsetning, og det er at du er på internett. Uten nettet er det lite du kan bruke det på, og når nettet var så dårlig utbygd rundt 2000, var det liten grunn for at folk skulle kjøpe det. Det Apple lyktes med var timingen, sier Henning Meese, redaktør i Computerworld.
Ifølge Eirik Newt, dukker nettbrett opp i science fiction-historier allerede på 60-tallet. Det er derfor vanskelig å si hvem som hadde ideen først.
— Genuin innovasjon er sjeldnere enn man tror. Selve ideen har eksistert lenge, og så dukket det opp forskjellige produkter på slutten av 90-tallet, sier Eirik Newt