Sørlandsk storsatsing på elever med stort læringspotensial

I hvert klasserom sitter det 3 elever med akademiske evner langt over gjennomsnittet. De tenker annerledes og dypere, har overlegen hukommelse, avansert språk, lærer raskt og leverer lett på læremål opp til 5 år over sin alder.

Dette har vært en ignorert og stemoderlig behandlet gruppe. I Norge klapper vi bare for elever med spesielle evner i kunst, musikk, idrett – og nå endelig også yrkesfag, men ikke akademisk eller intellektuelt talent.

Den særnorske enhetsskolen har ideologisk villet og dermed pedagogisk antatt at disse elevene bare skulle klare seg selv og ta til takke med tradisjonell fellesundervisning tilpasset gjennomsnittseleven som ikke finnes.

Verken lærerutdanning, videreutdanning eller spesialpedagogutdanning har dette på pensum, lærerstaben mangler kompetanse til å identifisere eller stimulere dem, og pedagoger som ønsker å tilpasse undervisningen, står uten støtte, systemer, retningslinjer og ressurser. Elevene får skylden for prestasjonspress og stigmatisering, og enkelte skoler har nedlagt forbud mot å snakke om karakterer. Bare en del av barna har foreldre som har identifisert dem og støtter dem, og disse blir ofte stemplet som overambisiøse eller lite samarbeidsvillige.

Opplæringsloven 1-3 sier at opplæringen skal tilpasses til den enkelte elev, systemfokusert definert som skolens plikt og ikke elevens rett, mens par. 5.1 om spesialundervisning innvilger individuelle rettigheter, men utelater denne gruppen. Dermed står det med fet skrift på Utdanningsdirektoratets nettsted «Høytpresterende elever gis altså, i motsetning til lavtpresterende, ingen egne lovfestede rettigheter». I Veilederen for spesialundervisning står det rett ut: «Retten til spesialundervisning omfatter ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen». Norge følger heller ikke Barnekonvensjonen som tar utgangspunkt i barnet, og art 29,1A som gir barnet en rett til at deres potensial skal utvikles fullt ut. Den er juridisk ugyldig oversatt til norsk, og senest i juni stemte Stortinget ned en ratifisering av tilleggsprotokollen som ville gitt foreldrene klagerett til EMD. Slappe stortingsmeldinger og NOU-er er uten implementeringskraft.

Den politiserte utdanningsforskningen handler sjelden om denne gruppens utviklingsbehov, og med uvitenskapelig, ulogisk, ideologisk og moralistisk argumentasjon avfeier de at gruppen finnes og motarbeider kartlegging. Differensiert undervisning stemples som dårlig læringsmiljø, elitisme, utbytting, nyliberalisme og konkurranse, som truer enhetsskolens likhetsprinsipp og overordnede mål om sosial utjevning.

Dette har endt med faglig understimulering, hvor 14 prosent av landets tiendeklassinger sier at de ikke blir faglig utfordret, og i et forskningsprosjekt på elever med stort læringspotensial svarer 79 prosent at de aldri, sjelden eller bare noen ganger ble faglig utfordret. Ulik forskning har avdekket at mange føler seg fremmedgjort, understimulert, skolelei, frustrert, misforstått, feildiagnostisert, mobbet og stigmatisert, hvor 40 prosent har trivselsproblemer og 25 prosent emosjonelle vansker. Noen blir mobber, klassens klovn eller dagdrømmer, eller svinner hen i klasserommet med underyting, skolevegring og frafall. Det antas at de utgjør 1/3 av drop-out-elevene i den norske videregående skolen.

Men et internasjonalt taktskifte ble innledet da Europakommisjonen i 1994 oppfordret landene til å utvikle undervisning tilpasset evnerike barns utviklingsbehov, og Europarådets resolusjon i 2007 inkluderte evnerike elever i kategorien «elever med særskilte pedagogiske behov». Det førte til radikale endringer i utdanningssystemet i mange land, og et nytt fokus i internasjonal skoleforskning som viser at alle typer tilpasset opplæring oppleves positivt for eleven og gir bedre karakterer, blant annet differensiert undervisning, nivåinndelte grupper, tidlig skolestart, hoppe over læretrinn, akselerasjonsklasser, tidlig universitetsoppstart, eliteskoler og skolekonkurranser.

En sørlandsk storsatsing på elever med stort læringspotensial ble foreslått av undertegnede, solid støttet av borgerlig posisjon i fylkestinget i Agder, og enstemmig vedtatt i hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Vi vil gi elever i ungdomsskole og videregående skole rett til faglig forserende løp, tilby 2-årig studiespesialiserende klasse, og dele ut årlig elevpris for akademisk prestasjon. Skolene skal implementere tiltak fra ny handlingsplan, og skoleledere, rådgivere og lærere skal delta på årlig kursdag for å identifisere og stimulere denne elevtypen.

Dette ble fulgt opp i Kristiansand bystyre, fremforhandlet av undertegnede i budsjettforslaget 2022-2025 fra H, KrF, Frp, uavhengige, PP og Demokratene. Flere ungdomsskoleelever vil dermed få mulighet til å ta fag på videregående, kompetanseheving av lærere, og årlig pedagogpris og elevpris for beste faglige prestasjoner.

Å utvikle fremtidens innovatører er borgerlig forvalteransvar i tråd med Regionplan Agders mål om Sørlandet som kompetanseregion, og Agder-kommunenes ønske om å være fremtidsrettet i møte med globaliseringen av næringsliv og akademia.

Vi vil ta et etisk ansvar for at alle barn skal få utvikle sitt fulle potensial. Vi gleder oss over mangfoldet og heier på fremragende evner. Einstein skal også trives på Sørlandet!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.