KRISTIANSAND: Det males og flikkes, klippes og kostes. Alt skal være tipp topp når kong Harald og dronning Sonja, i følge med kronprinsparet, ankommer. Da har de startet dagen ved Kilden kulturhus og vandret langs strandpromenaden før det store folkearrangementet i Tresse.
Så bærer det til Myren Gård og party i en av landsdelens flotteste hager. Da er det nøyaktig 25 år siden forrige offisielle visitt, her ble det nemlig arrangert en midtsommerfest for kongeparet som var på sin signingsreise.
— De kongelige skal være her i 90 minutter. Og det hadde nok vært spennende for dronningen med en tur over i grafikken, det grafiske verkstedet her på Myren. Det var jo der hennes gode venn Kjell Nupen startet sin virksomhet, smiler Siren Bulie, leder for Foreningen Myrens Venner.
— Kongefamilien har forresten vært her enda en gang. Det var i 1931, da kronprinsesse Märtha og kronprins Olav var her under en seilerregatta i KNS. Det ble arrangert en stor soupé, og de ble hentet av en sjalupp klokken ett om natten, heter det i gjesteboka, forteller hun.
Dukkestue med vedkomfyr
Det er ikke mange i dag som kan fortelle mer om Myren Gård enn nettopp Siren Bulie. Hun tilbrakte nemlig barndommens somre på Myren.
— Jeg er oppkalt etter min mormor, Siren, som var gift med Johan Peter Johnsen. Hun var den siste eieren her, og solgte stedet til Kristiansand kommune i 1964. Dette var min mor, Elin, sitt barndomshjem. Far het Henrik Bulie, og hans slekt kom fra Ogge. Vi søsken, vi fire eldste av seks, var her hele det gode halvåret fra april og godt utover høsten. I den andre delen av året bodde vi i en leilighet i byen, sier hun.
De hadde bryggerhuset, som nå blir rehabilitert, som sommerbolig:
— Vi vekslet litt om å bo i bryggerhuset og hovedhuset. Av og til var vi på besøk hos mormor og morfar, og da bodde vi inne i deres leilighet i andre etasje. Rommene her nede ble ikke brukt altfor mye, de var finstuer.
— Inne i huset var det veldig lite lek. Da var det å sitte pent og oppføre seg, for det hørte kulturen til på Myren. Ute kunne vi leke fritt. Vi hadde en dukkestue, der kunne vi koke og steke på en ordentlig vedkomfyr. Den var i miniformat med pipe på taket! Der fikk vi lov til å styre som vi ville, med fyrstikker og det hele - det var ingen som passet på oss, ler hun.
— Vi tok bær og frukt i hagen og laget kake med fyll i. Deigen var veldig god, så den spiste vi stort sett opp på forhånd! Vi hadde egen flaggstang med flagg, og det flagget eksisterer enda! Dette var i årene fra 1952, da jeg var ett, og fram til 1964 da gården ble solgt. Jeg husker i mai 1967 da ble portene åpnet, og folk strømmet inn. Det var en rar følelse, jeg tror ikke de voksne den gang var så flinke til å forberede barn. Det var ikke den samme tette kommunikasjonen, sier hun.
Kommunen hadde kjøpt gården. I perioder har hovedbygningen fungert som kunstnerbolig. Blant annet bodde Heintz Freudenthal der, han var en eldre, tysk jøde som var dirigent for byorkesteret. Her underviste han gjennom årene mange musikkstudenter.
Fra forfall til nytt liv
Men bygningene forfalt.
— Det var veldig dårlig utvendig her. Mange som gikk tur i parken, påpekte det. Men årene gikk. Så skrev en journalist i Fædrelandsvennen en tankevekkende artikkel. Det ble arrangert allmøte - og så oppsto foreningen. I og med at min mor var en eldre dame, ble jeg leder. Jeg har prøvd å få andre til å overta, men det blir hengende ved meg! Jeg kan jo historikken og er guide her hver mandag fra seks til åtte i sommerhalvåret, sier Siren Bulie.
Venneforeningen har 90 medlemmer, både privatpersoner og firmaer. Og tar gjerne imot flere.— Vi passer på huset og gir beskjed til kommunen når noe må gjøres. Og vasker og rydder etter egne arrangementer. Av og til er det litt tungt å forholde seg til kommunen. Der er det mange mennesker, de skal forholde seg til mye, og det er alltid et spørsmål om økonomi. Det er kommunikasjonen det brister på ganske ofte. For eksempel visste jeg ikke noe om denne rehabiliteringen som nå skjer, sier hun. Men legger til:
— Nå med dette kongebesøket blir mye gjort her, og det er supert. Det males utvendig, vinduer blir tatt, og vi har fått nytt røykvarslingssystem, alt veldig pent gjort.
— Det skorter litt på motivasjonen av og til. Men så tenker jeg at dette huset ligger her. Og det ville jo være forbaska synd om det bare er de som kan betale 5000-6000 kroner for en helg som kan få komme inn! Det må være åpent for enhver, under greit tilsyn, sier hun.
Fra Sveits med sveitserstil
Litt mer historikk: Området der Myren gård ligger, har hatt bosetting helt fra yngre steinalder. Før stedet ble eget bruk, var Myren under gården Fiskå. Myren gård ble så skilt fra Fiskå i 1813, forteller Angjerd Munksgaard i boka «Lystgårdene rundt Kristiansand».
I 1854 ble Myren kjøpt av den sveitsiske konsulen Johan Heinrich Wild for 1600 spesidaler. Wild var født i Sveits i 1820 og kom som ung mann til Kristiansand. Halvbroren Caspar hadde fått en stilling i Samuel Otto & Co, og her fikk også Johan Heinrich arbeid. I 1846 giftet han seg med en pike fra byen, Mathilde Benneche, og de bodde i Kvadraturen. Lystgården på Myren bygget han til sin hustru etter kjøpet, men hun var allerede syk og døde kort tid etter at hovedhuset var ferdig, forteller Munksgaard.
Myren gård var eid av Wild-familien fram til 1894, da den ble solgt til firmaet Joh. P. Johnsen. Johan Peter Johnsen — Siren Bulies tippoldefar - hadde kommet til Kristiansand som ung gutt og klart å jobbe seg opp til å bli en av de ledende innen engrossalg og kolonialvarer. Han hadde en sønnesønn som også het Johan Peter. Denne sønnesønnens kone Siren - Siren Bulies mormor - ble den siste av eierne som bodde i hovedhuset, før gården ble solgt til kommunen for 52 år siden.
Ville ikke sjokkere
Myren gård ble et tidlig eksempel på sveitserstilen i Norge. I boka «Lystgårdene i Kristiansand» blir Myren utpekt som en av de fineste representantene for denne stilen på Sørlandet.
Hovedbygningen er mer moderat i sin form enn det som senere skulle bli vanlig. Wild ønsket ikke å sjokkere kristiansanderne med sin arkitektur — selv om han tok et langt steg videre fra halvbrorens sommerresidens på Vigeland.
Bygningen har mange vakre detaljer, som praktfulle utskjæringer i taklistene og nydelige formede bord rundt vinduene. En morsom effekt er at første etasje har okerfarge og liggende panel, mens andre etasje har stående, malt i brunt.
Innvendig gir stor takhøyde en god romfølelse. Her finner vi et musikkværelse ypperlig egnet til konsertene som arrangeres her. Og et rom som må være Sørlandets vakreste bibliotek med blyglassvinduer og tapet preget som gyldenlær.
Og løfter du blikket, finner du et tak der små engler svever rundt mellom blomsterranker. Alt vakkert restaurert etter en vannlekkasje for noen år siden.
Den gamle driftsbygningen brukes av Myren Grafikk. Dette fellesverkstedet ble opprettet i 1975, med Håkon Henriksen, Jan Kolstad, Arild Fredriksen, Tom Lid — og Kjell Nupen i aktivitet. Dette var i grafikkens storhetstid, der målet var å bringe god kunst ut til folket til en rimelig pris.
Ballastjord fra seilskutene
Planen for hagen ble utarbeidet av gartner Poul Holst Poulsson i 1860 i typisk engelsk landskapsstil. Gartner Anders Fredrik Almgren ble hentet over fra Sverige. Han var en dyktig tegner og laget plansjetegninger til et tobindsverk, «Flora Svecana».
Almgren arbeidet på Myren i fem år og forvandlet stedet fra myr til hage. Til dette brukte han ballastmasse fra seilskuter som la til ved gårdens brygge. Som «passasjerer» i massene fulgte eksotiske planter og frø, og de trivdes godt i sørlandsk klima. Resultatet er at parken har trær og planter som man vanligvis finner lenger sør.Det er registrert hele 170 forskjellige busker og trær, alt fra flikkbladet lønn og svartfuru til japanske kirsebærtrær og rhododendron. Og Norges høyeste mammuttre!
— Jeg skrev særoppgave om dette i 1971, og da var treet blitt 30 meter høyt. Og det er jo lenge siden. De strevde med å få det til å overleve, for det var helt brunt på den siden som vendte mot Falconbridge. Men nå er det veldig bra! sier Siren Bulie.
Mammuttreet har for øvrig mektige slektninger. Berømt er «General Sherman» i California. Med sine 1487 kubikkmeter er det verdens største tre målt i volum. Det er over 2000 år gammelt og rager 84 meter over bakken. Omkretsen er 31 meter!
Hagen, som er på 32 mål, har samme form som da den ble anlagt for rundt 150 år siden. En ypperlig ramme rundt et kongelig hageparty!
Kilde: «Lystgårdene rundt Kristiansand» av Angjerd Munksgård og Sidsel Jørgensen, Wikipedia med mer
Folkefest for alle i to timer - her er programmet
Mary Marie kastet invitasjonen, Reidar gjemte den
Inviterte lærlinger til å jobbe gratis