Montevideo-konvensjonen fra 1933 er en internasjonal traktat. I konvensjonens første artikkel beskrives fire forutsetninger for en stats medlemskap i det internasjonale statssystemet: 1) permanent befolkning, 2) et avgrenset territorium, 3) regjering og 4) kapasitet til å inngå forbindelser med andre stater.

Av disse kriteriene, så er det bare punktet om permanent befolkning som kan sies å være oppfylt.

De tre neste punktene er det verre med.

Grenser for en fremtidig palestinsk stat er ikke avklart.

«1967-grenser» eksisterer ikke. Dette er bare våpenhvile-linjer fra 1949 som araberne insisterte på ikke skulle være utgangspunkt for fremtidige grenser. I Oslo-avtalene har palestinerne forpliktet seg til å forhandle med Israel om grenser, men har ikke møtt opp til slike forhandlinger siden 2014.

Palestinerne opererer i dag med to separate regjeringer. I Gaza er det den islamistiske terrorgruppen Hamas som styrer, mens det er Fatah som styrer de palestinske områdene på Vestbredden. Gruppene er bitre fiender og samarbeider dårlig. Palestinerne har heller ikke avholdt valg siden 2006.

Hvilken av de to regjeringene som skal styre i en palestinsk stat er derfor uavklart. De vil dermed ikke kunne inngå forpliktende avtaler med andre stater på vegne av alle palestinerne.

I tillegg opererer flere militante grupper utenfor myndighetenes kontroll i de palestinske områdene.

Palestinerne har siden slutten av 1930-tallet hatt mange muligheter og tilbud om å få etablert sin egen stat, men takket nei hver gang. Problemet er at palestinerne ikke vil være nabo til en jødisk stat. Palestina skal ifølge utkastet til grunnlov være både arabisk og muslimsk. Samtidig nekter de Israel den samme retten til å være jødisk.

Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: «Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som jødisk stat».

Palestinerne har også gjort jødisk bosetting på Vestbredden til et problem for opprettelse av sin palestinske stat. I Israel bor der i dag en stor arabisk minoritet. En tilsvarende jødisk minoritet i Palestina er derimot et problem.

I 2013 kom palestinernes president Mahmoud Abbas med følgende uttalelse: «I en permanent løsning vil vi ikke ha en eneste israeler – sivil eller soldat – i vårt land.»

Ingen jøder skal med andre ord få bo i Palestina.

Palestinerne har nok fremdeles en lang vei å gå før de er klare for å opprette sin palestinske stat.

Dagens utgave av «Palestina» kvalifiserer ikke til noen anerkjennelse.