— Jeg trives veldig godt her, og det er godt å være i et ordentlig romiljø. Det er større muligheter her i England enn hjemme, sier Gailis Inntjore.
Fædrelandsvennen møter 19-åringen på en restaurant i sentrum av den gamle universitetsbyen Durham, like sør for Newcastle. Hun har egentlig en etterlengtet fridag, men har satt av dagen til besøket fra hjembyen Kristiansand.
— Jeg flyttet hit for å bli en bedre roer. Pappa hadde trent meg ganske lenge, sier hun.
Gailis Inntjore begynte på Durham University i fjor. Skolen, som er rangert som det tredje beste sportsuniversitetet i England – kun slått av Oxford og Cambridge – er kjent for sitt gode roprogram. Durham-roere har tatt over 100 internasjonale medaljer siden 2004.— Det kom som et sjokk at skolen var så bra. Jeg hadde egentlig ikke hørt om den, sier Gailis Inntjore.
Et stort talent
19-åringen har nok å gjøre i det daglige. Foruten roingen, som tar rundt 20 timer til trening i uka, har hun valgt en tøff studieretning.
— Jeg tar matte og kjemi. Det er en ganske vanskelig grad, og jeg tror jeg skal bytte om litt neste år, for å få mer tid til roingen, sier hun.
Gailis Inntjore blir sett på som et av de største rotalentene i Norge. Hun har trent i toerbåt sammen med Oslo-jenta Trude Meyer de siste årene, og duoen har et uttalt mål om å kvalifisere seg til OL i Rio de Janeiro i 2016. — Vi skal prøve, selv om det blir vanskelig, sier hun.
Senior-VM i franske Lac d'Aiguebelette i 2015 fungerer som kvalifisering til OL.
— Det er OL i 2020 som er hovedmålet. Det er da jeg skal være best, sier Gailis Inntjore.
Det er ingen norske dameroere som har tatt medalje i OL. Dersom alt går etter planen, skal Gailis Inntjore kjempe helt i toppen under mesterskapet i Tokyo om seks år.
— Man trener ikke for å komme sist i OL, men det er en lang vei å gå ennå, smiler 19-åringen, og innrømmer at hun har sett for seg en plass på pallen, og medaljejubel i den japanske hovedstaden.
Nærmer seg verdenstoppen
Gailis Inntjore og Meyer tok en åttendeplass under U23-VM forrige sesong. Det var svakere plasseringsmessig enn året før, men tidsmessig nærmet de seg verdenstoppen.
— Vi er kanskje 30 sekunder bak verdens beste båt akkurat nå. Det er en del båtlengder, men vi tok inn ti sekunder fra i fjor, og vi satser på å nærme oss ytterligere i år, sier Gailis Inntjore, og legger til at de ikke er altfor langt bak de beste i verden på deres egen alder.
— Fem-ti sekunder kanskje, sier hun.
— Hva er det som driver deg nå?
— Akkurat nå trives jeg veldig godt med å ro, og det er bra for meg England. I Norge ror man mye alene, og man har liksom ikke lyst til å stå opp klokka seks hver eneste morgen for å dra alene ut på elva. Det er lettere å motivere seg her, sier hun.
I England ror hun også mye i større lagbåter sammen med universitetslaget.
— Det har jeg lært mye av. Man kommuniserer annerledes, og får en bedre fartsfølelse, sier hun.
Akkurat nå går tiden stort sett med til trening og skole.
— Jeg får ikke tid til å så mye annet, nei, smiler hun.
Trener mest på skolen
Treningene begynner vanligvis rundt klokka 06.15. Deretter er det skole og lekser. Hun er i seng kl. 22.00 – og dagen etter er det "på 'an igjen".
— Vi er det sportsprogrammet som trener mest på skolen. Hvis du sier du ror for universitetet, så får du veldig stor respekt. Da vet alle at du trener veldig mye, sier Gailis Inntjore.
— Er det tungt å være borte fra venner og familie?
— Nei. VI har såpass korte semestre her, de varer bare i ti uker, så jeg får ikke tid til å savne ting, sier hun.
Intervjuet med Fædrelandsvennen nærmer seg slutten. Gailis Inntjore viser oss gjennom de trange og koselige gatene i byen, og vi finner veien til elven Wear, som omkranser Durham. Her bruker 19-åringen mye av tiden sin.
— Alt er veldig sentralt her, og det er gangavstand til alt. Durham er en historisk og gammel by, men jeg får ikke tid til å gå så mye rundt og se, sier hun.
Dessverre for oss var elven stengt under besøket. Vannstanden og strømmen gjorde det umulig å ro. Men Hanna Gailis Inntjore og Trude Meyer satte seg i båten for fotografens skyld.
— Det er en vurdering fra dag til dag, sier Gailis Inntjore og speider utover elven.
At den var forbudt for roerne akkurat denne dagen, var forståelig. Hadde hun lagt ut på treningstur, ville hun neppe klart å komme seg til land igjen...
- Har en stor fremtid foran seg
Durhams rotrener Cam Kennedy er imponert over fremgangen til Hanna Gailis Inntjore.
— Hanna har gjort det veldig bra. Siden hun begynte her i fjor, har hun tatt veldig store steg, spesielt på romaskinen. Hun har en stor fremtid foran seg, sier han.
— Hvor mye har hun forbedret seg?
— På en tokilometer lang olympisk bane har hun forbedret seg mellom ti og 15 sekunder, som er ganske markant, sier Kennedy.
— Hvordan ser fremtiden til Hanna og Trude ut, tror du?
— Hvis de klarer å komme seg til OL, vil det være en verdifull erfaring. De vil nok være på toppen formmessig i Tokyo i 2020, sier han.
Kennedy mener Durham University er det beste stedet i England dersom man ønsker å kombinere roing med studier.
— Vi har et prestisjefullt program, og det er mange gode roere som har gått her, sier han.
- Kanskje det største talentet jeg har sett
Trude Meyer (21) skryter hemningsløst av sin ropartner Hanna Gailis Inntjore.
— Hanna er et stort talent i roing, kanskje det største jeg noen gang har sett. Jeg har aldri sett noen som har vært så fokusert teknisk, sier Oslo-jenta til Fædrelandsvennen.
Gailis Inntjore drev tidligere med ballett, men skiftet til roing i 2006. — Hanna er veldig disiplinert, og har nok lært mye fra balletten der, sier Meyer.
19-åringen fra Kristiansand sier selv at hun mangler litt styrke.
— Hun er kanskje ikke så sterk i overkroppen, men det er ikke så lett å se, sier Meyer.
— Hva synes du om forholdene her, kontra i Norge?
— Vi kan ro hele året i England. Man ror selv om det er kaldt. Her er det ikke noen regler, sier 21-åringen.
- Kan bli så god som hun ønsker
Janis Gailis har vært treneren til Hanna Gailis Inntjore siden 19-åringen begynte å ro i 2006. — Slik jeg ser det, er det helt optimalt å trene og studere i England, spesielt når det per i dag ikke finnes et treningsmiljø på toppnivå for jenter i Norge. Jentene har muligheter til å matche seg mot andre, samt være en del av et godt sosialt felleskap. Roing er meget bra organisert i England og trenerteamet er profesjonelt, sier han.
Han mener datteren og Trude Mayer bør ha en realistisk mulighet til å kvalifisere seg for neste OL, men at en medalje allerede da kan bli vanskelig.
— Jentene har tre-fire år bak seg meg med systematisk trening. Men i roing trenger man minst åtte år før man kan snakke om medaljenivå i et seniormesterskap, sier han.
— Hvor god kan Hanna bli?
— Hanna kan bli så god som hun selv ønsker, det vil si også best. Hun har allerede lagt et bra fundament med sitt arbeid, noe som gir henne et bra utgangspunkt, sier Gailis.
- Kan bli best i verden også i Norge
Landslagstrener Johan Flodin mener Hanna Gailis Inntjore kunne fått like god utvikling ved å bo i Norge.
— Erfaringene vi har fra studier og trening er ikke alltid helt positive, men det er først og fremst USA vi har erfaringene våre fra. Så jeg er trygg på at Hanna og Trude har gjort et valg som de mener er best for dem, sier Johan Flodin.
Det er ingen medaljeutøvere fra Norge eller Sverige som har valgt å legge studiene sine utenlands.
— Vi vet at det fint går an å bli best i verden ved å bli boende i Norge, sier han.
Hanna Gailis Inntjore og Trude Meyer har et mål om å kvalifisere seg for OL i Rio i 2016. — Sånn som jeg kjenner Hanna, er hun et seriøst og positivt talent som har alle muligheter til å gjøre det veldig godt i roing. Det kreves både tid og hardt arbeid å bli en etablert seniorroer, men jeg tror at Hanna er villig til å gjøre det som trengs, sier Flodin, og legger til at snittalderen på førstegangsmedaljevinnere blant norske roere er 25 år.