– Jeg vil ikke begynne jula så altfor tidlig. Jeg synes det er merkverdig når radiokanaler begynner med julemusikk i november. Jula er rundt julaften, og tiden før er advent, altså ventetid. Det er en veldig fin tid ved at man gleder seg og lader opp til jul. Vi pynter huset første søndag i advent, med lilla lys og duker. Så skifter vi til rød julepynt like før julaften, sier ordfører i Kristiansand, Harald Furre.

– Tradisjonen vår er at vi sjelden tar inn juletreet før lillejulaften. Da pynter vi det. Det er jeg vokst opp med, og det har jeg fortsatt med i stor grad. Jul er familiehygge, tradisjoner, og med noe religiøst innhold. Det som virkelig får meg til å oppleve at det er jul, er julegudstjeneste i Vågsbygd kirke. Når jeg får høre juleevangeliet og når koret Benedictus synger, da får jeg julestemning.

Alltid torsk

Etterpå samles familien hjemme hos dem.

– Den yngste i familien leser juleevangeliet. Det leser vi når vi begynner å spise. Det er alltid torsk, for vi holder på gode sørlandstradisjoner. Det krever noe logistikk å servere torsk til mange. Jeg er sjefskoker av juletorsken og står for salting av vann. Svigersønnen min fra Lindesnes ordner torsken for oss, sier Furre.

I år blir de 12 til bords. Noen år er de enda flere, på det meste opptil 20 personer.

Bilde fra fjorårets juleaften. - Da gikk jeg løs på et stort torskehode, sier Harald Furre.
Privat

– Etter middagen, går vi rundt juletreet. Så kommer julenissen med pakker. Første juledag er vi hos min mor. Andre juledag er det julelunsj hos oss. Jeg synes det er hyggelig med faste tradisjoner, å ha noe fast og være sammen med de nærmeste i en rolig, fin tid, sier Furre.

Ketsjup og torsk

– Da jeg var barn, var spenningen rundt pakkene veldig mye større. Som barn, var det et dårlig tegn om pakken var myk. Nå er også myke pakker hyggelig. I en periode var jeg ikke begeistret for torsk, og da hadde jeg ketsjup på juletorsken noen år. Nå spiser jeg heldigvis torsk uten ketsjup.

– Julenissen pleier også å komme med julehefter natt til julaften. Det pleide å være til de små og håpefulle, men de siste årene har jeg også fått et hefte. Da er det tegneserien om «Sølvpilen» som er til meg. De fleste menn på min alder har vel vært forelska i Månestråle som barn?