Varaordfører Anne Kari Birkeland (KrF) og ordfører Anders Christiansen (Ap) i Birkenes står på hver sin side i striden om utbygging av vindmøllepark. Til høyre Wiggo Svendsen i organisasjonen Motvind. Her på heia bak dem kan de store vindmøllene komme. Avgjørelsen tas trolig i høst.
Kjartan Bjelland

– Nei, vi trenger ikke vindmøller i Birkenes, sier varaordfører Anne Kari Birkeland (KrF).

– Jo, vindmøller er bra for Birkenes og bra for å få gjennomført «Det grønne skiftet», sier ordfører Anders Christiansen (Ap).

Uenigheten er stor både blant folk flest og blant politikerne. Saken er til ankebehandling i Olje- og energidepartementet, og blir trolig avgjort til høsten. Den avgjørelsen er endelig.

Så langt er det bare bygd to vindmølleparker på Sørlandet - en bitte liten i Lindesnes og en stor på Lista. Men på til sammen 13 steder i Agder har det vært forsøkt etablert vindmølleparker (se faktaramme). Flere av prosjektene har fått godkjent konsesjon, men er ikke påbegynt. Årsaken er at det til nå ikke har vært særlig lønnsomt med landbaserte vindmøller.

Men det er i ferd med å endre seg, og nå er vindkraftutbygging nest billigst - etter vannkraft.

– Nei, vi trenger ikke vindmøller i Birkenes.

Kraftig utbygging ventes

Norges vassdrags- og energidirektorat venter stor utbygging av vindkraft i årene som kommer. De vindmølleparkene som er i gang i Norge produserer 3,7 TWh strøm. Det er under bygging anlegg som nesten fordobler kapasiteten til 7,3 TWh. Ett av dem, Fosen i Trøndelag, blir Europas største vindkraftanlegg på land.

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud anslår at det innen utgangen av 2021 vil være satt i gang vindkraftverk i Norge som til sammen vil produsere 14-16 TWh. Ett av dem kan være anlegget på to heier ved Senumstad i Birkenes - med 20-22 turbiner som tilsammen kan produsere inntil 270 GWh strøm årlig, som tilsvarer årsforbruket til 10 800 eneboliger.

Varaordfører Birkeland og aksjonen Motvind med sine 454 medlemmer, håper innstendig på at departementet skal avslå søknaden til den tyske utbyggeren E.On.

– Jeg kunne akseptert vindkraftutbygging om det var samfunnsmessig behov for det, men ikke for at utbyggerne, grunneierne og kommunen skal få noen kroner for det. Med vindkraftutbygging veksler de inn natur i penger, sier styremedlem i Motvind, Wiggo Svendsen.

– Jeg er hakkende gal på symbolpolitikken og overfladiskheten om såkalte «grønne» sertifikater som preger debatten. For prisen for de «grønne» sertifikatene er at de gjør noe anti-grønt, sier han.

– Med vindkraftutbygging veksler de inn natur i penger.
Wiggo Svendsen har slåss i mange år mot å få vindmøller i hjemkommunen. Dette er fra 2013.
Jostein Blokhus

Det er Stortingets tilslutning til Parisavtalen, til EUs fornybarhetsdirektiv og opprettelsen av det som kalles «grønne sertifikater» som har utløst raset av søknader om vindmølleparker. Grønne sertifikater er en støtteordning for utbygging av fornybar energi.

Norge forbrukte 250 TWh energi i fjor. Av det kom 140 fra fornybar energi, mens resten, 110 TWh, var fossilt - altså bensin, diesel og gass. Ifølge Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere forbruket av fossil energi med 40 prosent. Det kan skje på to måter: Ved å minke forbruket av energi og ved å legge om til elektrisitet fra fornybare kilder, blant annet vindmøller.

Stortingsrepresentat Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fra Aust-Agder er blant dem som har stemt for de nye klima- og energiavtalene.

– Etter avtale med Sverige om grønne sertifikat, ble det viktig å få prosjekter også i Norge. Det har vært en pådriver for å presse fram vindprosjekter her til lands. Det har vært et politisk ønske, og de grønne sertifikatene skulle presse fram lønnsomheten i det, sier han.

– Min holdning til vindkraft er at det tillates mange flere steder enn det bygges ut. Så hvis det er stor lokal motstand, er det ingen vits i det. Da bør en heller velge andre områder med mindre motstand.

– Jeg vil forsvare vindkraft ut fra naturvernhensyn generelt. Jeg er ikke imot det, men vil være veldig opptatt av at det skal være godt egnet for det på stedet. Det er absolutt områder som bør avstå fra vindkraft.

– Er Birkenes et slikt område?

– Det er ikke det området jeg ville valgt først å bygge ut, ettersom det er stor motstand. Men vi må lytte til lokaldemokratiet; det er kommunene som bestemmer dette, sier Ropstad.

– Jeg vil forsvare vindkraft ut fra naturvernhensyn.
Forhenværende birkenesordfører Arild Windsland (H) på befaring i Lista vindmøllepark sammen med politikerkolleger i 2013. Til venstre Karl Sollie (Frp). Med ryggen til Olav Vehusheia (H) ved siden av prosjektleder Martin Westin i E.On Vind.
Tore-André Baardsen

Kommunene skyves i front

Og det er nettopp det som gjør situasjonen så vond og vanskelig, påpeker både tilhengerne og motstanderne av vindmølleutbygging i Birkenes. Små kommuner er ikke rustet til å ta dette ansvaret, mener de.

For selv om det først og fremst er følgene for naturen og landskapet, i tillegg til støy fra møllene, varaordfører Birkeland frykter, reagerer hun sterkt på at det ikke fins nasjonale retningslinjer for etablering av vindmølleparker. Både hun og ordfører Christiansen mener det fører til at belastningen ved saksbehandling skyves over på små lokalsamfunn uten tilstrekkelig kompetanse og forutsetninger til å håndtere slikt.

– Jeg føler at vi lokalpolitikere blir skjøvet i front, sier ordfører Christiansen.

– Jeg er ikke fornøyd med hvordan norsk utbyggingspolitikk er: grunneierne får godt betalt, kommunen får litt i form av skatt og arbeidsplasser, men de som bor rundt og får ulempene, de får ingen ting. Den politikken er med på å skape konflikter i et bomiljø. På Senumstad er det folk som har følt seg presset, og folk som ikke hilser på hverandre lenger. Det er ikke greit, sier ordføreren.

– Grunneierne får godt betalt, kommunen får litt i form av skatt og arbeidsplasser, men de som bor rundt og får ulempene, de får ingen ting.

– Hvordan hadde du ønsker deg at det var?

– Enten må overordnede myndigheter ta hele bøygen ved utbygging, eller så bør utbygging skje i regi av et lokalsamfunn der folk selv kan si hvordan de vil ha det, sier han.

– Utbyggerne setter naboer opp mot hverandre og skaper splid. At en liten, fattig kommune som Birkenes, som til og med var på Robeklista da dette skjedde, skulle være i stand til å takke nei til noen millioner kroner, har satt oss i en veldig vanskelig situasjon. Denne erfaringen har gjort noe med meg som politiker, sier varaordfører Birkeland.

– Utbyggerne setter naboer opp mot hverandre og skaper splid.

David mot Goliat

Hun opplever situasjonen som en slags kamp mellom «David og Goliat», der de store, internasjonale utbyggerne bruker alle midler på å oppnå tillatelse til utbygging. Hun forteller om hvordan flertallet for/mot utbygging i kommunestyret er blitt påvirket av det hun opplever som «utidig press og voldsom lobbyvirksomhet» fra utbyggerne. Det endte med at utbygging ble vedtatt med knappest mulig flertall, 11 mot 10, der en av hennes partifeller snudde og ble tua som veltet lasset.

– Avtalen mellom kommunen og utbygger inneholder 3,5 millioner kroner i avbøtende tiltak til berørte beboere. I siste liten, rett før saken skulle avgjøres, tilbød grunneierne seg å gi det samme. Det gjorde de for å få vippet noen i kommunestyret til å stemme for. Det kaller jeg å kjøpe seg et vedtak. Vanligvis kan ikke folk komme med et pengebeløp for å få folk til å stemme som de vil, sier Birkeland.

– Er det greit at én stemme kan avgjøre en så viktig sak?

Vi spør ordfører Anders Christiansen.

– Nei, det er ikke greit, men sånn er demokratiet. Jeg skjønner at folk synes det er surt, men det tar jeg ikke særlig innover meg. Vi har ikke fått kritikk fra Fylkesmannen eller noen, så det lever jeg greit med. Det skjer rett som det er at viktige saker blir avgjort med bare én stemmes overvekt, sier han.

– Det er ikke greit, men sånn er demokratiet.

Christiansen er for utbygging av vindkraft i Birkenes fordi han mener det vil gi lokalsamfunnet mange fordeler:

– Først og fremst er jeg for utbygging fordi det gir grønn, fornybar energi som både Norge og verden trenger. Skal vi få transportsektoren over på elektrisitet, trenger vi hver eneste vindmølle vi kan få. Dessuten får kommunen arbeidsplasser, investeringer og eiendomsskatt, og grunneierne får mulighet til å leve av gården. I det store og hele føler ikke folk i Birkenes at dette er belastende, utenom i spesielle områder, og der går allerede kraftledninger på kryss og tvers, sier ordføreren.

Før han ble ordfører jobbet Christiansen i 30 år i bedriften 3B Fiberglass i Birkenes, som eksporterer 70 prosent av sin glassfiber til produksjon av vindmøller og som har 30 prosent markedsandel på vindmølleblader i Europa.

Kjell Rune Nakkestad er stedlig representant for E.On i Birkenes og var leder for Vindmulighetsprosjektet da Lista Vindkraftverk ble etablert i 2012.
Privat

Anger på Lista

På Lista sto vindmølleparken med 31 turbiner og en årsproduksjon på 242,2 GWh ferdig i 2012.

Kjell Rune Nakkestad fra Farsund var leder for Vindmulighetsprosjektet, der oppgaven var å få til mest mulig lokal verdiskapning i forbindelse med bygging og drift av Lista Vindkraftverk. Nå er han stedlig representant for den omsøkte utbyggingen i Birkenes for det tyske selskapet E.On.

– Jeg er opptatt av at anleggene skal gi muligheter for det lokale næringslivet. I anleggsfasen på Lista fikk lokalt næringsliv oppdrag for ca. 120 millioner kroner, som førte til nesten det dobbelte i ringvirkninger. I dag gir parken fem-seks faste arbeidsplasser og inntekter til både grunneierne og kommunen på vel 10 millioner kroner årlig. Det blir 250 millioner i løpet av de 25 årene som konsesjonen er gitt for, sier Nakkestad.

– Jeg er opptatt av at anleggene skal gi muligheter for det lokale næringslivet.
Nåværende fylkesmann i Agder, Stein A. Ytterdahl, var fornøyd med å få konsesjon til Lista Vindmøllepark i 2009 da han var ordfører i Farsund. Men dagens ordfører er ikke det.
Jon Anders Skau

Mens ordføreren fra dengang, nåværende fylkesmann i Agder, Stein A. Ytterdahl, var glad og fornøyd med utbyggingen, ser dagens ordfører annerledes på saken.

Farsundsordfører Arnt Abrahamsen (Ap) mener vindmølleparken på Lista ikke ville blitt vedtatt av kommunestyret i dag.
Kjartan Bjelland

– Holdningen i kommunestyret i Farsund nå tilsier at vindmølleparken ikke hadde blitt vedtatt i dag - på grunn av støyen fra møllene og at inngrepene var større enn vi forutsatte den gang, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap).

– Støyproblemene som ble oppdaget i ettertid var nok uante da konsesjonen ble gitt. Støyen er innenfor desibel-grensene, men virkningene av støyen i ulendt terreng med fjell og daler er ganske enorme og har resultert i at folk har måttet flyttet fra hus og hjem, sier Abrahamsen.

– Folk har måttet flyttet fra hus og hjem.

– Gevinsten for naboer, grunneiere og kommunen reflekterer ikke de store inngrepene som er gjort i naturen. Vel er det kommet veier som gjør terrenget lettere tilgjengelig, men hadde dette vært vannkraft, hadde det vært regimer som hadde gitt kompensasjon for naturinngrep. For vindkraft har vi ikke det så langt, påpeker han.

– Holdningen i kommunestyret i Farsund nå tilsier at vindmølleparken ikke hadde blitt vedtatt i dag.

– Hvilke råd vil du gi til partifelle og ordfører i Birkenes?

– Jeg ville bedt ham være veldig var på topografi og på avstand til bebyggelse, ettersom det er topografien som er mest avgjørende for hvordan støyen blir. Man kan ikke bruke utregninger for flatt terreng når en har daler som går på kryss og tvers. Hvis parken i Birkenes kommer langt fra bebyggelse, ville jeg ikke vært negativ, men der det er potensielle konflikter med boliger og hytter, ville jeg tenkt meg om to ganger, sier Abrahamsen. Han mener møllene på Lista burde vært mye lengre unna bebyggelsen enn de er.

I dag fins det ikke nasjonale regler om avstand til bebyggelse - kun et støyregelverk med anbefalt grenseverdi, som tilsvarer 600–800 meter til støyfølsom bebyggelse, opplyser NVE.

Det danske firmaet Give Sværgods hentet dette 50 meter lange spesialkjøretøyet fra Skottland for å frakte mølletårnene fra kai i Lundevågen og inn til vindmølleparken på Listaheiene i 2012.
Torbjørn Witzøe
Fjellankere boret åtte meter ned i fjell sørger for at møllen står stødig på fundamentet.
Torbjørn Witzøe

Grunneiere vi har snakket med i Ellefjorden på Lista bor med denne avstanden til mastene. De sier de lever vel med svusje-lydene fra møllene; at de vender seg til dem og ikke legger merke til dem. Derimot er blinkene som kommer når vårsola passerer rotorbladene til stor sjenanse, men fenomenet med «blitz-lys» varer kun fire-fem minutter til sola har passert. Grunneierne er glade for å ha fått anlagt veier innover heiene som tidligere var utilgjengelige. Det har gitt dem rundt 140 mål nydyrket mark. Og sauene elsker å søke ly inntil fundamentet til møllene, så de skremmes ikke av dem, forteller grunneiere.

– Jeg synes grunneierne bør få råde over sin eiendom. Vindparken har gitt oss en unik mulighet til å få inntekt av et område som ellers ikke kaster så mye av seg. Det er problematisk at allmennheten kan overstyre grunneiernes interesser, sier grunneier Ole Jakob Vigmostad.

– Jeg synes grunneierne bør får råde over sin eiendom.

En kartlegging Transportøkonomisk institutt gjorde av egenrapporterte helseplager etter utbyggingen av vindkraftverket på Lista i 2015, viser at personer som mener at det først og fremst bør satses på utbygging av vannkraftverk, er betydelig mer plaget av vindmøllestøy enn de som er uenig i dette.

– Holdningsspørsmål synes å ha stor betydning. En kan derfor stille spørsmål om vi snakker om rene støyreaksjoner, eller motstand mot etableringen av vindmølleparken på et mer generelt grunnlag, konkluderte forskerne.

Rundt 100 mennesker deltok på møte om vindmøllepark i Birkenes i 2013. Her er tidligere ordfører Arild Windsland i samtale med de fremmøtte.
Erlend Olsbu

Stoppet av staten

I nyere tid har det også vært heftige diskusjoner i både Bygland og Åseral i forbindelse med søknader fra bedrifter som har ønsket vindkraftkonsesjon, men i begge tilfellene ble søknadene avslått av Olje- og energidepartementet. I Bygland av hensyn til villreinen, i Åseral fordi det ikke var flertall i kommunestyret for utbygging fordi naturen allerede var sterkt belastet av vannkraftutbygging, som i tillegg skal bygges ut ytterligere.

Den motstanden man ser i Birkenes og har sett i Åseral vil vi se mer av i fremtiden, mener UiA-forsker Mikaela Vasstrøm.

– Jeg tror vi bare ser toppen av isfjellet og at motstanden mot vindkraft vil øke i Norge nå som dobbelt så mange vindkraftparker settes i drift de neste par årene, sier Vasstrøm. Hun sammenlikner den folkelige motstanden mot vindmøller i Danmark, Skottland og Norge.

– I Danmark er bygging av vindmøller på land helt stoppet opp. Der er det er ingen lokalpolitikere som ønsker å røre ved vindkraft akkurat nå, fordi det er blitt så stor motstand mot den. Det er fordi planprosessene rundt vindenergi vært så ugjennomsiktige. Folk har lurt på hvem som egentlig tar beslutningene og hva de selv får igjen for utbygging. Og hvem tjener økonomisk på utbygging? Nå er folk begynt å spørre: Hvem eier vinden egentlig, sier Vasstrøm og legger til:

– I Danmark begynte de å satse på vindkraft offshore fordi det har vært så mye motstand onshore.

– Jeg tror vi bare ser toppen av isfjellet og at motstanden mot vindkraft vil øke.
Også i Åseral var det delte meninger om vindkraftutbygging. Elling Eikerapen (H) støttet i 2014 forslaget han mente ville gi kommunen ti nye arbeidsplasser.
Espen Sand
Søknaden om vindmøllepark ble stoppet for Åserals vedkommende. Olje- og energidepartementet mente kommunen var belastet nok som følge av omfattende vannkraftutbygging. Åsmund Forgard (t.h) og sønnen Knut Jørgen Forgard var kritiske til å få en vindmøllepark som nærmeste nabo.
Espen Sand

Hun forteller at den folkelige motstanden var stor også i Skottland da utbygging av vindkraft i starten skjedde i regi av store, eksterne utviklere. I nyere tid har det vokst fram ny politikk og ulike typer sameiemodeller der noen vindparker er heleide av en landsby.

– Internasjonalt er det mye forskning på dette akkurat nå, altså på hvordan kan man designe og planlegge planprosesser og eierskapsmodeller for vindkraft som integrerer økonomi så vel som kulturelle og sosiale aspekter, sier Vasstrøm.

Tre vindmøllevinger ligger klar til montering i Lista vindpark i 2012.
Torbjørn Witzøe

Naturvernere har ulikt syn

Kjell Ingolf Ropstad har fremmet forslag på Stortinget om å endre dagens regelverk i Norge.

– Jeg har foreslått tiltak for å endre skatteregimet så større deler av overskuddet blir igjen lokalt, altså at de som gir avkall på natur skal sitte igjen med noe av gevinsten og få betalt for det. Men jeg har ikke fått gjennomslag for det. Men motstanderne av vindmøller vil nok også være mot å endre rammebetingelsene fordi det da vil det være lettere for kommuner å si ja til utbygging, sier Ropstad.

Og det kan han ha rett i. Peder Johan Pedersen, leder av Naturvernforbundet i Agder, har ikke sans for vindmøller på land.

– Vindmøller på land er del av historiens største naturrasering som pågår fra Finnmark til Agder. De konsesjonene som er gitt på Agder er del av denne ødeleggelsen og fører til tap av naturverdier for all framtid. Vi har ikke sett landbasert vindkraftutbygging på Agder som vi har kunnet støtte fordi de befinner seg i kupert landskap med store naturinngrep, sier Pedersen, som reagerer på at vindmølleanleggene kalles «parker».

– Park er et forskjønnende ord. Dette er det ikke parker, men industrianlegg for vindkraft, sier Pedersen.

– Vindmøller på land er del av historiens største naturrasering.

Han mener naturen vil bli varig skadet.

– Naturen er ødelagt med omfattende veianlegg, kabelgrøfter og oppstillingsplasser for fundamenter for vindturbinene, sier Pedersen, som også synes det er betenkelig at det ofte er store, internasjonale selskaper som driver vindkraftanlegg i Norge.

Miljøvernorganisasjonen Zero ser annerledes på vindkraft på land:

— Vi er positive. Vi jobber med å løse klimautfordringen, og da trenger vi mer fornybar energi for å løse utfordringene vi har foran oss. Norge har et kjempepotensial som vi tror det kan være fornuftig og lønnsomt å utvikle, sier fagsjef i Zero, Kåre Gunnar Fløystad fra Arendal.

– Vi trenger mer fornybar energi for å løse utfordringene vi har foran oss.

WWF Verdens naturfond inntar en mellomposisjon.

– Hvis vi ikke faser ut fossil energi, går vi mot 3,4 graders global oppvarming. Vi er avhengige av å få ned fossil bruk, og da er vindkraft en av de løsningene vi må bruke som skal fase ut fossil energi både i Norge og andre land. Men vi tror ikke vindkraft på land er beste løsning, og foretrekker havvind, som har mye mindre miljøkonsekvenser og færre interessekonflikter med andre bruksområder, sier senior klima- og energirådgiver Ragnhild Elisabeth Waagaard.

– Norge trenger en diskusjon om hvor mye vindkraft på land vi ønsker å bygge ut framover. Nå som det er blitt mer lønnsomt, vil det bli økt press på norske naturressurser. Selv om vi er for vindkraft, er vi ikke for at hele Norge skal bygges ut, sier hun.

– Vindkraft en av de løsningene vi må bruke som skal fase ut fossil energi.
– Vi trenger ikke vindmøller i Birkenes, sier varaordfører Anne Kari Birkeland (KrF) (t.h.).– Jo, vindmøller er bra for Birkenes og bra for å få gjennomført «Det grønne skiftet», sier ordfører Anders Christiansen (Ap).
Kjartan Bjelland

Men det er ting på gang. Regjeringen har bedt om å få laget et forslag til et «Nasjonalt rammeverk for vindkraftutbygging» med oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og kart med utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft. Dette for å unngå en haug med unødvendige søknader på prosjekter som aldri blir realisert og prosjekter som skaper store konflikter. Rapporten legges fram til høsten.

I mellomtiden er det mange som venter spent på hva Olje- og energidepartementet bestemmer for Birkenes. En av dem er Kjell Rune Nakkestad, E.ONs stedlige representant i Birkenes.

– Jeg skal kunne se mine barnebarn i øynene og si at jeg har gjort mitt for å skaffe mer fornybar energi som Norge og hele verden trenger. Vindkraft er viktig for å få det til. Da må vi akseptere demokratiske beslutninger og ikke la behovet til noen få mennesker til stillhet i uberørt natur avgjøre hvordan ting skal være, sier han.

– Jeg skal kunne se mine barnebarn i øynene og si at jeg har gjort mitt for å skaffe mer fornybar energi.

Mens Wiggo Svendsen i Motvind ser det slik:

– Dette er flaut - at vi som verdens rikeste land selger vårt eget økosystem.