— Sheepshaggers!

Glasgow Rangers-supporteren står og breker bak mål. Sammen med et par tusen andre supportere som har reist fra den skotske hovedstaden til landsbyen Stirling for å se sin elskede motta taklinger i knehøyde, springskaller og albuer fra bøndene. Deres høyt elskede Glasgows Rangers er i alvorlig trøbbel, og sunn fornuft tilsier at det burde vært en årelating av supportere i den skotske hovedstaden. Men sunn fornuft har aldri vært en sentral ingrediens i fotballen.

— Sheepshaggers! Bæææææææ.

8. min:

Frispark til Rangers. Rett utenfor 16-meteren. Himmelhøyt over. Trener Ally McCoist brummer. "Every time. Every time. Why the h#¤# can't he just ... Fu#¤" Fotball handler aldri bare om fotball. Fotball handler om fellesskap og følelser. Om lojalitet. Vi er ikke lojale mot mye lenger. Koner, kirker, arbeidsgivere, banker; vi bytter så snart noe bedre dukker opp. Men man bytter ikke favorittklubb. Monogami er absolutt for fotballfans. Lojaliteten er nærmest absurd. Man blir med, til verdens ende, om nødvendig. Selv om alt går galt, svikter man ikke laget.

For Glasgow Rangers gikk alt galt. Absolutt alt.

Reiser md laget: Herr og fru Husband. Trofaste – uansett. De ser alle kampene til Glasgow Rangers. Hjemme på enorme Ibrox, og borte i krinker og kroker av Skottland.
Lars Idar Waage

13. min:

Hjemmelaget vil ha straffe. Dommeren er uenig. McCoist flirer. Mer breking. Rangers hadde alt. Penger, spillere, supportere, stadion med plass til 50.000 og et stappfullt pokalskap. Det var pengene som sviktet. For å gjøre en lang og kronglete historie kort: I fjor ble Rangers slått konkurs. Gjelden var på svimlende 1,3 milliarder kroner. Mektige Glasgow Rangers ble degradert til tredjedivisjon, som er fjerde nivå i Skottland.

— 140 år med stolte tradisjoner. Borte. Om det var hardt? Det var en katastrofe. Jeg mener, dette er Glasgow Rangers. Det var ...

Scott Weir finner ikke ordene. Han elsker Rangers. Har alltid gjort det og kommer alltid til å gjøre det. Han dunker knyttneven mot hjertet to ganger og myser opp mot Ibrox, Rangers enorme hjemmebane. Her har Rangers vunnet serien 54 ganger, den skotske cupen 33 ganger og den skotske ligacupen 27 ganger.

Lojal: David Weir er brannmann og Rangers-mann på sin hals. Han har aldri vært mer lojal mot klubben enn etter at de rykket ned fire divisjoner.
Lars Idar Waage

Nå spiller de på fjerde nivå, mot Berwick, East Shirlingstire, Annan Athletic, Elgin, Clyde og Stirling.

18. min:

MÅL! Rangers nummer 7. Runder keeper enkelt. McCoist er morsk. Massiv jubel. Ingen breking. — Det var en katastrofe, sier David Weir.

Hva skjer med supporterne da, når laget deres går fra toppen til bunnen i næringsskjeden? Hvem gidder å følge et lag som spiller knokkelkamper på landsbygden når normalen er seriemesterskap og europacup?

— Flere enn noensinne, sier Weir og smiler.

Forfall: I visse deler av Glasgow er forventa levealder for menn på linje med afrikanske u-land. Omgivelsene er heller ikke all verden.
Lars Idar Waage

— Det var for mye penger, for mye business, for stor avstand mellom klubben og oss. Vi er klubben, og det tror jeg dressene i styrerommene hadde glemt. Da vi innså at vi måtte starte på nytt, ble følelsene for klubben enda sterkere. Det er flere folk på kamp nå, enn da vi var på topp. Spillet er elendig i perioder, men stemningen er bedre, prisene lavere og følelsene sterkere. Nå tar jeg femåringen med på kamp. Han vet veldig godt hvilket lag som gjelder, sier Weir.

Femåringen sitter i bilen og fikler med et skjerf. Rangers-skjerf. Pappa har handlet supporterutstyr.

— Jeg har aldri kjøpt så mange drakter som etter at vi ble degradert, sier Weir.

26. min:

Knokkeltakling rett i kneet. Rangers-mann nede for telling. McCiost er rasende. "Murder!". Gult kort. Ekteparet som står og hutrer utenfor stadion er i 60-årene. Kjærligheten for Jessna fikk Charlie Husband til å flytte fra Glasgow til Edinburgh, men de har en felles elsker i hovedstaden. Hver gang Rangers skal spille hjemme på Ibrox, setter de seg i bilen og kjører til Glasgow. Det har de alltid gjort. Alltid. Charlie har vært supporter "siden før faren min ble født", som han sier.

— Nå ser vi alle bortekampene også. Det er blitt et prosjekt for oss. Se nye steder, oppleve nye bygder. Det er et eventyr.

Charlie og Jessna Husband har kjøpt aksjer i klubben. Ikke for å bli rike. Det eneste de ønsker seg er at spillerne skal ta klubben like alvorlig som fansen.

sa-glasgow_liw_06.jpg
Lars Idar Waage

— Klubben er en stor del av livet vårt. Vi har fått en kjempeknekk, og nå får vi se hva Rangers er laget av. Både klubben, spillerne og supporterne er vant med livet på solsiden. Nå er vi ... vel ... her, sier Charlie.

31. min:

Fint innlegg fra Stirlings ving. Håååååpløs avslutning. McCoist flirer. Rangers-supporterne breker. Stirling ligger 40 minutter med tog fra Glasgow. Stedet har sin sjarm, men de som laget oppslaget med turistinformasjon har gravd fryktelig dypt for å finne 40 severdigheter. Alle pubene er attraksjoner. Det er også to veier, en sti og et dollarmuseum, som strengt tatt bare er ett rom i et privathus.

Og her, på et gammelt og forblåst stadion, sliter mektige Glasgow Rangers med å slå et av de dårligste lagene i det skotske seriesystemet.

40. min:

Verdens dårligste langpasning. McCoist sparker en vannflaske: "Shaaiiit, useless".

Pause:

Stirling-spillerne er innbitte ut. Rangers er nervøse. De har ikke klart å drepe kampen. McCoist stirrer ut i luften. Han tar et magadrag og tusler i garderoben. Dette blir en lang kveld i skotsk tredjedivisjon. - McCoist? Han var avisgutt hos oss. Jeg har bodd ved siden av ham i alle år. Kjenner godt ham, ja. Nice lad.

Unge menn: Supporterskaren til Glasgow Rangers domineres av unge menn som er tilhengere av Dronningen, øl og alt som ikke er Celtic. De hater Celtic.
Lars Idar Waage

Drosjesjåfør Jimmy Johnstone snakker som en foss. Alistair "Ally" Murdoch McCoist er en legende. Han er Rangers' toppscorer gjennom tider, landslagsmann og klippe i stormen. Han ble med Rangers ned fire divisjoner. Nå styrer han en gjeng unggutter. De bærer 140 års ære og historie på sine unge skuldre. Hver gang de scorer, hylles de. Hver gang de bommer, er de idioter. På hjemmekampene er det opp mot 50.000 på tribunene. Presset på disse tredjedivisjonsspillerne er ubegripelig.

McCoist kan ikke kjøpe spillere. Han må bruke det han kan få tak i av unge gutter. Det er lenge siden Rangers kjøpte Tore André Flo for 161 millioner kroner fra Chelsea.

— Ahhh, 12-millionersmannen! Jeg har kjørt ham, nice lad, sier taxisjåfør Johnstone.

— Nå er vi der snart. Jeg ble født like her borte, og likevel er jeg Rangers-mann, som min far. Du vet, religion og bakgrunn. Du velger ikke klubb. Du blir født inn i det, sier Johnstone og slipper oss ut ved Celtic Park.

Alle kjemper har sin nemesis. Rangers har Celtic. The Old Firm. Sprengstoff i Glasgow. Det er Celtic og Rangers det handler om, selv om McCoist & co. akkurat nå har fått en nesestyver fra sauebøndene i Stirling.

48. min:

MÅL! Stirling utlikner. Innlegg, heading. McCoist blir helt rolig. Sender fire mann i oppvarming. Kampene mellom Rangers og Celtic kalles "The Old Firm". Disse kampene har ofte avgjort serien og cupen i Skottland. Rangers og Celtic har valset over de andre lagene. Den som vinner "The Old Firm", den vinner alt. Kampene har kanskje Europas beste og mest intense atmosfære.

— Det er kanskje godt med en pause, selv om vi savner oppgjørene mot Celtic.

glasgow england kart.pdf

Religion er avgjørende for om du holder med Celtic eller Rangers. Protestantene holder med Rangers, katolikkene med Celtic. Fotball handler aldri bare om fotball. Bråk, slåsskamper og ugreie har vært en del av pakken. Men hat?

— Tja, nei, egentlig ikke. Det er bare det at når du virkelig elsker noe, da blir du ikke veldig begeistret for "de andre".

59. min:

Stygg albue fra Stirlings midtstopper. Rangers-spiss tar telling. McCoist er inne på banen og freser. Det er utrygt å være Rangers-spiller, og det kan sannelig være hardt å bo i Glasgow også.

— Pub, bookmaker, pub, bookmaker, pub, bookmaker, pub, sier taxisjåfør Johnstone og humrer.

— Det er ikke helt sant, men det er ikke en ren løgn heller.

"The Glasgow effect" har vært et tema lenge. Gjennomsnittlig levealder er på linje med Albania og Palestina. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) var forventet levealder for menn i områdene rundt Calton i Glasgow 54 år. Det er på nivå med afrikanske u-land. Teoriene om hvorfor det er sånn handler om fattigdom, arbeidsledighet, alkoholforbruk, D-vitaminmangel og en rekke sosioøkonomiske forhold. I enkelte bydeler vokser halvparten av ungene opp i hjem der ingen av foreldrene jobber. Glasgow har mer enn dobbelt så mange dødsfall knyttet til alkohol og narkotika, enn for eksempel Liverpool og Manchester.

I forsøkene på å forklare "The Glasgow effect" har enkelte pekt på stresshormonet kortisol og fremsatt teorier om at det muligens knekker glasvegianerne før tiden.

Målt etter kortisolnivå er det ingenting som tyder på at Rangers-trener Ally McCoist skal få et langt liv. Selv om han så å si har vunnet serien allerede, koker han som en frityrgryte.

1–1 mot Stirling: Det er ikke mye å rope hurra for når Rangers-supporterne rusler hjem.
Lars Idar Waage

84. min:

Stirling redder på streken. McCoist: "How the f%¤#¤ did that not go inn?". — Å svikte Rangers var aldri et alternativ. Vi tenkte aldri tanken. Hva gjør du når dine nærmeste er i trøbbel? Du støtter dem så godt du kan. Du hopper ikke av og sier "kjekt så lenge det varte", sier Charlie Husband, og får et anerkjennende nikk fra sin kone.

De står i 3–4 grader utenfor et stadion som ikke yter Rangers' stolte tradisjon rettferdighet. Forthbank Stadium er 13 ganger mindre enn Ibrox. Men nå betyr størrelsen ingenting. I starten av sesongen tapte giganten Rangers 1–0 mot myggen Stirling på denne banen. Sist Stirlings menn slo Rangers, var Churchill statsminister og det var streng rasjonering av sukker i Storbritannia.

90. min:

Ny, skotsk tredjedivisjonstakling. Rangers-mann ser ut som han ligger på det helt siste. Rangers-benken er rasende. McCoist får kjeft av dommeren. - Jeg har flere landskamper enn noen spiller på Skottland.

James C. Begg tar forsiktig ned en sekkepipe fra veggen i The Quality Bagpipe Shop. Han blåser i munnstykket og lar fingrene løpe over hullene i trestykket. I mange år var han en av de faste sekkepipespillerne som sørget for stemning på Skottlands landskamper. På 80-tallet var han sikker på at hele bisnissen skulle dø ut. Det gjorde den ikke. Skottene var lojale mot sitt nasjonalinstrument. Begg er også Rangers-mann, og da smellen kom i 2012, var han sannelig ikke sikker på om klubben hans ville overleve heller.

Bautaen: Ally McCoist, klubblegende og en bauta i tunge tider i Glasgow.
Lars Idar Waage

— Når det kommer til fotball er folk urokkelige. Her i Glasgow stikker det kanskje ekstra dypt. Katolikker og protestanter vet dere ... Til og med folk som ikke bryr seg om fotball vet hvem de hører til.

En tradisjonell sang fyller den lille kjelleren der han håndlager sekkepipene. Begg forteller om den konstante grunntonen, om skalaer med blå toner og om tradisjoner som ikke lar seg knekke.

— Noen ting nekter å dø. Noe dør aldri. Fotballen overlever kanskje sekkepipene. Hvem vet. Rangers er kanskje ikke den beste klubben akkurat nå, men vi kommer tilbake.

94. min:

Dommeren blåser av. 1–1. Ally McCoist tar sitt siste magadrag på Forthbank Stadium. Rangers har en lang vei å gå, men taxisjåfør Jimmy Johnstone, David Weir og sønnen med ny drakt, ekteparet Husband og James C. Begg fra The Quality Bagpipe Shop kommer til å være med. Hele veien.

Uansett.

Alltid.