KRISTIANSAND : Langs sørlandskysten ligger en rekke godt bevarte skipsvrak tilgjengelige for sports— og hobbydykkere. Den som setter sikkerhet først, får både spenning og ny kunnskap om historien langs kysten. Fotograf Christian Skauge har vært nede ved mange vrak langs kysten vår.

— Verden under havoverflaten er ulikt alt annet. Det føles absolutt fantastisk å sveve over trolske undervannslandskaper og se spennende vrak eller fargerike, rare og fremmedartede dyr og fisker. Dykking gir en helt spesiell ro, og verden oppleves nesten som i sakte film, forteller Christian Skauge.

Se bilder fra flere skip på lenkene nedenfor!

Profesjonell

Oslomannen har vært en aktiv dykker siden midt på 90-tallet, og har sett store deler av verden under vannskorpa. Rundt årtusenskiftet kjøpte han sitt første analoge kamera, og begynte å ta bilder fra dypet. Men det var først da han investerte i et digitalt speilreflekskamera at interessen virkelig tok av, og han gjorde hobbyen til levebrød. Fra 2007 til 2010 var han redaktør i bladet Dykking, og det var i denne perioden at han fotograferte vrakene langs sørlandskysten.— Primært dreier min interesse seg rundt marinbiologi, og spesielt nakensnegler. Men dykking på flotte vrak i god sikt har også alltid pirret fotonysgjerrigheten. Norge byr på noe av den aller beste dykkingen i verden, og sørlandskysten er spesielt kjent for sine mange flotte krigsvrak, sier Skauge.

se-1.jpg
Christian Skauge

Mange utfordringerHvordan vrakene gjør seg på bilder, avhenger imidlertid av mange faktorer. Mest avgjørende er sikten, men også bølger, strøm og dybde kan gjøre fotograferingen vanskelig.

— Bildene fra KNM Kjell og Savonmaa er eksempler på turer da alt klaffet. Det ligger i sakens natur at vrak ofte befinner seg på utsatte og værharde plasser, og man er som regel avhengig av kjentfolk for å finne riktig sted. Bommer man med bare 50 meter, finner man jo ikke vraket. Denne gangen hadde vi med oss en lokal dykker fra Mandal, som skysset oss ut og guidet oss på dypet. Vi var heldige med forholdene, og det var relativt enkelt å få tatt gode bilder. Vi hadde ett dykk på Savonmaa og to på KNM Kjell, som ligger på drøye 40 meters dyp. Jo dypere man kommer, dess kortere tid har man har til rådighet på bunnen. Derfor trengte vi to dykk for å få dokumentert hele vraket, forklarer Skauge.

Best på bunnen

Typisk nok er de flotteste vrakene stort sett alltid de vanskeligste å få gode bilder av. Vrak som ligger grunt er som regel kraftig nedbrutt av vær og vind, mens de som ligger dypere er bedre beskyttet. Fotoforholdene er dessuten dårligere, både fordi dykkerne av hensyn til luftmengde og sikkerhet ikke kan oppholde seg så lenge på store dyp, men også på grunn av lyset.— Ligger vraket grunt, kan det være enkelt å få tatt gode bilder. Bølger i overflaten stjeler mye lys, og på store dyp er lyset dårlig, sier Skauge.

Men om lyset ikke når ned, er man likevel ikke skjermet fra verden over overflaten. I motsetning til hva mange tror, er havet langt ifra stille. I tillegg til menneskeskapte lyder, som båtmotorer, høres lyder fra både bølger og dyr.

— Tenk på havets sus, som kommer når man holder et tomt sneglehus inntil øret. Vi dykkere opplever det hver eneste gang vi tar oss vann over hodet, sier Skauge.

Ikke forbudt

Dersom et vrak ikke er fredet eller underlagt dykkeforbud, er det ikke forbudt å dykke på vrak. Vrakdykking er imidlertid forbundet med flere farer og høyere risiko enn andre dykk.Av den grunn tilbyr dykkerskolene egne kurs, slik at dykkerne som begir seg ut på et vrakdykk skal være forberedt på de potensielle farene. Det er dessuten utarbeidet en regel for vrakdykking, den såkalte 1/3-regelen, som enhver vrakdykker bør følge. Den går ut på å planlegge luftforbruket slik at 1/3 av luften brukes på nedstiging og evt. på å gå inn i vraket, 1/3 på utforskning på vraket, og 1/3 til reserve og oppstigning.

De farligste vrakene er de hvor deler av vraket ligger på dykkbar dybde for hobbydykkere, mens resten av vraket forsvinner videre nedover. På disse skipsvrakene er det fort gjort å havne for dypt. Av den grunn anbefales dykkere å avtale en maksdybde før dykket, og bestandig følge denne. Dypdykking kombinert med vrak er en av de hyppigste årsakene til at dykkere ender i trykkammer.

Dykkere som ønsker å gå inn i et vrak, bør man også kjenne til andre faremomenter, som:

  • Dybde
  • Fastsetting
  • Sammenrasing
  • Skarpe kanter
  • Eksplosiver
  • Utstyrslitasje
  • Strøm
  • Marint liv

(Kilde: Dykking.no)

Kommer gjerne tilbake

Christian Skauge kommer gjerne tilbake til Sørlandet for å se nærmere på både vrakene og undervannsnaturen. Spesielt er han nysgjerrig på området vest for Lindesnes, hvor han aldri har prøvd å dykke. Til gjengjeld har han plassert svømmeføttene på langt mer eksotiske havbunner, som Papua Ny-Guinea, Filippinene, Karibia, Kapp Verde, Kenya og Maldivene.— Å dykke er som å gå på oppdagelsesferd i en fremmed verden, og man vet aldri hva som venter rundt neste bergnabb eller stein. Kanskje en stor hummer som passer territoriet sitt, en flyndre som hviler dovent i sanden, eller en knallrød rognkall som vokter sin gule ball av egg. Det er det som gjør det så spennende – det myldrer av liv nesten over alt.

Også der livet er gått over i historiebøkene.