Hun trives aller best på fjellet, med frisk luft i lungene. Kristiansanderen har besteget topp etter topp, og har sett de mest fantastiske utsikter, både i inn- og utland.

Som en frisk motsetning til mange andre, er Karoline Kaasa Dahl i liten grad opptatt av å dele disse opplevelsene på Snapchat, Instagram eller andre sosiale medier. Hun velger heller å nyte øyeblikket.

– På slutten av turene må jeg ofte spørre de jeg var med om de kan sende meg bilder. Jeg har ikke behovet for å dra opp telefonen og ta bilder hele tiden, forteller den blide sørlendingen som er salgs-og markedsansvarlig i Klatreparken Høyt og Lavt. Nå er hun med i prosjektgruppen som vil bygge nytt klatresenter i Kristiansand.

– Friluftsliv har alltid vært der, forteller Karoline.
Bjelland, Kjartan

Aktiv innen mange idretter

Interessen for aktiviteter utendørs kom i veldig ung alder for Karoline.

– Friluftsliv har alltid vært der. Mine foreldre har vært flinke til å ta meg med ut, med mamma som er fjellgeit og pappa som er sjømann, forteller den aktive klatreren.

Jeg har ikke behovet for å dra opp telefonen og ta bilder hele tiden.

Så fort muligheten ba seg, dro den lille familien på tre ut på tur. Alt fra gåturer, aktiviteter i trærne, ut i båt og trekke garn, sove i telt, brenne bål og hytteturer i fleng.

Etter hvert tok konkurranseaspektet over. Allerede som åtteåring begynte hun med orientering. Da ble koseturer i helgene byttet ut med konkurranser. Hun konkurrerte også i langrenn, og flyttet som 16-åring til et sted hvor snøen faller litt oftere enn i Kristiansand, nemlig Hovden. Der startet hun på Hovden skigymnas, hvor trening tok opp all hennes tid.

– Etter Hovden var jeg fryktelig lei og sliten av konkurranse og trening. Jeg var mye syk, og ble deprimert, forteller hun.

Karoline tilbrakte ett år på utveksling i Argentina. Her på fjellet Frey. Da hun var i Argentina var hun mye sammen med lokale som jobbet opp mot de fattige slumområdene.
Privat

Ble bitt av klatrebasillen i Bolivia

Hun trengte å prøve noe nytt. Karoline flyttet til Bergen, hvor hun studerte utviklingsstudier.

– Bergen, ass. Det er mye regn. Der ble jeg bare i sju måneder, det var ikke noe for meg, erkjenner hun.

Tilbake i Kristiansand var hun usikker på hva hun ville i livet. Men interessen for reising og språk hadde alltid vært der, så etter å ha jobbet i ulike småjobber her i byen, valgte hun å reise på språkkurs til Spania som i utgangspunktet skulle vare i tre måneder. Tre måneder ble til ett år.

– Det var veldig hyggelig å være der. En morsom kultur, med åpne folk, mye lyd og mennesker som er helt annerledes enn her i Norge.

Det var der jeg ble ordentlig bitt av klatrebasillen.

Spontan som hun var, dro hun rett fra Spania til København, hvor hun hadde kommet inn på studier. I løpet av masteren i København, fikk hun internship hos en bedrift i Bolivia. Det var i dette søramerikanske landet kjærligheten for klatring blomstret for fullt. Hun forelsket seg i både kulturen, folket og naturen.

– Jeg skulle være der i et halvt år, og det ble til slutt tre. Det var så fantastisk å bo og leve der. Det var der jeg ble ordentlig bitt av klatrebasillen. Det var et veldig godt klatremiljø, og det var der jeg begynte å gå veldig høye topper på opptil 6000 meter over havet.

Etter den tid er det klatring som har blitt prioritert. Både fjellklatring, sportsklatring, alpinklatring og buldring. Og da skal hun helst høyt og langt.

– Jeg driver helst med sportsklatring. Da drar vi til Byglandsfjord til Urdviki og til Sverige til Bohuslän. Men også en del her på Sørlandet og til Oslo.

Karoline som treåring på tur på Geilo.
Privat
Skitur på Sørlandet med foreldrene har det blitt mange av. Her er hun fire år gammel.
Privat

Heier på jenter

I 2014 ble Karoline historisk. Som en av fire kvinner ble Karoline Kaasa Dahl fra Kristiansand den første som besteg ni 6000 meter høye fjelltopper i Andesfjellene. Andesfjellene strekker seg gjennom det meste av Sør-Amerika. Verdens lengste og høyeste fjellkjede, med en gjennomsnittshøyde på cirka 4000 meter, går gjennom land som Peru, Bolivia, Chile og Argentina, langs vestkysten av kontinentet.

Ni av fjelltoppene i den argentinske delen som heter El Nevado De Cachi, rager omkring 6000 meter over havet. Bare to team, begge bestående av menn, hadde besteget dem, før Karoline for tre år siden kunne vifte med det norske flagget på toppen av alle ni. En prestasjon som ble beørig omtalt i argentinske medier.

Når man klatrer så henvender folk seg alltid til mannen for å spørre om ruter og lignende. Man glemmer å spørre jenta som kanskje kan ruta bedre enn han.

Hensikten var å fortelle kvinner i de fjellrike landene at fjellet også er for dem. Noe de, ifølge Karoline, i liten grad vet å benytte seg av. Derfor hadde prosjektet fått navnet «Mujer Montana, Salta 2014». Mujer Montana betyr noe sånt som «fjell for kvinner», mens Salta er byen ekspedisjonen hadde som utgangspunkt.

- Å vise at kvinner kan gjøre det selv, det var utrolig stort, uttalte Karoline i avisen den gangen.

Inspirasjonen er der fortsatt. Og i januar skal hun ha isklatresamling for kvinner i Hemsedal.

– Er du litt sånn “girl power”-type?

– Ja. Fjellsport har ofte vært veldig mannsdominert, og når man klatrer så henvender folk seg alltid til mannen for å spørre om ruter og lignende. Man glemmer å spørre jenta som kanskje kan ruta bedre enn han. Så det er fremdeles en mannsdominert idrett. Jeg er ikke superfeminist, men det er viktig å få fokus på at vi kan og!

Kunne hun velge fritt, ville hun dratt på tur hver helg.

Bolivia
Privat

– Hva liker du så godt med klatring?

– Jeg blir helt rusa på opplevelsen. Det kan være tungt og slitsomt å komme seg opp, men når man er oppe så har man glemt den sju timer lange turen. Da tenker man bare wow. Den mestringsfølelsen er fantastisk. Jeg har nok litt sånn topplos, jeg må på toppen. Selvfølgelig etter forholdene. Jeg har mange ganger måtte snu. Fjellvettreglene vettu, ingen skam å snu. Regel nummer én er at man skal komme trygt og godt hjem.

At Karoline endte opp i Kristiansand igjen, etter ti år borte fra moderlandet, var litt tilfeldig. Planen var egentlig å leve det gode liv på ski i Frankrike og i Alpene, med sin daværende kjæreste. Den opplevelsen var ikke helt som forventet.

– Det varte i tre måneder. Frankrike var ikke et sted for meg. Det er nok på samme måte som for utlendinger å komme til Norge, det var vanskelig å komme innpå folk. Jeg hadde jo egentlig fått Europa litt opp i halsen. Alt er så firkantet, i hvert fall Norden og Norge.

Så hun flyttet rett og slett hjem i kjellerstua til pappa. Igjen usikker hva hun egentlig ville i livet.

– Det var uvant å komme tilbake. Jeg hadde ingen plan. Så da bare klatret jeg og søkte jobber. Men så fant jeg klatremiljøet, forteller hun med et stort smil.

Anchohuma, det tredje største fjellet i Bolivia. Her cirka 6100 meter over havet.
Privat
På sykkeltur på Illimani i Bolivia.
Privat

Jobber med å bygge nytt klatresenter i Kristiansand

I et og et halvt år har Karoline jobbet med hobbyen sin, i klatreparken Høyt & Lavt Kristiansand som ligger ved Grotjønn nord for Hellemyr og Tinnheia. Jobben innebærer markedsføring og salg, som var et ukjent felt for henne da hun startet i jobben.

– Det er lett å selge noe du er glad i, men det var en bratt læringskurve, konstaterer hun, som også var med på å bygge opp parken fra starten av.

I fjor ble snora klippet for «Kristiansands råeste lekeplass», en klatrepark til 11 millioner kroner. Den omfatter åtte klatreløyper i skogen, 122 hindre og 23 zip-liner som kan ta pusten fra selv erfarne fjellfolk uten høydeskrekk. Løypene har fem ulike farger, eller vanskelighetsgrader, tilpasset folk i alle aldere - men minimum 80 centimeter høye. For Karoline har det blitt mye kontorjobbing. Heldigvis har hun også vært instruktør, som er det hun liker aller best ved jobben.

– Å være ute i skogen og høre parken bli fylt av tarzanbrøl. Å få andre til å få den mestringsfølelsen som jeg selv har følt, det liker jeg best, sier hun.

Ifølge Karoline har interessen for klatring i Norge skutt i taket de siste årene.

– Det popper opp klatresentre overalt! Folk får ikke nok. Det kommersielle har tjent millioner på klatresentre.

– Hvordan er klatremiljøet her i Kristiansand?

– Det er et aktivt miljø. På klatreveggen i AQ er det sprengt kapasitet. Jeg jobber nå i regi av Kristiansand klatreklubb for å få opp et nytt klatresenter i Kristiansand. For det er kjempestor interesse. Vi har ingen fra Sørlandet som deltar i mesterskap. Han ene som var med måtte flytte fra byen, fordi det ikke var treningsmuligheter. Så det er virkelig behov for et godt klatre- og treningssenter.

– Hva er planen?

– Vi er i dialog både om tomt og bygning med kommunen. Vi håper at i løpet av to års tid så kan vi ferdigstille et senter.

Karoline elsker alt som handler om å komme seg oppover, her på fjellet Frey i Argentina.
Privat
– Det er så sykt mye å oppleve, sier Karoline.
Bjelland, Kjartan

Rastløs eller eventyrlysten?

Nå har altså rastløsheten kommet og tatt henne. Eller som hun kaller det, eventyrlysten.

Oslo står for tur, hvor hun nå skal jobbe med en av sine andre hobbyer; ski. Hun innrømmer at det blir rart å flytte fra Sørlandet igjen, selv om planen aldri har vært å bosette seg her for alltid.

– Jeg har alltid tenkt at jeg må videre fra Sørlandet. Det er et større miljø i Oslo med folk som er litt likere meg, og som kan dra på spontanturer hvis vi ser det er meldt fint vær i Jotunheimen.

Det er så sykt mye å oppleve.

Etter ti år borte fra Norge, har hun måtte bli kjent med landet vårt på nytt.

– I fjor var jeg i Romsdalen for første gang, og jeg har vært i Lofoten for første gang i mitt liv. Det er så sykt mye å oppleve. Men jeg er ikke så giret på Trolltunga og sånne steder.

– “Hva med K2?” (verdens nest høyeste fjell journ.ref.), kommer det fra fotografen vår.

– Nei, ikke enda. Hvis man ikke kan gå på et fjell uten hjelpemidler som oksygen, så er det ikke noe vits. Det frister ikke så mye hvis du ikke kan få for egen maskin.

Kristiansanderen er bereist, her i Peru.
Privat
Fjellet Illimani er 6430 meter over havet, og er det nest høyeste fjellet i Bolivia. Det er det hittil høyeste fjellet Karoline har besteget. Til sammenligning er Galdhøpiggen 2468 meter over havet.
Privat
– Veien blir litt til underveis. Jeg har aldri hatt en plan.
Bjelland, Kjartan

– Jeg har aldri hatt en plan

Jobben som skiinstruktør i Oslo er sesongbasert. Etter vinteren er mulighetene åpne.

– Veien blir litt til underveis. Jeg har aldri hatt en plan. Jeg tar denne vinteren først, og så ser vi hva som skjer. Kanskje begynner jeg å studere igjen til høsten?

– Jeg liker å ha friheten til å kunne følge magefølelsen litt, sier Karoline.
Bjelland, Kjartan

Slik har hun alltid vært, spontan og litt utenfor den firkantede, norske “boksen”. Hun husker godt en episode fra da hun var 23 år gammel og var hjemme i Norge på en liten ferie, hvor hun møtte på noen gamle venner.

Jeg liker å ha friheten til å kunne følge magefølelsen litt.

– De bodde her, studerte på BI, og hadde planen klar. Jeg sa “Jeg skal flytte til Bolivia, jeg!” Responsen var ikke helt slik jeg selv ville hatt, men mer sånn “Åja.. Vi skal pusse opp kjøkkenet vi!”, ler hun.

A4-livet har aldri vært helt hennes greie.

– Jeg liker å ha friheten til å kunne følge magefølelsen litt.

– Kan du noen gang slå deg til ro med mann og barn?

– Ja, kanskje på et tidspunkt. Jeg diskuterer det mye med folk. Jeg blir jo 31, så skal jeg ha barn? Ikke akkurat nå. Jeg har sagt at før jeg blir 35 så må jeg bestemme meg.

Til jul blir hun samboer med kjæresten sin i Oslo, som hun nok må lære opp litt til å bli like glad i friluftsliv som henne.

– Han er glad i aktivitet, men har aldri vært sånn friluftsmann, så der må jeg lære han opp, hehe.