Hvordan er det å være alene mann eller kvinne i et arbeidsmiljø som er dominert av det motsatte kjønn?

– Jeg tror at kvinner i mannsdominerte yrker og menn i kvinnedominerte yrker kan bli møtt med en viss skepsis. Spørsmål som «klarer du dette?» kan nok dukke opp rett som det er. Den ansatte må derfor jobbe litt ekstra hardt for å bevise at han eller hun er like dyktig som de andre på arbeidsplassen sin.

Det er fort gjort at den ene i fåtall blir satt i en bås. Den ansatte kan bli veldig synlig, på godt og vondt. Er du i en startfase, eller har en dårlig dag, kan dette være nokså kjipt å måtte føle på.

Da blir mannen eller kvinnen en representant for sitt eget kjønn. Flinke «Åsta» skal liksom representere alle damer i sitt manndominerte yrke.

Det kan være utfordrende. For alle kan gjøre feil, også hun. Det er vondt hvis det blir slik at når "Åsta" gjør feil, så får hun høre replikker som «typisk damer». Eller motsatt, med menn: «typisk mannfolk å gjøre det på den måten».

Å ha en eneste representant for det ene kjønnet på en arbeidsplass fordrer at arbeidsgiver legger til rette for et inkluderende miljø, og ikke tar det som en selvfølge at alle skal skli lett inn i arbeidsmiljøet. Derfor er det en fordel å ta inn flere for å skape et fellesskap.

Hvordan påvirker fremtidig arbeidssituasjon studentenes yrkesvalg?

– Årsakene til forskjellene i søkertallet til ulike studier kan vi nok finne både i yrkers status, lønn og rammebetingelser, samt i holdninger og tradisjoner knyttet til manns- og kvinnedominerte yrker.

På studier snakker vi gjerne om en kritisk masse. Det bør være minst tretti prosent gutter eller jenter i en klasse. Da øker sannsynligheten for at studenter av det underrepresenterte kjønn fullfører studiet.

På sykepleiestudiet, der det går flest jenter, er det for eksempel mye mindre sannsynlig at guttene fullfører enn jentene. Det er veldig synd, fordi vi trenger langt flere menn inn i helsesektoren.

For å forklare frafallet må vi se på både sammensetningen av studenter, undervisningsopplegget, erfaringer fra praksisplasser og innholdet i fagbøker. Denne samme tendensen ser vi i yrkeslivet. Er andelen av ett kjønn lav på en arbeidsplass, er sjansen større for at de skifter arbeidsplass eller slutter i yrket.

Er det mer vanlig at damer går over i mannsdominerte yrker enn det motsatte?

– Ja, det er nok riktig. Grunnen er rett og slett rammebetingelsene i offentlig og privat sektor. Vi finner flest menn i privat sektor og flest kvinner i offentlig sektor. Det er mindre lønnsomt for menn å gå over i kvinnedominerte yrker enn for kvinner å velge mannsdominerte yrker. I dag er det for eksempel mer lønnsomt for en gutt å bli bilmekaniker enn helsearbeider.

Det samme kan gjelde for karrieremulighetene, altså muligheten for å avansere.

Hva styrer utdanningsvalget vårt?

– Man tror gjerne at man velger utdannelsen sin fritt, men foreldres status og venners holdninger har stor innflytelse. Man kan tenke på det som en iscenesettelse av seg selv. Hva vil andre tenke om meg hvis jeg velger en utradisjonell utdannelse? Hva vil vennene mine si? Familien min? Kjæresten? Tradisjoner, og holdningene vi har til yrker, kan sette en stopper for den enkeltes egne jobbønsker og drømmer allerede før de settes ut i live.

Tror du begreper som «typiske kvinneyrker» og «typisk mannsdominerte yrker» vil forsvinne helt?

– Vi har i Norge hatt et av Europas mest kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkeder, og det vil ikke forandre seg over natta.

Det er ikke farlig å ta feil studievalg.

For å viske ut disse begrepene må skolenes rådgivningstjeneste gjøres bedre, samtidig som flere ungdommer må tørre å prøve ut drømmene sine. Det er ikke farlig å ta feil studievalg, eller støtte barna sine til å tenke utradisjonelt.

Dessuten tror jeg arbeidsmarkedet i fremtiden vil kreve at vi begynner å velge annerledes. Det blir for eksempel stort behov for flere med helsefaglig bakgrunn. Samtidig satses det stort på e-helse. Så kanskje en kombinasjon av IT og sykepleie vil få flere menn til å velge dette yrket i framtiden?