mellingen00005.jpg
Kjartan Bjelland

Det mener i hvert fall forskningsstiftelsen FAFO, som har vært med å finne ut hva Sørlandet kan finne på for å gjøre et byks framover og bli best i landet på likestilling. Regjeringen er så begeistret for tankene at den satte av en million kroner i statsbudsjettet til formålet. Og med penger fra blant annet de to fylkeskommunene går prosjektleder Helle Mellingen i gang med å ansette folk og finne 10 -15 sørlandsbedrifter som vil være med å utvikle Norges første sertifiseringsordning for likestilling.— Vi vil skape en ny, regional suksesshistorie med varige endringer. Vi skal endre Sørlandets omdømme, sier en optimistisk Mellingen.

mellingen00017.jpg
Kjartan Bjelland

Målet er å finne fram til nøyaktig hvilke virkemidler som skal til for å få økt likestilling i arbeidslivet, ikke bare for kvinner, men også for funksjonshemmede og folk med utenlandsk bakgrunn.Nå skal handikappet til Sørlandet brukes som brekkstang for å bryte ny mark, skaffe ny kunnskap og finne nye arbeidsmetoder. Det skal munne ut i en helt ny, nasjonal sertifiseringsordning som offentlige og private virksomheter kan bruke for å vise at de lever opp til en godkjent standard. Dette likner på den kvalitetsstyringen bedrifter har for tekniske forhold med ISO-sertifisering. Aldri før i verden har noen gjort dette for likestilling. Dermed blir Sørlandet en foregangslandsdel.

— Vi vil skape en ny, regional suksesshistorie med varige endringer. Vi skal endre Sørlandets omdømme.

Helle Mellingen

Står bak:-Hele regionen slutter opp om satsingen på å gjøre Sørlandet best på likestilling, sier Aust-Agders fylkesordfører Tellef Inge Mørland (Ap). Foto: Valerie Kubens
Valerie Kubens

— Hele regionen står bak dette. For at Agder skal utvikle seg i positiv retning og bli en enda mer innovativ og romslig landsdel, trenger vi mangfold på alle samfunnsområder. Med utfordringene i oljenæringen og økt arbeidsledighet er dette særlig viktig akkurat nå. Da trenger vi alle «kloke hauer», ikke bare halvparten av dem, sa Aust-Agders fylkesordfører Tellef Inge Mørland (Ap) da han åpnet UiAs årlige likestillingskonferanse på UiA i november.Stortingsrepresentant Ingunn Foss (H) er blant dem som har jobbet for at regjeringen skal gi penger til søknaden fra de to fylkeskommunene.

— Jeg håper at dette prosjektet skal gi et verktøy til å ta tak i likestillingsutfordringene bedre enn vi har gjort til nå. Vi har holdt på med disse utfordringene lenge, og det er ikke blitt mye bedre, så vi må jobbe på en annen måte for å nå målene, sier hun.

Da sikter hun til at landsdelen ennå ikke har klart å øke andelen kvinner som jobber heltid, eller få særlig flere kvinner inn i styre og stell i bedrifter og politikk. I sommer viste Fædrelandsvennen at samtlige av de 15 største, private bedriftene på Agder har menn som administrerende direktør. 7 av 102 personer i konsernledelsen er kvinner.

- Vi har holdt på med disse utfordringene lenge, og det er ikke blitt mye bedre, så vi må jobbe på en annen måte for å nå målene.

Stortingsrepresentant Ingunn Foss, Høyre

Fantastisk:-Det har vært fantastisk å være UiA-rektor, men det har også kostet, forteller Torunn Lauvdal. Foto: Valerie Kubens
Valerie Kubens

Ikke så galt. Situasjonen er ikke like gal i det offentlige, påpeker UiA-rektor Torunn Lauvdal. Både Nav-lederne, Agderforskning og fylkesmannen i Vest-Agder ledes av kvinner — i tillegg til UiA. Der er dessuten for første gang både leder og nestleder av Studentorganisasjonen i Agder (STA) kvinner.- I Norge har vi formell likestilling, og derfor tror jeg at så mange studenter ikke tenker så mye på dette. Men hvis en går dypere og nøyere inn i det, ser en at likestillingen ikke er helt reell. Min generasjon trenger nok å bli opplyst om hvordan situasjonen faktisk er, sier STA-leder Silje W. Hammerstad (27).

Ble oppfordret: Leder og nestleder i Studentorganisasjonen i Agder, Silje W. Hammerstad (t.v.) og Helene Vedal. Foto: Valerie Kubens
Kjartan Bjelland

Nestleder Helene Vedal (24) har merket at gutter som studerer økonomisk-administrative fag, som henne, som regel er motivert for å bli toppledere, mens få jenter er det.— Jeg har heller ikke vært det, og tenkte at jeg kanskje heller skulle bli mellomleder. Jeg tenker at jeg har min begrensing, at jeg kanskje ikke fikser å være toppleder, men det kan jo være jeg gjør det, sier Vedal.

- Min generasjon trenger nok å bli opplyst om hvordan situasjonen faktisk er.

STA-leder Silje W. Hammerstad (27).

Begge STA-lederne stilte til valg etter sterk og gjentatt oppfordring fra andre.

— Jeg gikk fra å tenke at dette fikser jeg ikke, at jeg ikke har de kvalifikasjonene som trengs til ledervervet, til å tenke at «hvorfor skal ikke jeg klare å løse dette på linje med andre», forteller STA-lederen.

— Det har vært en bratt læringskurve, men jeg føler at jeg mestrer oppgaven bedre enn jeg trodde på forhånd. Det gir mersmak, smiler hun.

Sørlandssjokk:UiA-rektor Torunn Lauvdal fikk "Sørlandssjokk" da hun flyttet tilbake til Kristiansand i 2004 og oppdaget at folk fortsatt tok middelalderske holdninger på alvor. Foto: Valerie Kubens
Kjartan Bjelland

Erfaringene til STA-jentene deles av rektoren deres.— Jeg er ingen heltinne som har pekt meg ut mål og gått mot dem. Det er kvinner som hele veien har bedt meg søke. Alle lederjobbene jeg har hatt er resultat av at kvinner har ringt meg og oppfordret meg til å søke, fortalte rektor Lauvdal på konferansen.

Dette gjaldt da hun fikk en lederjobb i Sintef, toppjobben i Agderforskning og sist som rektor for UiA.

- Alle lederjobbene jeg har hatt er resultat av at kvinner har ringt meg og oppfordret meg til å søke.

UiA-rektor Torunn Lauvdal

Det var nåværende UiA-direktør Seunn Smith-Tønnessen som motiverte Lauvdal til lederjobben på Agderforskning, og to kvinner i UiA-styret som spurte om hun kunne tenke seg å søke rektorjobben.

— Selvfølgelig kunne jeg ikke det! Men det er noe med å tørre å se mulighetene i øynene når de er der. Du må tørre det du egentlig ikke tør, sa Lauvdal.

For å få fram kvinner er det nødvendig å jobbe bevisst og målrettet med en rekke tiltak, mener UiA-rektoren. Og en må ikke begå den feilen å tro at ting er sikret en gang for alle. Da hun ble valgt som rektor i 2007, var det 50 prosent kvinner i lederjobbene på UiA. Fire år etter var tallet sunket til en kvinne av seks dekaner. I dag er tallet to av seks.

— Vi må aldri tro at dette går av seg selv. Vi må passe på hele tiden med rekrutteringsopplegg og oppmuntre kvinner til lederverv. Vi må fortsette å hjelpe og dytte dem fram, sa Lauvdal.

Selv om Lauvdal synes rektorjobben har vært moro, har den også vært tøff. Kritikk har vært både personlig og usaklig, fortalte hun. Og følelsene har vært sterke.

- Jeg har også stått og grått åpent på ledersamling.

UiA-rektor Torunn Lauvdal

— Svimmelheten ble overveldende da Mette-Marit skulle åpne UiA i 2007 og jeg skulle holde min første tale. Jeg var svimmel i to dager etterpå. Jeg har også stått og grått åpent på ledersamling. Det var ikke moro, sa hun.

— Flere ganger har jeg tenkt: «Hva om jeg bare gikk? Om jeg tar ferja til Danmark?», sa hun, men la til:

— Jeg vil selvfølgelig anbefale jobben til en dame i fremtiden. Selvfølgelig.

Lauvdal mener tiden er inne til å løfte debatten om likestilling fra et spørsmål om personlig moral til en sak som angår samfunnet.

Etter å ha flyttet fra Marnardal der hun vokste opp, og Kristiansand der hun tok lærerskole på 1970-tallet, lovet hun seg selv at «hit skal jeg aldri tilbake». Da hun likevel gjorde det i 2004 som følge av oppfordringen fra Seunn Smith-Tønnessen, fikk Laudal det hun kaller «sørlandssjokket».

- En må fortsatt argumentere mot middelalderske holdninger på Sørlandet.

UiA-rektor Torunn Lauvdal

— Én ting var sjokket over å møte middelalderske holdninger til kvinner i ledelse og arbeid. Det andre var at disse holdningene blir tatt på alvor og at vi fortsatt må argumentere i forhold til middelalderske holdninger, sier hun, og la til:

— Men vi må videre. Dette handler ikke lenger om et moralsk spørsmål, men om å utvikle alle talentene, som er kjerneoppgaven til UiA i tillegg til forskning, sa Lauvdal.

Benja 3.jpg

SHEconomics. Nettopp dette er innholdet i den nye boka SHEconomics som kom ut tidligere i år, skrevet av Benja Stig Fagerland, som deltok på konferansen.— Dette handler ikke om likestilling, men om big business, var hennes budskap. Forklaringen er dels at kvinner står for den største delen av familiers forbruk, og at europeiske, og norske, kvinner utgjør over 60 prosent av den høyt utdannede befolkningen.

- Likestilling har et fokus som er gått ut på dato

Benja Stig Fagerland

— Likestilling har et fokus som er gått ut på dato for lenge siden. I dag er kvinner motoren i økonomisk vekst, og de bedriftene som klarer å utnytte dette, vil vinne konkurransen, sa Fagerland, og la fram tall fra undersøkelser som viser at kvinner tar storparten av beslutningene også på områder som tradisjonelt har vært menns: for bilkjøp, elektronikk, reiser og bank.

- Dette handler ikke om likestilling, men om big business.

Benja Stig Fagerland

Benja 2.jpg

Istedenfor å snakke om at kvinner som vil opp og fram møter et «glasstak», mener Fagerland det er riktigere å si at de møter «hindre».Flere hindre. — Noen treffer mange hindre, andre få, og de møter dem på ulikt vis. Noen sparker dem ned, andre hopper over, og noen blir stående lamslått foran dem, fortalte Fagerland.

— Dette handler ikke om å fikse kvinner, men om å fikse systemet, la hun til.

mellingen00002.jpg
Kjartan Bjelland

Nå er tiden kommet til å finne ut hvilke hindre kvinner møter, og sette inn tiltak mot dem. Det er dette som blir hovedoppgaven for Helle Mellingen i prosjektet «Standard for likestilt arbeidsliv».

— De første bedriftene som blir sertifisert som best på likestilling skal komme fra Agder, er det ikke kult?

Helle Mellingen

Satser. Næringsforeningen i kristiansandsregionen er klar til å delta, forteller direktør Anita Dietrichson.

Må ikke slakke av:UiA-rektor Torunn Lauvdal mener seire ikke er vunnet en gang for alle. Direktør i Næringsforeningen, Anita Dietrichson (til høyre), skal mobilisere bedrifter i kristiansandsregionen til å delta i det prosjektet som skal bringe Sørlandet opp på likestillingstoppen. Foto: Valerie Kubens
Valerie Kubens

— Vi skal være bindeledd mellom prosjektet og bedriftene, og skal bidra til at både bedrifter som er gode på likestilling og de som ikke er det deltar som pilotbedrifter. Likestilling er ett av våre satsingsområder og er viktig for Næringsforeningen, sier Dietrichson.- De første bedriftene som blir sertifisert som best på likestilling skal komme fra Agder, er det ikke kult? sier Helle Mellingen.