Tall fra KOSTRA viser hvor mange prosent av bekymringsmeldingene barnevernet i norske kommuner tok unna innen fristen på tre måneder. En av tre kommuner fikk behandlet minst ni av ti saker innen fristen. Mange ligger rett oppunder målet om 100 prosent, slik at kun én forsinket sak eller innrapportering kan ha vært utslagsgivende.

Juridisk rådgiver i UNICEF Norge, Ivar Stokkereit, mener alle kommuner burde holde fristen for alle bekymringsmeldinger:

— Å bruke tre måneder på å saksbehandle en melding er i utgangspunktet ganske romslig. Når så mange ikke klarer det, er det et tegn på at mange barn ikke får den hjelpen de trenger. Det er lange måneder for barn som trenger hjelp, sier han til NTB.

Ulikheter

Det er store variasjoner i innrapporteringene. Mens 44 av 428 kommuner sier at de fikk unna alle bekymringsmeldingene innen fristen, er det 52 kommuner som behandlet under halvparten i tide eller som ikke sendte inn tallene sine. Alle disse kommunene er små eller mellomstore.

Blant de 53 største kommunene var Sandefjord den eneste som fikk unna alt når de skulle:

— Vi har i flere år bevisst satt av tid og tilført faglig kompetanse for å behandle meldingene når de kommer. Det var et valg, som kan ha gått på bekostning av å dra på kurs og andre ting, sier barnevernsleder Laila Østli i Sandefjord kommune.

Motsatsen er Bodø, som har rapportert inn kun 53 prosent av sakene innen tre måneder:

— Vi har ikke lyktes i vårt samfunnsoppdrag, noe vi er veldig klar over. Vi har slitt med frister i flere år, av flere årsaker. Det er igangsatt en gigantisk snuoperasjon, men vi er ikke i mål ennå, sier barnevernsleder Arve Rolandsen i Bodø kommune.

Heggeli er drevet som barnehjem siden 1870-tallet.

Stavanger-hopp

Blant de fire største byene kommer Oslo best ut, med 90 prosent av sakene behandlet innen fristen. Trondheim og Bergen overholdt fristen i henholdsvis 87 og 82 prosent av sakene.

Stavanger, som har vært klart dårligst de siste fem årene, gjør et kjempehopp fra 49 prosent behandlet i tide i 2013, 63 prosent i 2014 til 88 prosent i 2015. — Vi har jobbet hardt for dette, vi knekte koden i 2014. Nå ser vi helårseffekten. Vi ser at nesten alle saker nå behandles i tide, og viktigst av alt: Alle saker får god og grundig behandling, sier barnevernssjef Gunnar Toresen i Stavanger.

«Da hun kom til barnehjemmet fikk hun knekkebrød med syltetøy. Hun spiste ti. Mat hadde ikke vært noen selvfølge der hun kom fra»

Penger ikke alt

UNICEF har analysert tre barnevernstall for hver kommune i Norge. I tillegg til andelen bekymringsmeldinger som tas innen fristen, har de sett på antall fagutdannede stillinger og gjennomsnittlige driftsutgifter.

Det er ingen tydelig sammenheng mellom at kommuner med mange fagutdannede ansatte tar unna flere saker enn de med færre utdannede. Det er heller ikke gitt at lavere driftsutgifter i barnevernet betyr færre fagutdannede personer.

Når de tre variablene sammenholdes er det heller ikke slik at noen grupper skiller seg ut: Både de som rangeres høyest og lavest på skalaen er spredt ut over hele landet, fra de minste til de største kommunene.