— Maten skal være en sosial arena, sier Eli Bjuland.

Det er lørdag kveld på Nærbø på Jæren i Rogaland, og familien er i ferd med å sette seg til bords for å spise. Taco med kjøttdeig og grønnsaker.

- Ungene liker taco, da er det fredelig rundt bordet. Vi kunne sikkert brukt kylling som er magere, men i dag ble det kjøttdeig, sier hun til Aftenbladet.

Hun og mannen Raymond har syv barn, tre av dem har flyttet hjemmefra. Denne lørdagkvelden samles mor, far og sønnene Hadle (16), Sivert (15), Torkel (13) og Levi (9) rundt middagsbordet. Dessuten klyver tre år gamle Sara høylytt opp i en av stolene rundt bordet. Hun og moren hennes er eritreiske flyktninger som bor i huset.

— Det ble så stille her etter at tre av ungene flyttet ut, forklarer Eli.

Hun underviser i psykologi i videregående skole, mens ektemannen er professor ved lærerutdanningen ved UiS.

- Vi har mye formell kompetanse i barneoppdragelse, men vi klarer ikke alltid omsette den til praksis, sier Eli og ler.

Samles rundt bordet

Vel plassert rundt bordet går praten. For eksempel om at de dagen etter skal spise komlemiddag hos mormor og morfar. Det gleder alle seg til.

Det er viktig å samles rundt bordet og kose seg, mener foreldrene.

— Vi diskuterer, koser oss og ønsker å ha de gode samtalene. Etter middag har vi litt godt til kaffen, for eksempel en sjokoladebit. Alt med måte. Vi ønsker ikke å bli hysteriske i den ene eller den andre retningen, sier Raymond.

LIV OG RØRE PÅ KJØKKENET:Sara passer på tacokjøttdeigen. Her er også Levi, far Raymond, Hadle og Sivert (med ryggen til). Foto: Jarle Aasland

Han legger til at en datter studerer klinisk ernæring i Oslo. Innimellom korrigerer hun dem litt. — Et variert og sunt kosthold er viktig, men vi må velge våre kamper. Ungene våre smaker ny mat etter hvert. Viktigst for oss er å skape hyggelige måltider, vi ønsker ikke kamp ved bordet. Måltidene skal være noe ungene søker til og synes er koselig. Her i huset spør de om morgenen hva vi skal ha til middag, sier Eli.

Dette er signalene, og slik går foreldre frem på den beste måten.

Interessen for mat og sunnhet — ikke alltid til de gode

Psykiater Finn Skårderud mener det også er bedre for helsa å samles rundt måltidet og snakke sammen enn hele tiden være opptatt av at maten er sunn.

Skårderud er en av hovedforedragsholderne under Schizofrenidagene i Stavanger denne uka. I år er temaer som mat, kropp, sunnhet og sykdom sentrale i programmet.

NÆRSYNT FOKUS: - Jeg mener det er blitt et nærsynt fokus på detaljer og enkeltingredienser som fører til at vi glemmer noe av det mest helsebringende med maten, nemlig at vi samles rundt måltidet, spiser og snakker sammen. Det må for eksempel spises mye grønnkål for å kompensere for helseeffekten av ensomhet, sier psykiater Finn Skårderud. Foto: Pål Christensen

Interessen for mat og sunnhet er formidabel, men han mener at den ikke alltid er til det gode.— Noen lever usunt og får helsemessige problemer av det, for andre er sunnhet en sunn interesse, men noen er for opptatt av - og også sykelig opptatt av - sunnhet. Å leve usunt og være sykelig opptatt av sunnhet er begge deler et problem.

Mat mer enn næringsstoffer

— Helseinformasjon har en tendens til å treffe dem som trenger det minst, men ofte ikke når dem som virkelige trenger det og står i fare for å utvikle livstilssykdommer. I dagens spennende og kompliserte samfunn har vi mye å forholde oss til. Det kompliserte forsøker vi å reduserte til noe konkret og fattbart. For mange blir mat og dietter en måte å forsøke å håndtere virkeligheten på. Men sårbare sjeler plukker gjerne opp angsten og ikke det positive ved den type informasjon.

Det er svært komplisert å drive forskning på mat og ernæring. Enkeltstudier er ikke nok, helseblogger er ikke kvalitetsikret og informasjon om helse og kosthold blir rykket ut av sin sammenheng.

Skårderud understreker at det er et stykke fra å bruke mye tid og energi på mat og næringsstoffer til å utvikle spiseforstyrrelser.

— Men vi ser en økende tendens til at de vi møter i behandling er så opptatt av å være sunn at de blir feil- eller underernært. Det er vanskelig å si til dem som vil være ekstra sunne at det de driver med er usunt.

- Når er det fare på ferde?

— Når opptatthet av kropp, vekt, helse og utseende begynner å okkupere mye av døgnet ditt, når det spiser seg inn i relasjoner til andre og påvirker måten du fungerer i arbeid og skole. Det er en fare når du ikke kan gå i en middag med venner og familie fordi du ikke har kontroll over hva som blir servert, sier Skårderud.

Det blir ekstra mas om snop og usunne produkter når barn er med i butikken.

Pølser, pommes frites og Cola

Familien på Jæren skiller mellom hverdag og fest.

— Jeg har pleid å lage en flytende sjokoladekake som består av smør, sukker og sjokolade. Men i år har vi hatt en samtale om vi skulle ha den kaka. Levi på ni trodde den var litt usunn. Hvor har han det fra? spør hun.

MIDDAGSFOKUS: - Viktigst for oss er å skape hyggelige måltider, vi ønsker ikke kamp ved bordet. Måltidene skal være noe ungene søker til og synes er koselig. Her i huset spør de om morgenen hva vi skal ha til middag, sier Eli Bjuland Foto: Jarle Aasland

Kaka ble likevel lagd, og 14 niåringer slurpet den i seg med god appetitt.— Men to av dem kommenterte at de kunne bli litt feite. Mødrene kunne ikke lage den fordi den var så usunn. Det må folk få mene, men vi lager ikke den kaka hver uke. Den lages til selskap og fest. Det er tilfredsstillende som mor å se at ungene koser seg, men jeg følte nesten at jeg måtte forsvare at jeg lagde den usunne kaka, sier Eli.

Sønnen Levi har også fått Nugatti med seg på brødskivene på skolen - vel å merke et tynt lag.

— Han får med seg frukt og. Det står alltid frukt framme her. Det er heller aldri en middag uten salat eller andre grønnsaker, sier Eli.