Vurderer du å si opp TV-avtalen? Svar nederst i saken!

1. januar er det slutt på det omstridte koblingssalget av TV og bredbånd som har irritert både kabel-TV-kunder og forbrukermyndigheter.

Det betyr at kunder som ønsker å kvitte seg med dekoderen og de lineære TV-kanalene ikke lenger mister bredbåndet, slik praksis har vært.

— Vi er godt fornøyd med avtalen som er inngått med kabel-TV-leverandørene, og ser frem til at det omsider settes en sluttstrek for det tvungne koblingssalget, sier fungerende forbrukerombud Bente Øverli.

Sparer 7680 kroner i året:

Økte bredbåndspriser

Men kabel-kutterne må regne med dyrere bredbånd. Både Get og Canal Digital Kabel (CDK) varsler økte bredbåndspriser for kunder som velger å si opp TV-avtalen.

— Det er fordel å være totalkunde og ønsker man å kjøpe kun én enkelt tjeneste er det naturlig at denne blir dyrere, sier direktør for samfunnskontakt i Get, Øyvind Husby, som foreløpig ikke har noen priser å gå ut med.

NETTLEIE: Birgit Bjørnsen og Canal Digital Kabel (CDK) vil bake nettleien inn i bredbåndsprisen. FOTO: Telenor

Heller ikke CDK har prisene klare, men Birgit Bjørnsen som er leder for fastnett og TV i Telenor, forteller at man ikke vil operere med en egen nettleie slik man har prøvd ut og fått mye

. — Vi er veldig opptatt av at kundene skal få én, tydelig pris å forholde seg til, og vil derfor bake pris for nettilgang inn i bredbåndsprisen, sier Bjørnsen.

FORNØYD: Forbrukerombud Bente Øverli er fornøyd med at Get og Canal Digital omsider kutter koblingssalget. Foto: CF-WESENBERG

Forbrukerombudet har i utgangspunktet ingen formening om prisøkningen, og viser til at de ikke har sett på selve prisingen, men kun det prinsipielle ved koblingssalget.— Det er den tvungne koblingen av bredbånd og TV-produktet vi mener er ulovlig. Prisene er det aktørene selv som setter, og det er ikke ulovlig å gi rabatt til kunder som kjøper flere tjenester, sier Øverli.

Mer omfattende for boligsammenslutninger

Opphøret av koblingssalget omfatter også borettslagskunder. Skjønt like enkelt å kutte ut TV-abonnementet for borettslagskunder, blir det i praksis ikke.

Her nytter det ikke for den enkelte beboer å ringe kundeservice for å si opp TV-avtalen. Først må borrettslagets kollektive avtale reforhandles til en individuell avtale. En prosess som gjerne innebærer et årsmøtevedtak.

— Vi kommer stadig med nye produkter og tjenester, og disse blir selvfølgelig tilgjengelig også for boligsammenslutninger som er i en avtaleperiode. Dette gjelder også hvis kunder vil endre en avtale hvor de kun ønsker kollektiv rabatt på bredbåndet og la enkeltkunder velge bort TV eller kjøpe TV til vanlige priser, sier Husby i Get.

VALGFRIHET: Øyvind Husby i Get, mener borrettslagskundene allerede har stor valgfrihet. FOTO: Get/TDC

Ifølge Husby ønsker det store flertallet TV, og de fleste velger derfor å få en kollektive avtale på begge deler for å få et best mulig tilbud til alle.— Men enkelte har ønsket kun å få bredbånd kollektivt, og disse har fått dette selv om de da mister den kollektive rabatten på tv.

Forbrukerombudet mener forskjellen fra i dag, er at selve boligsammenslutningen har større valgfrihet til å velge, noe som er økt valgfrihet for borettslaget og dets beboere.

— Det er vi godt fornøyd med, sier Øverli.

Er det greit?

Ikke like fornøyd

Direktør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, er ikke like fornøyd. Han synes terskelen for borettslagskundene er for høy.

ÅPNE NETT: Finn Myrstad i Forbrukerrådet mener kabel-TV-nettene må åpnes. Foto: Kjell Håkon K. Larsen

— Spesielt når vi vet at kabel-TV-selskapene har fremforhandlet avtaler med lange bindingstider de siste to årene etter at det ble klart at tvunget koblingssalg sto for fall. Informasjonen om den kommende dekoblingen har ikke vært god nok i forhandlingsprosessene, sier Myrstad. Han mener kabel-TV-selskapene er vel vitende om dynamikken i boligsammenslutninger, og spekulerer i at reforhandlinger er tidkrevende arbeid for styrene.

— Dette kjenner ikke vi oss igjen i, og er heller sikre på at vi har blant de korteste bindingstidene i bransjen. Vi har heller ikke fått noen spesiell tilbakemelding fra forbrukermyndighetene på dette, sier Bjørnsen.

Øyvind Husby i Get understreker at det at borettslagene selv som velger hvor lang avtaleperiode de ønsker.

— Og muligheten for kun å få kollektiv rabatt på bredbånd har eksistert en stund allerede, så her er nok ikke Forbrukerrådet helt oppdatert.

Er du en av dem?

Vil åpne nettene for større valgfrihet

Selv om det tvungne koblingssalget opphører, mener Myrstad valgfriheten fortsatt er for dårlig.

— Neste skritt må være å åpne nettene slik at andre tilbydere kan slippe til på den samme kabelen. I dag er det altfor mange kunder som ikke har noe alternativ og er prisgitt én leverandør. Hvorfor skal det ikke kunne gjøres på samme måte som i kobber- og strømnettet hvor ulike tjenestetilbydere slipper til?

— Så må man i områder uten eksisterende infrastruktur selvsagt sørge for at de som bygger ut nettene blir kompensert, men vi kan ikke ha bredbåndsmonopoler for evig, sier Myrstad.

Get og Canal Digital Kabel mener på sin side at norske kunder aldri har hatt større valgfrihet enn i dag, og at de fleste borettslag eier sitt eget nett og selv velger hvem som skal være tjenesteleverandør.

Bjørnsen tar til orde for mindre og ikke mer regulering, mens Get argumenterer med at private selskaper gjør store investeringer for at norske kunder fremdeles skal ha et av Europas beste bredbåndstilbud. - Uten nødvendig lønnsomhet stopper dette, sier Husby.

Siste ord om åpne nett er neppe sagt...

Interessert i teknologi? Følg Teknologimagasinet på Facebook!