Reidun har yrket de færreste vil tenke på: – Man vil helst ikke møte oss på jobb

Da Reidun Borøy så stillingsbeskrivelsen visste hun at dette var jobben for henne.

Annonsørinnhold produsert av Schibsted Partnerstudio

Da mannen Roar, fikk jobb på Sørlandet, pakket ekteparet tilværelsen på Gjøvik sammen og flyttet fra Østlandet og dro sørover, til hjemstedet Søgne.

Selv hadde hun jobbet på Viken musikkfolkehøgskole i 18 år og så seg nå om etter ny jobb.

– Da jeg så stillingsannonsen fra Jølstad, følte jeg at dette var stedet for meg. Det var dette jeg ønsket å jobbe med, forklarer Reidun Borøy, som nå har vært ansatt i begravelsesbyrået i snart fem år.

Selv om gravferdsbransjen skiller seg drastisk fra en administrativ jobb på Viken, ser hun likevel visse likhetstrekk.

– Det handler om å møte mennesker der de er, uansett alder, livssituasjon og følelsesspekter. Kanskje var det derfor jeg trivdes så godt på folkehøgskolen, nettopp fordi jeg liker å følge og gå side om side med mennesker, utdyper hun.

Reidun Borøy. Jølstad

Personlig utvikling

Som Norges største kjede blant begravelsesbyråer, kjente Reidun til Jølstad fra før og på mange måter identifiserte hun seg med byråets verdigrunnlag.

– Jeg er takknemlig for å jobbe her, men det føles jo litt rart å si det, tatt i betraktning av at jeg i det daglige er så tett på død og sorg. Samtidig er jobben min å være en hjelper for mennesker som befinner seg i en vanskelig situasjon. I bunn og grunn handler det om å møte de etterlatte med verdighet, trygghet, kvalitet og respekt, forklarer hun.

Ifølge Reidun har årene i Jølstad Kristiansand gjort noe med henne personlig, men å skulle beskrive endringen og utviklingen hun har hatt etter at hun ble gravferdskonsulent, opplever hun som et stort spørsmål. Likevel klarer hun å sette ord på noe av det.

– Situasjonene og erfaringen jeg har fått og stadig får gjennom jobben, gjør meg bedre til å se og møte forskjellige slags mennesker, både i og utenfor jobben i Jølstad.

– Jeg har nok blitt roligere og mer tålmodig, selv om jeg har mye energi på privaten. Men jeg er nok også enda mer ydmyk i møte med mennesker.

Uttrykker takknemlighet

Som utdannet hjelpepleier, har hun alltid vært glad i å hjelpe andre, og ikke minst i å se at folk kan oppleve glede gjennom det hun gjør. Det samme mener hun gjelder for gravferdsbransjen.

– Å miste noen er så grusomt i seg selv, så det å kunne legge til rette for at de etterlatte kan få oppfylt sine konkrete ønsker, er en fin måte å hjelpe på.

Jeg opplever at de etterlatte uttrykker stor takknemlige for hjelpen vi kan gi dem, og det berører meg alltid, sier hun.

Strekker seg langt

Under planleggingssamtalen med Jølstad er det mulig å se ulike kister, urner og gravstener på kontoret. Jølstad

Hos Jølstad i Kristiansand finnes det ingen vanlig arbeidsdag, og innen dagen er over kan Reidun ha møtt flere familier til planleggingssamtale, enten på kontoret hvor man kan se ulike kister og urner, eller hjemme hos et familiemedlem. Kanskje har hun også vært på en seremoni, en henting eller syning samme dag.

I gammel tid var det tradisjon å våke over den døde. Dette ga mulighet til både ettertanke og avskjed. Les mer om syning her

Likevel ser hun på planlegging som noe av det viktigste hun gjør. For i løpet av samtalen med familien er det Reiduns jobb å kartlegge hvordan de ser for seg begravelsen, med alt fra seremoniform og -sted, prest eller taler, solist, musikk, blomster, transport og enda litt til.

– Det er mye som skal tas stilling til, og for de etterlatte kan det hele oppleves veldig overveldende. Min oppgave er å ivareta dem på en best mulig måte, slik at de kjenner seg trygge på at seremonien blir akkurat slik de ønsker. Vi strekker oss langt for å gi de pårørende en så verdig avskjed som mulig for deres kjære.

Les også: Da Lissbeth fikk tilbud om ny jobb måtte hun tenke seg om flere ganger: – Det er jo et ganske annerledes yrke

Berøres av historiene

Selv om Reidun er engasjert i jobben og menneskene hun møter på jobb, er hun opptatt av å ikke ta med seg jobben hjem. Likevel er hun alltid til stede for de etterlatte, som hun sier kan ringe når som helst.

– Når jeg går fra jobben, er noen andre på vakt, og det gjør at jeg slapper av. Samtidig er jeg tilgjengelig for telefon fra de etterlatte som jeg følger opp. Mange opplever at det fra dødsfall til seremoni oppstår et slags vakuum. Da er det ikke uvanlig at man begynner å gruble. Hvis det å ta en liten telefon til meg kan lette bekymringen, gjør jeg det gjerne.

Som gravferdskonsulent har Reidun etterhvert blitt flink til å skru “av og på”, som hun kaller det.

Les også: Kristin har vokst opp med begravelser: – Jeg var ikke gammel da jeg skjønte hva død var

– Noen ganger er det litt vanskeligere å legge enkelte situasjoner fra seg, kanskje fordi man i større grad relaterer til menneskene eller situasjonen de er i, eller fordi det bare er en spesielt vond situasjon. Samtidig føler jeg meg utrolig priviligert som får jobbe i Jølstad og ønsker å være her lenge. Da må man være bevisst hva og hvor mye man tar innover seg. Men - den dagen jeg ikke blir berørt av menneskene og historiene jeg møter, da må jeg se meg om etter en annen jobb, sier Reidun Borøy.