Journalistene og redaksjonene i Schibsteds medier har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet.
Schibsted Partnerstudio
©2021 Schibsted | Personvernerklæring og informasjonskapsler (cookies)I korte glimt gjenforenes menn og koner, fedre og barn, bestefedre og barnebarn. Foran dem ligger et skip og venter. Noen av dem legger kanskje også merke til båtens navn. Donau.
Hva er det egentlig som skjer?
En storstilt politioperasjon har i all hemmelighet vært under oppseiling i Norge.
I filmen, som er basert på Marte Michelets bok med samme navn, følger vi familien Braude. De var en helt vanlig norsk familie på Grünerløkka, bestående av foreldrene Benzel og Sara, og barna Helene, Isak, Charles og Harry.
Braude-familien led samme skjebne som flere hundre andre norsk-jødiske familier, som under Holocaust ble helt eller delvis utslettet.
Høsten 1942 og tidlig i 1943 ble totalt 776 norske jøder sendt til tyske dødsleirer.
Da hele verden feiret at krigen var over etter seks lange år, var 738 av de utsendte norske jødene døde. Bare 38 av dem var fortsatt i live. Den yngste som ble sendt i døden var et lite spedbarn, den eldste en mann på 81 år.
I den nye filmen «Den største forbrytelsen» skildres deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig, et av norsk histories mørkeste kapitler.
I den nye filmen «Den største forbrytelsen» skildres deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig, et av norsk histories mørkeste kapitler.
Foto: Agnete Brun / Fantefilm
Familien Braude bodde på Grünerløkka, og var en helt vanlig arbeiderklassefamilie. Benzel og Sara emigrerte fra Litauen i ung alder, blant annet på grunn av utbredt antisemittisme. I Norge fikk de barna Helene, Isak, Charles og Harry, og etter år med hardt arbeid hadde familien etablert seg godt i hovedstaden.
Etter ordre fra den tyske okkupasjonsmakten, blir den igangsatt over hele landet 26. november 1942. I Oslo er over 300 politifolk, hirden og NS-medlemmer kalt inn for å bistå. Over 100 drosjer er rekvirert.
Oppdraget: Å deportere Norges jødiske befolkning.
Jødiske kvinner, barn og eldre arresteres og fraktes ned til kaia i Oslo. Krøttervogner med voksne jødiske menn triller også inn på kaia. Mennene ble røsket vekk fra familiene sine en måned tidligere, og de har vært internert på Berg fangeleir utenfor Tønsberg og flere andre steder i landet.
Der levde de med sine drømmer for livet og ambisjoner for fremtiden.
Så kom krigen.
Barn, kvinner og menn. Eldre, syke og friske. Ingen nåde ble vist under Nazi-Tysklands grusomme plan om å utrydde Europas 11 millioner jøder.
Noen av dem ser koner, mødre og barn, som i morgentimene har blitt arrestert og fraktet til havnen i taxi. Jøder fra hele landet har blitt pågrepet og tatt med til Oslo. Foran dem ligger et skip og venter. Noen av dem legger kanskje også merke til båtens navn. Donau.
Hva er det egentlig som skjer?
Mennene som har vært fanget på Berg i en måned, går ut av togvognene som like før har trillet inn på kaien i Oslo.
I filmen, som er basert på Marte Michelets bok med samme navn, følger vi familien Braude, en helt vanlig norsk familie på Grünerløkka, bestående av foreldrene Benzel og Sara , og barna Helene , Isak , Charles og Harry .
Braude-familien led samme skjebne som flere hundre andre norsk-jødiske familier, som under Holocaust ble helt eller delvis utslettet.
Høsten 1942 og tidlig i 1943 ble totalt 773 norske jøder sendt til tyske dødsleirer.
Da hele verden feiret at krigen var over etter seks lange år, var 735 av de utsendte norske jødene døde. Bare 38 av dem var fortsatt i live. Den yngste som ble sendt i døden var et lite spedbarn, den eldste en mann på 81 år.
Premiere 25. desember. Kjøp billett her.
I den nye filmen «Den største forbrytelsen» skildres deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig, et av norsk histories mørkeste kapitler.
I den nye filmen «Den største forbrytelsen» skildres deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig, et av norsk histories mørkeste kapitler.
Foto: Agnete Brun / Fantefilm
Charles Braude skulle egentlig bokse i OL i 1940, men utbruddet av 2. verdenskrig knuste drømmen. Foto: Agnete Brun / Fantefilm
Mens Helene kom seg i sikkerhet, fortsatte resten av familien livet
så godt de kunne tilbake i Oslo. Men som norske jøder møtte Benzel, Sara, Isak, Charles og Harry alle store utfordringer i årens som fulgte.
Charles hadde lenge vært en av Norges aller beste boksere. Da krigen brøt ut høsten 1939, ble sommer-OL avlyst, noe Charles ville vært selvskreven for. Og da okkupasjonen av Norge var et faktum, ble boksehallen Charles trente i stengt av nazistene fordi klubben hans var tilknyttet arbeiderbevegelsen.
Mens Helene kom seg i sikkerhet, fortsatte resten av familien livet så godt de kunne tilbake i Oslo. Men som
norske jøder møtte Benzel, Sara, Isak, Charles og Harry alle store utfordringer i årens som fulgte.
Charles hadde lenge vært en av Norges aller beste boksere. Da krigen brøt ut høsten 1939, ble sommer-OL avlyst, noe Charles ville vært selvskreven for. Og da okkupasjonen av Norge var et faktum, ble boksehallen Charles trente i stengt av nazistene fordi klubben hans var tilknyttet arbeiderbevegelsen.
Charles Braude (lengst t.h.) var med på flere norske landskamper i boksing i årene før krigen. Foto: Oslo Museum
Charles Braude (t.v.) var Norges ener i flue- og bantamvekt i årene 1935 til 1940. Foto: Oslo Museum
Også Harry mistet sjansen til å gjøre det han elsket. Braude-flokkens yngstemann var en lovende skuespiller og hadde høstet ros for rollen som Doffen i storfilmen «De vergeløse» fra 1939. Men som jøde fikk han ikke lenger roller på verken teater eller i film, for i 1941 mistet alle jødiske artister arbeidstillatelsen.
For pappa Benzel ble livsgrunnlaget også borte. Han hadde i flere år vært slakter for Det Mosaiske Trossamfunn. Da tyskerne forbød import av kosher-mat fra Sverige, var det ikke mulig for ham å fortsette, og Benzel ble i stedet skraphandler.
Det tok bare en måneds tid fra okkupasjonen var et faktum til det første tiltaket i okkuperte Norge ble rettet mot jødene. I mai 1940 ble alle radioer fra jødiske hjem beordret inndratt, ett år før resten av befolkningen ble tvunget til det samme.
– En grunn var at tyskerne ville isolere jødene for omverdenen, men det var også fordi de trodde at der det fantes jøder, fantes det også motstand. Det kan være vanskelig for oss å forstå i dag, men dette trodde de faktisk på, sier Tangestuen.
Samtidig ble norske aviser «nazifisert», og uten radio ble tilgangen til en fri presse i utlandet borte.
Men Charles og Isak godtok ikke nazistenes og den norske kollaboratørregjeringens regler uten videre. Som mange andre jøder i Norge distribuerte brødrene illegale aviser, en viktig kilde til nyheter etter at radioapparatene ble konfiskert.
Flere som ble tatt for å dele ut aviser, endte opp i de fryktede avhørslokalene i Møllergata 19.
I kalde betongceller brukte det norske statspolitiet groteske virkemidler som slag, spark, trukne fingernegler og vanntortur for å få ofrene til å tilstå. Målet var å få de mistenkte til å angi andre, uansett om de hadde gjort noe eller ikke.
var det kanskje noen som var mer redde enn andre.
– Det hadde kommet noen hundre jødiske flyktninger til Norge fra Tyskland før krigen, og de var nok mer pessimistiske om hva som ventet, sier historiker Mats Tangestuen, som er faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo.
Av de 2.100 jødene som bodde i Norge da krigen brøt ut, rømte rundt 1.200 til Sverige. Mange av dem som rømte var eldre, gravide og barn, som trosset tøffe forhold på fluktruter laget for trente medlemmer av motstandsbevegelsen.
De kom seg raskt til Sverige etter en dramatisk flukt gjennom skogen på grensen.
Helene Braude og hennes tyske ektemann Walter Struck, bestemte seg umiddelbart for å rømme. Walter var ettersøkt i hjemlandet for sitt politiske ståsted og hadde derfor mye å frykte da tyskerne invaderte Norge.
våknet nordmenn opp til at tyske soldater marsjerte nedover Karl Johans gate. Og selv om hele landet var i sjokk,
våknet nordmenn opp til at tyske soldater marsjerte nedover Karl
Johans gate. Og selv om hele landet var i sjokk, var det kanskje noen som var mer redde enn andre.
– Det hadde også kommet en del jødiske flyktninger til Norge fra Tyskland før krigen, og de var nok mer pessimistiske om hva som ventet, sier historiker Mats Tangestuen , som er faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo.
Flere i den norske motstandsbevegelsen ble fengslet i de fryktede lokalene i Møllergata 19 under krigen. Foto: Nerlien / Oslo byarkiv
Mats Tangestuen
Flere jødiske forretninger i Norge ble utsatt for hærverk. Tegningen er en propagandaplakat som viser en mann med karikerte jødiske trekk, og er laget som en advarsel mot å høre på utenlandsk radio. Foto: NTBs krigsarkiv
Også Harry mistet sjansen til å gjøre det han elsket. Braude-flokkens yngstemann var en lovende skuespiller og hadde høstet ros for rollen som Doffen i storfilmen «De vergeløse» fra 1939. Men som jøde fikk han ikke lenger roller på verken teater eller i film, og i 1941 mistet alle jødiske artister arbeidstillatelsen.
For pappa Benzel ble livsgrunnlaget også borte. Han hadde i flere år vært slakter for Det Mosaiske Trossamfunn. Da tyskerne forbød import av kosher-mat fra Sverige var det ikke mulig for ham å fortsette, og Benzel ble i stedet skraphandler.
Charles Braude skulle egentlig bokse i OL i 1940, men utbruddet av 2. Verdenskrig knuste drømmen.
Foto: Agnete Brun / Fantefilm
Det tok bare en måneds tid fra okkupasjonen var et faktum til det første tiltaket i okkuperte Norge ble rettet mot jødene. I mai 1940 ble alle radioer fra jødiske hjem beordret inndratt, ett år før resten av befolkningen ble tvunget til det samme.
– En grunn var at tyskerne ville isolere jødene for omverdenen, men det var også fordi de trodde at der det fantes jøder, fantes det også motstand. Det kan være vanskelig for oss å forstå i dag, men dette trodde de faktisk på, sier Tangestuen.
Samtidig ble norske aviser «nazifisert», og uten radio ble tilgangen til en fri presse i utlandet borte.
Mens Helene kom seg i sikkerhet, fortsatte resten av familien livet så godt de kunne tilbake i Oslo. Men som
norske jøder møtte Benzel, Sara, Isak, Charles og Harry alle store utfordringer i årens som fulgte.
Charles hadde lenge vært en av Norges aller beste boksere. Da krigen brøt ut høsten 1939 ble sommer-OL avlyst, noe Charles ville vært selvskreven for. Og da okkupasjonen av Norge var et faktum, ble boksehallen Charles trente i stengt av nazistene fordi klubben hans var tilknyttet arbeiderbevegelsen.
Mens Helene kom seg i sikkerhet, fortsatte resten av familien livet
så godt de kunne tilbake i Oslo. Men som norske jøder møtte Benzel, Sara, Isak, Charles og Harry alle store utfordringer i årens som fulgte.
Charles hadde lenge vært en av Norges aller beste boksere. Da krigen brøt ut høsten 1939 ble sommer-OL avlyst, noe Charles ville vært selvskreven for. Og da okkupasjonen av Norge var et faktum, ble boksehallen Charles trente i stengt av nazistene fordi klubben hans var tilknyttet arbeiderbevegelsen.
Men Charles og Isak godtok ikke nazistenes og den norske kollaboratørregjeringens regler uten videre, og som mange andre jøder i
Norge meldte de to seg til tjeneste for Hjemmefronten.
Flere som ble tatt for å dele ut aviser, endte opp i de fryktede avhørslokalene i Møllergata 19 .
I kalde betongceller brukte det norske statspolitiet groteske virkemidler som slag, spark, trukne fingernegler og vanntortur for å få ofrene til å tilstå. Målet var å få de mistenkte til å angi andre, uansett om de hadde gjort noe eller ikke.
Men Charles og Isak godtok ikke nazistenes og den norske
kollaboratørregjeringens regler uten videre, og som mange andre jøder i Norge meldte de to seg til tjeneste for Hjemmefronten.
Flere som ble tatt for å dele ut aviser, endte opp i de fryktede avhørslokalene i Møllergata 19 .
I kalde betongceller brukte det norske statspolitiet groteske virkemidler som slag, spark, trukne fingernegler og vanntortur for å få mistenkte til å tilstå - uansett hva de hadde gjort eller ikke gjort, og ikke minst angi medsammensvorne.
– Hvordan tyskerne «ufarliggjorde» tiltaket viser hvor godt de hadde forstått psykologien. Formuleringen var veldig tilslørt, og annonsen sto sammen med helt vanlig reklame, rubrikker for kjøp og salg og kontaktannonser, sier Tangestuen.
Hos politiet tvinges norske jøder til å stå i kø og vente på at en funksjonær skal stemple en rød «J» i legitimasjonen deres.
I flere land i nazi-okkuperte Europa har jødene blitt merket med en gul davidsstjerne på jakken. Med en «J» i legitimasjonen blir de skilt ut fra resten av befolkningen i Norge også.
I tillegg vil norske NS-myndigheter vite mer om Norges jøder. Hvor bor de? Hva jobber de med? Hva slags verdier besitter de?
Samme dag som norske aviser annonserer at norske jøder må få merket legitimasjonen sin med en rød «J», holder nazi-toppene Reinhard Heydrich og Adolf Eichmann en konferanse i Wannsee utenfor Berlin.
Her blir den vanvittige planen om den «endelige løsningen» videreformidlet til en liten krets i det tyske regimet: Nazistene planlegger nå å utrydde Europas 11 millioner jøder.
JEG ER FØDT I NORGE
I Braude-familien virker det som om de reagerer litt forskjellig. Charles skriver svarene selv, og er den første i familien som sender inn.
Sara fyller ut sitt eget skjema, og også Benzels og Harrys. Isak er tydelig irritert over å bli bedt om å oppgi personlig opplysninger og skriver svarene i sinte blokkbokstaver.
På spørsmålet «Når kom du til Norge?» svarer Isak:
blir situasjonen brått forverret for Norges jødiske befolkning. Det tyske sikkerhetspolitiet krever en kartlegging
av norske jøder. I en helt vanlig avisannonse tvinges jødene til å møte opp ved sitt lokale politikammer.
På deres lokale politistasjon ble norske jøders legitimasjon stemplet med en rød «J» for å skille dem fra resten av befolkningen.
Foto: Agnete Brun / Fantefilm
blir situasjonen brått forverret for Norges jødiske befolkning. Det
tyske sikkerhetspolitiet krever en kartlegging av norske jøder. I en helt vanlig avisannonse tvinges jødene til å møte opp ved sitt lokale politikammer.
blir en skjebnesvanger dag for norske jøder. Da blir alle menn over 15 år arrestert, og i morgentimene kommer
politiet og henter Benzel, Isak, Charles og Harry i deres hjem på Grünerløkka.
Benzel, som hadde flyktet fra jødeforfølgelsen i Litauen som ung mann, hadde kanskje alltid fryktet at antisemittismen han opplevde i hjemlandet ville følge ham.
I konsentrasjonsleiren på Berg blir Benzel, Isak, Charles, Harry og de mange andre innsatte møtt av en brutal hverdag.
Noen av vokterne hadde kjempet på Østfronten for nazistene, der de har lært å behandle jødene som undermennesker.
– De hadde selvfølgelig blitt eksponert for brutalitet overfor jøder, men også flere av de unge som ikke hadde deltatt i strid var ekstremt voldelige. En norsk 18-åring ble faktisk av de overlevende beskrevet som den mest brutale vakten, sier Tangestuen.
Martin Meholm, som gikk bort i 2018, var den siste gjenlevende som satt fanget på Berg sammen med mennene i Braude-familien.
– Vi ble tvunget til å stå og skrike «Jeg er jøde! Jeg har skyld i krigen. Det er vi som har satt i gang krigen». Der måtte vi stå helt til vi stupte, fortalte Meholm i et intervju som ble gjort for noen år siden.
Det var bare noen iskalde brakker uten noen form for varme eller madrasser i leiren da mennene ankom. Den lille maten fangene fikk var bedervet, og mange ble syke.
Dagene besto av beinhardt arbeid fra 07:30 til 20:30, syv dager i uken uansett vær og temperatur.
De elendige forholdene til tross, etter noen uker hadde fangene selv klart å innføre en viss orden i leiren. Flere, blant andre Charles, var håndverkere av yrke, og de hadde klart å lage vannrør og pipeløp, samt satt opp et kjøkken.
26. oktober ble norske jødiske menn over 15 år arrestert. Charles Braude og de andre mennene i familien ble hentet fra hjemmet sitt på Grünerløkka.
Noen av dem ser koner, mødre og barn, som i morgentimene har blitt arrestert og fraktet til havnen i taxi. Jøder fra hele landet har blitt pågrepet og tatt med til Oslo. Foran dem ligger et skip og venter. Noen av dem legger kanskje også merke til båtens navn. Donau.
Hva er det egentlig som skjer?
Mennene som har vært fanget på Berg i en måned, går ut av togvognene som like før har trillet inn på kaien i Oslo.
I filmen, som er basert på Marte Michelets bok med samme navn, følger vi familien Braude, en helt vanlig norsk familie på Grünerløkka, bestående av foreldrene Benzel og Sara , og barna Helene , Isak , Charles og Harry .
Braude-familien led samme skjebne som flere hundre andre norsk-jødiske familier, som under Holocaust ble helt eller delvis utslettet.
Høsten 1942 og tidlig i 1943 ble totalt 773 norske jøder sendt til tyske dødsleirer.
Da hele verden feiret at krigen var over etter seks lange år, var 735 av de utsendte norske jødene døde. Bare 38 av dem var fortsatt i live. Den yngste som ble sendt i døden var et lite spedbarn, den eldste en mann på 81 år.
Premiere 25. desember. Kjøp billett her.
I den nye filmen «Den største forbrytelsen» skildres deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig, et av norsk histories mørkeste kapitler.
I den nye filmen «Den største forbrytelsen» skildres deportasjonen av norske jøder under 2. verdenskrig, et av norsk histories mørkeste kapitler.
Foto: Agnete Brun / Fantefilm
– Vi ble tvunget til å stå og skrike «Jeg er jøde! Jeg har skyld i krigen. Det er vi som har satt i gang krigen». Der måtte vi stå helt til vi stupte, fortalte Meholm i et intervju som ble gjort for noen år siden.
Det var bare noen iskalde brakker uten noen form for varme eller madrasser i leiren da mennene ankom. Den lille maten fangene fikk var bedervet, og mange ble syke.
Dagene besto av beinhardt arbeid fra 07:30 til 20:30, syv dager i uken uansett vær og temperatur.
De elendige forholdene til tross, etter noen uker hadde fangene selv klart å innføre en viss orden i leiren. Flere, blant andre Charles, var håndverkere av yrke, og de hadde klart å lage vannrør og pipeløp, samt satt opp et kjøkken.
I konsentrasjonsleiren på Berg blir Benzel, Isak, Charles, Harry og de mange andre innsatte møtt av en brutal hverdag.
Noen av vokterne hadde kjempet på Østfronten for nazistene, der de har lært å behandle jødene som undermennesker.
– De hadde selvfølgelig blitt eksponert for brutalitet overfor jøder, men også flere av de unge som ikke hadde deltatt i strid var ekstremt voldelige. En norsk 18-åring ble faktisk av de overlevende beskrevet som den mest brutale vakten, sier Tangestuen.
Martin Meholm, som gikk bort i 2018, var den siste gjenlevende som satt fanget på Berg sammen med mennene i Braude-familien.
Et vinterbilde fra Berg utenfor Tønsberg.
blir en skjebnesvanger dag for norske jøder. Da blir alle menn over 15 år arrestert, og i morgentimene kommer politiet og henter Benzel, Isak, Charles og Harry i deres hjem på Grünerløkka.
Mennene i Braude-familien, og flere hundre andre norske jøder, sendes til fangeleiren på Berg utenfor Tønsberg.
Benzel, som hadde flyktet fra jødeforfølgelsen i Litauen som ung mann, hadde kanskje alltid fryktet at antisemittismen han opplevde i hjemlandet ville følge ham.
I Midt-Norge hadde alle norske jødiske menn over 15 år blitt arrestert to uker tidligere, mens jødiske menn i Nord-Norge ble arrestert allerede sommeren 1941. Denne oktobermorgenen skjer det samme over resten av landet.
Som et varsel om hva det norske Quisling-regimet hadde begynt å planlegge, beslaglegges også all jødisk eiendom.
I tillegg må Sara og de andre norsk-jødiske kvinnene som er igjen alene melde seg daglig for politiet.
Men for Isak, Charles og Harry, som hadde vokst opp i en smeltedigel på Grünerløkka, må arrestasjonen ha kommet som et sjokk.
Foto: Karl Erik Brøndbo / Fantefilm
blir en skjebnesvanger dag for norske jøder. Da blir alle menn over 15 år arrestert, og i morgentimene kommer
politiet og henter Benzel, Isak, Charles og Harry i deres hjem på Grünerløkka.
Mennne i Braude-familien, og flere hundre andre norske jøder, sendes til fangeleiren på Berg utenfor Tønsberg.
Benzel, som hadde flyktet fra jødeforfølgelsen i Litauen som ung mann, hadde kanskje alltid fryktet at antisemittismen han opplevde i hjemlandet ville følge ham.
Fangene måtte selv bygge leiren. De måtte jobbe svært lange dager og fikk lite mat. På bildet er norske jødiske fanger oppstilt. Begge foto: Interessegruppen Berg interneringsleir
– Da mennene gikk ut av togvognene og så at kvinnene og barna også hadde blitt arrestert, var det et voldsomt og uventet sjokk, forteller Tangestuen.
Samtidig satt Braude-familiens eldste barn, Helene, med barnet hun og ektemannen hadde fått som flyktninger i Sverige, uvitende om tragedien som var i ferd med å utspille seg i hjemlandet.
Alle de innsatte i konsentrasjonsleiren jages ut av brakkene og stilles opp i rekker. De fleste, blant andre Benzel, Isak og Harry, blir beordret til å marsjere ned til toglinja like ved og settes i vogner som skal bringe dem til Oslo.
I Oslo kjører byens taxier rundt med norsk politi, som tvinger kvinner og barn ut av hjemmene sine og ned på kaia. Lignende scener utspiller seg over hele landet i en stor politiaksjon.
I en av drosjene som triller inn på kaia, sitter Sara. Kanskje fikk hun et glimt av ektemannen og to av sønnene sine før hun ble stuet inn i delen av Donau der kvinnene måtte oppholde seg?
Charles og noen få andre jødiske menn får derimot beskjed om å returnere til brakkene. Siden de har norske koner, eller er «gift arisk», blir livene deres spart.
Denne morgenen blir siste gang Charles får se faren og brødrene sine.
For familien Braude ble dagene i slutten av november 1942 like grusomme som for mange andre norsk-jødiske familier.
Foto: Agnete Brun / Fantefilm
Donau forlot Oslo med 532 jøder om bord. Alle deporterte ble sendt til en nærmest sikker død i utryddelsesleiren Auschwitz.
Benzel og Sara ble, som alle eldre og barn under 16 år, drept i gasskammeret nærmest umiddelbart etter at de ankom leiren. Også de aller fleste kvinner møtte samme skjebne
For Isak og Harry ventet brutalt tvangsarbeid i en av satellittleirene til Auschwitz. Isak døde noen uker senere, 7. januar 1943, 28 år gammel. Vi vet ikke sikkert når Harry mistet livet, men sannsynligvis døde han i løpet av 1943, 23 eller 24 år gammel.
Rundt 100 av jødene som overlevde hadde flyktet fra Norge da krigen brøt ut, mens de fleste som unnslapp klarte å rømme i hektiske morgentimer før politiet kom på døren 26. november.
Og for Charles og noen få andre ventet flere år i fangenskap i konsentrasjonsleiren på Berg, uten at de fikk vite hva som hadde skjedd med deres kjære.
De fikk alle sin skjebne beseglet av det faktum at de var jøder.
Kilder: «Den største forbrytelsen» av Marte Michelet, Jødisk Museum, Holocaust i Norge av Bjarte Bruland, Store norske leksikon, Vestfoldmuseene, Oslo byarkiv, Oslo Museum, Interessegruppen Berg interneringsleir, NTBs krigsarkiv.
Alle de innsatte i konsentrasjonsleiren jages ut av brakkene og stilles opp i rekker. De fleste, blant andre Benzel, Isak og Harry,
blir beordret til å marsjere ned til toglinja like ved og settes i vogner som skal bringe dem til Oslo.
Charles og noen få andre jødiske menn får derimot beskjed om å returnere til brakkene. Siden de har norske koner, eller er «gift arisk», blir livene deres spart.
Denne morgenen blir siste gang Charles får se faren og brødrene sine.
I Oslo kjører byens taxier rundt med norsk politi, som tvinger kvinner og barn ut av hjemmene sine og ned på kaia. Lignende scener utspiller seg over hele landet i en stor politiaksjon.
I en av drosjene som triller inn på kaia, sitter Sara. Kanskje fikk hun et glimt av ektemannen og to av sønnene sine før hun ble stuet inn i delen av Donau der kvinnene måtte oppholde seg?
«Den største forbrytelsen» er en storslått og dramatisk film basert på virkelige hendelser som strekker seg fra 30-tallet til fredsdagene i 1945.
Det finnes mange sterke og viktige fortellinger om de norske jødenes skjebne under den andre verdenskrig. Både blant de 738 som ble drept i tyske dødsleirer og blant de omlag 1.200 som i løpet av krigen klarte å flykte til Sverige.
I «Den største forbrytelsen» er det familien Braude som står i sentrum for handlingen.
DEN STØRSTE FORBRYTELSEN KAN DU NÅ KJØPE DIGITALT OG SE HJEMME
En som også var til stede på kaia denne dagen, var politiinspektør Knut Rød. Han sto for planleggingen og gjennomføringen av deportasjonen av Norges jødiske befolkning, på ordre fra Statspolitiets leder, Karl A. Marthinsen.