Nesten åtte av ti nordmenn eier sin egen bolig, og flertallet bor i en enebolig. Og hele 90 prosent blir definert som at de bor «romslig, med mange rom og kvadratmeter».

Det er flest eneboliger i Akershus og Rogaland, men andelen som bor i enebolig er størst i Sogn og Fjordane samt i Oppland fylke. I andre delen av skalaen finner vi Oslo, i hovedstaden bor kun 6,5 av husholdningene i enebolig.

Aust-Agder er fylket der andelen husholdninger i tomannsbolig og rekkehus er lavest. Oslo er eneste fylke der flertallet bor i boligblokk.

*Rekkehus omfatter også kjedehus og andre småhus.

Leserne våre liker å lese om hvordan folk bor, og ulike måter å bo på. Hver uke året rundt besøker vi folks hus og hytter på våre boligsider.

Her er et utvalg av de reportasjene leserne leste mest:

Mikrohus-trenden kommer

Sonja Sveum Toen og Dag Robert Gjelsvik er svært fornøyd med livsendringene og sitt nye, lille hus. Det er kanskje ikke så rart Olivias hjem har tatt av på Instagram
Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

I vår besøkte vi Sonja Sveum Toen og Dag Robert Gjelsvik, som i 2014 tok et oppgjør med de stressende livene de levde. Nå prøver de å leve av å lage mikrohus. Huset de selv bor i måler tre meter i bredden og 11,70 meter i lengden, og kostet ca. 400.000 kroner å bygge.

– Vi ønsker å vise at det er kvalitet i å bo lite, sier Toen.

Fokuset på å bo mindre har økt de siste ti årene, særlig etter finanskrisen. Men «compact living» er noe som også har spredt seg til andre land, også Norge. Eneboliger på under 100 kvadratmeter selges i Oslo-området, og flere mener at det blir vanligere med små hus fordi boligprisene har økt så mye i sentrale strøk.

– Jeg får en helt egen ro med en gang jeg går ut av bilen, kjenner den friske luften og ser utsikten. Jeg stortrives på hytta, sier Randi Moseid.
Heida Gudmundsdottir

En drømmehytte på 42 kvadrat

Å klare seg på færre kvadratmeter på hytta i fjellheimen, er noe leserne våre ville lese om. Tidligere i år skrev vi om Randi Moseid, som eier en hytte på 42 kvadrat i Berdalsbru, 15 minutter sør for Hovden i Aust-Agder.

Randi er opptatt av at hun skal klare det meste selv på hytta, så med egen motorsag feller hun trær og hugger ved selv.

– Det har vært litt av greia for meg, at jeg ikke skal behøve å ha hjelp til alt mulig. Det er gøy å kunne fikse det meste selv, og jeg liker å ha noe å holde på med her oppe.

Siden det ikke er innlagt vann på hytta må hun også frakte med seg vann. Men for 37-åringen er ikke det noe problem. Det er faktisk noe av sjarmen.

Reinsdyrskinn i stolen og fyr i bålpannen – sånn ser det ut egentlig både sommer og vinter utenfor den lille hytta i Bøgrend. Fra mai har Ann Kristin og Jahn Christian Ulrichsen bilvei til døren, på vinterstid må de bruke ski eller truger for å komme frem.
Irene Jacobsen

Hytta er «kun» 20 kvadrat: – Folk tar til tårene når de kommer hit

Også Ann Kristin Flaaten Ulrichsen liker seg på færre kvadrat. I Bøgrend, omtrent midt mellom Åmot og Vinje i Telemark, fant hun sitt hytteparadis.

Her er det rene Soria Moria-utsynet over fjell, dal og vidder.

– Hytta er kjempestor. Den har jo alt jeg trenger. Får jeg besøk legger jeg madrasser på gulvet, plasserer gjestene i hengekøyer i trærne, eller setter opp lavvoen som har plass til 30 stykk, sier hytteeieren.

Beate Simonstad fikk nok av det urbane bylivet og flyttet tilbake til hjembygda.
Jim Rune Bjorvand

Flyttet hjem igjen: – Et sted folk stort sett bare kjører forbi

Beate Simonstad er født og oppvokst på Longerak, en bygd ni mil nord for Kristiansand. Men hun har bodd i Sandefjord og Oslo det meste av sitt voksne liv.

For noen få år siden bestemte hun seg for å bytte ut storbyen med hjembygda.

– For meg var det helt naturlig å flytte tilbake. Jeg har bodd mange forskjellige steder og fått min dose storby.

For noen er drømmen å bo tett, og å dele grillpølsene med naboene. Beate drømte om fred og ro og mye natur.

– Jeg sto og rakte i hagen da det kom en minibuss med 15 arkitekter utenfor her, forteller Anke Pätsch. Siden hun og samboeren José Medrano og barna Airas og Navia flyttet i inn i Schuppen-huset i 2009, har de blitt vant til oppmerksomheten.
Andrea Gjestvang

Et annerledes hus

I Berlin besøkte vi familien Medrano/Pätsch, som bor i et hus som er blitt en turistattraksjon på grunn av den spesielle fasaden. Huset er dekket av såkalte shingler, keramikkplater med en håndlaget glatt overflate. Og det stopper ikke der, på den ene veggen er vinduene plassert slik at det ligner et ansikt.

Ifølge arkitektmagasinet Dezeen er bruk av shingles i bygg og boliger en økende trend.

Gråblå fargetoner preger interiøret hjemme hos Camilla Wiermyhr. – Jeg ville skape litt hotellfølelse. Og med et så moderne og minimalistisk bygg ønsket vi en varm og lun innredning.
Gorm Kallestad / NTB scanpix

Solgte alle møblene for å få hotellfølelsen hjemme

Camilla Wiermyhr og familien bor i en nybygd tomannsbolig i Bærum utenfor Oslo. De har innredet med dype sofaseter i mørkeblått og grått, svarte bord, masse store puter, pledd, tykke silkegardiner, store lykter og blomsterpotter i gull og kobber. Ønsket er å skape hotellfølelse hjemme.

Familien solgte absolutt alle møblene fra det forrige huset sitt, unntatt spisestuebordet. Det ble sendt til møbelsnekker for å slipes ned og beiset svart.

SPEKTAKULÆRT: Både huset og havutsikten gjør eiendommen til Lidun Hareide spesiell. Det mørke glassfeltet til høyre er en del av solfangeranlegget der slynger med vann blir varmet opp.
Jørn-Arne Tomasgard

Utsikten fra dette huset kan slå pusten ut av deg. Eieren kaller det verdens vakreste tomt.

Det er særlig to ting som gjør huset på Flø utenfor Ulsteinvik spesielt: Systemene for fornybar energi og den universelle utformingen.

Men huset er også fullt av finesser skapt og satt sammen på en meget målbevisst måte av hun som skal bo her. Alt fra vind til sol, miljø og bærekraft er tatt hensyn til.

Solfangere, solceller og et bevisst forhold til solinnstråling skal sørge for at huset er selvforsynt med energi.

– Jeg har gått rundt på tomten med kompass for å studere retningene. Hvor kommer vinden fra, hvor står solen? Her blåser det nesten alltid. Ved hjelp av vinkler på bygget har arkitekten skapt lune kråer. Noe jeg har lagt vekt på er at man skal se havet fra alle rom. Solinnstrålingen utnyttes maksimalt, sier Lidun Hareide.

Wille og My åpnet pensjonat i det nedlagte meieriet i Jondal i Hardanger. Nå håper de å tiltrekke seg både skientusiaster, vanlige turister og bedrifter som vil ha konferanser.
Jan M. Lillebø

– Det var kjærlighet ved første blikk. Vi tenkte at «her burde vi bo».

Tilfeldighetene gjorde at ekstremskistjernen Wille Lindberg og kjæresten My Enevi kom over det forlatte huset i Jondal i Hardanger tidligere i år. Nå har de laget et hjem av det gamle meieriet, og vil lage et overnattingssted for turister og andre ekstremsportutøvere.

– Det er jo litt overgang å gå fra to millioner mennesker i Stockholm til 300 i Jondal. Men det har gått bra, sier Enevi.

Her er enda flere godt leste «hjemme-hos»-reportasjer:

Liker du å lese lignende reportasjer? Følg taggen «hjemme hos», den finner du nederst i saken.