Mange har meninger om disse, og det er nok naturlig at avdelingens ansatte vil falle i unåde hos en hel del mennesker. Denne delen av forvaltningen bestemmer tross alt om hyttedrømmen blir realisert, eller om utbyggeren får bygge en ny firemannsbolig på nabotomta, hvor det pleide å ligge en idyllisk eplehage.

Det handler om avgjørelser som har en direkte innvirkning på privatpersoners liv, så her må engasjement og følelser forventes.

Og alle kan nok være enige i viktigheten av at saksbehandlerne fører en ryddig og rettferdig praksis.

Det er innledningsvis lurt å huske på at saksbehandlerne på mange måter har sine hender bundet.

Disse skal forvalte flere politisk vedtatte lovverk, og skal ivareta interessene til både tiltakshaver, naboer og allmennheten for øvrig. I mange byggesaker skal det hentes inn uttalelser fra flere faginstanser, som for eksempel veivesenet, ingeniørvesenet, parkvesenet, antikvariske myndigheter, fylkesmannens miljøvernavdeling for å nevne noen.

Disse ulike instansene ivaretar sine spesifikke interesseområder, og kommunen er lovpålagt å tillegge deres uttalelser en rimelig grad av vekt i sin saksbehandling.

Mange saksbehandlere kan selv synes at deler av lovverket er tungvint eller til og med urimelig.

Selv om de har anledning til å bruke en rimelig grad av skjønn, er også anledningen til slik skjønnsbruk regulert, blant annet av forvaltningsloven og prinsipper for god forvaltningsskikk.

Selv om saksbehandler personlig er enig i dine fornufts- eller følelsesargumenter, så er deres oppgave fortsatt å forvalte lovverket, slik det er per i dag.

Vedtakene de fatter skal være hjemlet i lov, og skal kunne stå seg for eksempel ved Fylkesmannens gjennomgang i en klagesak.

Når man som privatperson ønsker å få en byggetillatelse, er man ofte svært opptatt av likebehandling.

Det er som regel slik at man vet om noen som har fått lov til å bygge noe lignende, eller til og med mye større. Kanskje naboen over gata fikk en byggetillatelse for kort tid siden?

Men er det egentlig slik at dette skal sikre deg en godkjenning, eller at det vil være en urimelig forskjellsbehandling om ikke utfallet i din byggesak også blir positivt? Retten til likebehandling er et ulovfestet, men like fullt viktig prinsipp i forvaltningen.

Det kan imidlertid være vanskelig å se når dette egentlig kommer til direkte anvendelse.

Dette krever nemlig en stor grad av likhet, både i en rekke forutsetninger og i selve tiltaket.

Om naboens store, nye garasje ble bygget på areal regulert til boligformål, vil for eksempel ikke dette ha noen presedensvirkning for din lille hagestue som du ønsker å bygge på et areal med et annet formål i reguleringsplanen.

Et annet eksempel kan være at det blir bygget flere nye hytter i hundremetersbeltet mot sjøen, ved at det blir laget en reguleringsplan som legger til rette for dette.

Når du da ønsker et dispensasjonsavhengig tilbygg på din uregulerte hyttetomt like ved, så vil dette juridisk sett være en helt annen type sak.

De nye hyttene noen meter unna vil faktisk ikke gi saksbehandler anledning til å godkjenne din sak begrunnet med presedens.

Kommunen skal videre vurdere tiltakenes påvirkning på en rekke andre forhold, som kan være ulike i alle saker, selv der selve byggetiltaket er relativt likt.

Forskjellsbehandling er ikke ulovlig, det ligger egentlig litt i saksbehandlingens natur å forskjellsbehandle. Men forskjellsbehandlingen skal være saklig i henhold til lov.

Dersom du mener at vedtaket ditt er urimelig, eller at naboen ikke burde fått lov til å bygge den store garasjen sin, så finnes det bedre muligheter enn å ringe til saksbehandler og kjefte ham eller henne huden full.

Som ansvarlig søker er vi med jevne mellomrom uenige med kommunens vurderinger, og påklager ofte flere vedtak i løpet av et vanlig år, på oppdrag fra våre kunder.

Alle parter som har fått sine interesser berørt av et vedtak, har nemlig klagerett i henhold til Forvaltningsloven.

Alle enkeltvedtak kan påklages, og vedtaksbrevet fra kommunen skal inneholde informasjon om framgangsmåte og frister. Skriv et velbegrunnet klagebrev, legg ved eventuell dokumentasjon, og send til kommunen innen fristen som er angitt.

Dersom kommunen ikke gir deg medhold i klagen, så vil denne bli behandlet av fylkesmannen som klageinstans.

Fylkesmannens ansatte er ikke de kommunale saksbehandlernes kollegaer, og i en klagesak vil kommunens vedtak gjennomgås med lupe og kritisk blikk, av personell med juridisk kompetanse.

Hvert år oppheves faktisk en rekke kommunale vedtak gjennom slik klagebehandling. Når fylkesmannen fatter et vedtak i klagesaken, vil dette som regel være endelig og ikke kunne påklages igjen.

Det er derfor vesentlig at man benytter klagemuligheten sin godt, og det kan være en god idé å få profesjonell bistand til å formulere en god klage.

Et offentlig byråkrati består av mennesker, og det vil derfor alltid kunne forekomme feil og uheldige vurderinger.

Men alt i alt så er byggesaksprosesser relativt transparente, og systemet er lagt opp slik at man som involvert eller berørt part er relativt godt ivaretatt, dersom man setter seg inn i sine muligheter og benytter dem riktig.